Det er 2013 og på bunnen av samfunnspyramiden våkner Hillevågsgjengen med tørre lepper, paranoia og svineinfluensa.
Kjeltringene fra verdens rikeste by trodde de hadde lagt det verste bak seg, men nå slår de øynene opp bare for å se at de har den bratteste bakken foran seg: Jan Inge, Cecilie og Rudi står til hårfestet i stress og til brystet i blod.
Men verst av alt, det har begynt å krakelere på innsiden av Jan Inge.
Hva er det som knitrer i hodet til Videogutten? Hva er det med disse stemmene han har begynt å høre? Hva er det som har begynt å stige opp fra den misfargede fortiden? Og hvorfor hører han et fremmed navn bli hvisket i mørket?
Fred være med deg, kjære leser, for dette lukter multiple diagnoser.
Det ruller mot undergang og fryktelig befrielse når Tore Renberg løsner håndbrekket for det fjerde bindet i Teksas-serien.
Snakketøyet til Rudi er og blir legendarisk. Jeg digger de usminkede, overraskende og hysteriske dialogene (og monologene) i Renbergs tekster. Gode, selvdestruktive og ekte karakterer. I denne synes jeg det var noen karakterbrister jeg ikke hang helt med på, men alt i alt en ubderholdende bok fylt med herlig galskap.
For første gang er jeg skuffet over en bok fra Tore Renberg. Innblanding av en annen personlighet med en grotesk avslutning gjør at jeg ikke helt klarer å la meg begeistre slik som jeg har gjort tidligere. Jeg trenger en pause før jeg gir meg i kast med en ny bok i serien.
Jeg er litt lei denne bokserien. Ikke fordi det er dårlig men fordi det ikke er så interessant. I denne boken blir fortiden nøstet litt i, samtidig settes det åpenbart opp for en neste bok. Kvinnekarakterene er skuffende, og er stort sett enten sjalu, kåte eller begge deler.
Tore Renberg maler videre med de fargene han har etablert i sitt teksas-univers. Her har han et knippe figurer som jeg tror han trives godt med. Det er en gjeng som er utenfor samfunnet og er best på nettopp det.
Karakterene fremstår (fortsatt) som noe karikerte, som på det og vis er en del av universet. Det skal være på komisk, vanvittig, men akkurat innafor det man kan tenke seg at er et realistiskt hendelsesforløp. Det synes jeg Renberg klarer å holde seg innenfor.
Mitt problem med boka, er at den ikke tar det videre godt nok. Vi kjenner karakterene gjennom tre tidligere bøker. De surrer det til som vanlig og lander på at den skapte familien i Hillevåg er og blir det viktigste. Noe karakterutvikling skjer, og noe bakhistorie kommer frem. Men jeg opplever det som litt tynt til å bruke nesten 600 sider på.
I sin helhet er det en godt underholdene bok, som alene står som en grei lesning. Rystende, vulgær, brutal og grufull, men en god historie. Ser man den sammen med de foregående bøkene kommer den frem som lite innholdsrik. Det er som en episode i en tv-serie som brukes på tilbakeblikk. Det blir ingen fremgang.
This entire review has been hidden because of spoilers.
Texasserien til Tore Renberg er rett og slett en utrolig morsom kvartett som alle burde lese! Når jeg leser disse bøkene opplever jeg alt på en gang: glede, sorg, latter, ubehag, avsky, forvirring, medfølelse, sinne - osv!Hillevågsgjengens tragikomiske univers er noe helt for seg selv, gled dere!!!
Crazy gang. Nesten inngripende siste del, med et visst alvor i en nokså absurd verden. Anbefales for de som har sett og de som ikke har sett noen skyggesider av oljå. Spent på fortsettelsen!
What is it about Tore Renberg? It keeps amazing me how he can give me excellent reading experience after excellent reading experience! With Assalamu Alaikum he has done it again and the only thing that upsets me is the thought of how long I have to wait for the next book. We are back in 2013 and we are back in Hillevåg. We pick up right where the last book left of and we are thrown right back into the crazy lives of our favorite career criminals, Jan Inge, Rudi and Cecilie. Things are stirred up my Jani and Cecilie’s father returning to Stavanger at the same time as the murders from the other books are hunting Jan Inge. He also wants to get rid of the 15kg of heroin that’s stashed in the basement. But at the same time as all these things are happening around them, even stranger things are happening inside Jan Inge. Renberg uses the same formula as always with these books. We get short chapters that shift between the many characters and side characters in the story. He has an amazing way of making me feel like I am really inside each person’s head. But in this book the story teller also makes a couple of appearances. I wasn’t sure about it at first but I end up feeling like it’s necessary in a few of the scenes and it also brings us as the readers into the story and it makes me reflect on how my own life is so far removed from the ones these characters are living. It provides an extra perspective on society and how we can live so close to other people but also so far removed from them. I can’t wait for the next book in this series and to spend some more time with these interesting and complex people.
Tore Renberg skriver godt, men i denne boka synes jeg det blir litt for mye prat og litt for lite egentlig handling. Den faller derfor litt gjennom sammenliknet med de andre bøkene i denne serien. Men for all del; det er mange gode partier i boka - men den kunne med fordel vært strammere redigert.
Kanskje las eg bok tre litt for tett opp til denne, for no kjente eg at det vart litt overload av dette koko-universet for min del. Litt for heseblesende, og litt for mange karakterar som snakkar det identiske og typisk masete språket.
Denne får 4,5 stjerner. Smerter litt å ikke gi full score, men noe av det Jan Inge/Ibrahim-greiene ble bare for svevende innimellom. Tore skriver helt fantastisk som vanlig og her går det unna på alle kanter. Men altså. Den slutten der? Håper for guds skyld det kommer en siste bok etter denne, for jeg takler ikke at så mye henger i løse lufta. Renberg holder oss virkelig på pinebenken
Unikt glad for at jeg valgte å høre denne som lydbok, lest inn av forfatteren selv. Jeg var allerede blitt litt glad i noen av karakterene. Men nå er jeg helt sikker på at min nyeste plante blir døpt Rudy! Skikkelig guttebok. Flere spennende vendinger å dra på smilebådet av. En verdig slutt på en litt artig serie! Den arven altså…
For en grand finale på denne serien. Alt går skeis, selvsagt, på en måte som gjør at humringen fra de tidligere bøkene setter seg litt på tvers i halsen. Og en slutt som gjør at det er mulig å se for seg lys i tunnelen. Det blir toppscore.
Fryktelig treig midtdel med mye skriv om folk som ikke trengte å være med. Lange tanke-tekster. Men det tok seg opp og slutten var tragisk, trist og tanketung. Kommer det en bok til???
En verdig avslutning. Hvis det blir det da. Her er det mer fokus på det psykologiske og mentale. Samtidig trekkes fortida tydeligere inn. Jeg likte denne ganske godt. Man blir jo glad i disse gærningene i Hillevågsgjengen.
Renberg imponerer, men ikke på like høyt nivå som de andre bøkene i serien.. Likevel elsket jeg boken og serien i sin helhet. Håper dette ikke er slutten for Hillevågsgjengen🥺