Hvis jeg faller

by Jan Grue

Tidvis glemmer jeg at jeg er funksjonshemmet. Jeg kan hvile i et jeg, i en kropp, som bare er meg. Men verden glemmer aldri. Den bare venter på en god anledning til å gi meg en påminnelse.

Hvis jeg faller er en utforskning av den særlige sårbarheten som følger med kronisk sykdom og funksjonshemning. I denne beretningen undersøker Jan Grue, med fundament i eget liv og egne erfaringer, hvordan samfunnet møter denne sårbarheten med et krav om usynlig arbeid - om at den som har kroppslige utfordringer må anstrenge seg desto hardere, må jobbe desto mer, for å bli godtatt som et fullverdig menneske.

Genres: Nonfiction, Biography Memoir, Biography

182 pages, ebook

First published August 13, 2021

About the author

Author and academic.

My work deals first of all with embodiment - with what it means to be a body in an endlessly complex world. I've worked in various genres, combining literary exploration and elements of science fiction and speculative fiction, publishing five short story collections, a novel, and several children's books.

My book of autobiographical non-fiction, I Live a Life Like Yours, was first published in Norwegian in 2018. “The book will, in all likelihood, linger as a mile stone signifying that a new maturity is reaching autobiographical literature in Norwegian non-fiction,” wrote Morgenbladet’s Ane Farsethås. Dagbladet’s reviewer called the book ”a literary masterpiece that I recommend in the strongest terms!”, giving the book five stars. The book went on to win the Literary Critics’ Award and has been nominated to the Nordic Council’s Literature Prize – as the first Norwegian non-fiction book in 50 years. The English translation, published by Farrar, Straus and Giroux, will be available in August, 2021.

Reviews

[John Hatley · Rating 4 out of 5]

This is another excellent book by Jan Grue. It is autobiographical and tells of the hidden or invisible work that must be done by millions of people with "disabilities" but goes completely unnoticed by all but a few. In order to succeed, they must work many times harder and longer than we can ever imagine. It should be read by everyone of us who wants better to understand them and break down the barriers of prejudice that exist. If only the world could learn to think and act in terms of we !

[Mads]

Jeg har svært ved at udtrykke, hvor vigtig læsning Jan Grues “Hvis jeg faller”, har været for mig. Den handler om livet som funktionshæmmet. Selvom vores kroppe og diagnoser er vidt forskellige; at Jan sidder i kørestol og jeg går med rollator, så er der virkelig meget, jeg kan genkende ved mig selv i de to bøger. Det er det vilde ved litteratur. Samtidig mærker jeg, at jeg er begyndt at søge et fællesskab, som jeg i mange år har følt et ubehag ved, og som jeg jeg derfor har forsøgt at distancere mig fra.

Jeg husker, at jeg, indtil slutningen af gymnasiet, insisterede på, at jeg ikke kunne huske, hvad min diagnose (Cerebral parese) var. Så var det jo som om, at den ikke fandtes. Det er nemt nok, når man er i starten af tyverne, men det er ikke holdbart i længden.

[Runa · Rating 5 out of 5]

(4,5) Handle kort sagt, og direkte, om det ekstra arbeidet, sosialt og fysisk, som e felles for alle med funksjonshemmingar. Familielikhet (bra begrep imo), tilhørighet og representasjon. (får minus ei halv stjerna pga covid og California) det funke egentligt som ein bra rammefortelling te detta "akademiske memoaret" men eg e så lei av begge dei to tingene at det påvirka lesingen min litt negativt)

[Simen Gunerius Jørgensen · Rating 5 out of 5]

Hvordan manøvrere gjennom livet når man er født med en sjelden muskelsykdom …
Jan Grue er ph.d i lingvistikk og professor ved Universitetet i Oslo.
I 2018 utga han boka «Jeg lever et liv som ligner deres»
Han ble tildelt Kritikerprisen og nominert til Nordisk Råds Litteraturpris.

Jeg har nettopp lest hans seneste bok «Hvis jeg faller»
I 2021 ble han tildelt P.O. Enquist-prisen. En av Nordens mest prestisjefylte litterære priser.

Har man en kroppslig utfordring, en sårbar kropp må man anstrenge seg desto mer for å bli godtatt som et fullverdig menneske.
Resultatet av anstrengelsen er intet mindre enn en intellektuell og litterær prestasjon. Tilbake sitter jeg, leseren med foldede hender og sier takk.

[Astrid Olsen · Rating 5 out of 5]

En fantastisk bok! Jan Grue skriver utrolig godt, som vanlig. Referanser til Birgit Skarstein og hans rolle i tv-serien Okkupert med gjennomtenkte detaljer. Han får til det mange forfattere prøver på, nemlig å skildre personlige opplevelser på en måte slik at de blir allmenne.

[Marlene Seljeskog Østebø · Rating 4 out of 5]

Ikke egentlig fan av å rate livsskriving, føles litt feil. Men denne tok opp masse perspektiver jeg ikke har tenkt over, - perspektiver en burde tenke over.

[Anne Marte Jordet Stensrud · Rating 4 out of 5]

Tankevekkende og godt formidlet. Jeg likte blandingen av filosofiske sitater og referanser til ekte personer (Roosevelt, Skarstein) og fiktive karakterer (eks. Fucking Åmål, De urolige, Dag Solstad sin romankarakter, om Jan sin rolle i «Okkupert»). Som med alle minoriteter, er det ikke likegyldig hvordan kulturen representerer funksjonshemmede. Det påvirker andres oppfatning og assosiasjoner - representasjon skaper verden.

De personlige beretningene om jobb, studier og familieliv veves dynamisk inn i de andre referansene. Her kommer man tett på livet til forfatteren. Etter å ha lest boka, tolker jeg usynlig arbeid som alt det man må gjøre for å fungere nokså normalt i hverdagen til tross for sine funksjonsnedsettelser. Hvem sitt ansvar er det at samfunnet er/ikke er innrettet slik at alle kan manøvrere mest mulig sømløst i det? Hvor mye skal andre (de hjelpende) anstrenge seg? Hvor mye skal den det gjelder (den som trenger hjelp) anstrenge seg? Usynlig arbeid er også jobben med å representere sin «gruppe» og ta kampene på vegne av flere. Kjempe for hva symbolene (rullestol) skal bety. Her er det mye byråkrati å forsere, noe folk flest slipper å anstrenge seg for. Det synlige arbeidet er det lønnende, det som anerkjennes og er inntektsgivende/produserende - og for Jan krever det mye usynlig arbeid for å gjøre det synlige arbeidet. Samtidig reflekteres det godt og nyansert ved å anerkjenne f.eks. morsrollen og husarbeid - som han selv er ute av stand til å gjennomføre. Han reflekterer også over sine egne privilegier, og anerkjenner at det er like fremmed for han å uttale seg om andre typer funksjonsnedsettelser (eks. tale- og synshemming) som det er for funksjonsfriske å uttale seg om funksjonsnedsettelser i sin allmennhet. Avstanden er uansett der. Hva har vi til felles, og hva skiller oss fra hverandre?

I essayistisk stil skaper boka filosofisk undring ig ettertanke hos leseren. Jeg savner imidlertid noe mer refleksjon rundt hvorvidt «arbeid» er et rimelig begrep å bruke for å selvrealisere seg. Referansen til fenomenet «abjeksjon» blir, for meg, litt slitt gjennom boka.

[Silje Borgan · Rating 5 out of 5]

Dette er den boken jeg har kjent meg mest igjen i i det voksne livet mitt.

[Annamåd · Rating 4 out of 5]

Denne boka har lært meg så mye! Og jeg er for en gangs skyld helt enig med alle omtalene av boka på baksiden. 'hvis jeg faller' burde vært obligatorisk lesning for alle på vgs eller noe. Det er en veldig verdifull bok å ha lest, og den blir absolutt med meg videre i sjela.

[Marian · Rating 4 out of 5]

En bok vi alle bør lese. Så sterkt om sårbarhet, så konkret, og samtidig så utvidende og opplysende om arbeide og hva det innebærer av konstant ekstra innsats og bekymring for mennesker med funksjonshemming. Respekt ❤️

[Sunniva Singelstad · Rating 3 out of 5]

Interessant å lese om hvordan det er å ha en funksjonsnedsettelse, med alle usynlige utfordringer det medfører. Synes likevel selve historien ble litt repetativ og kjedelig for min smak, så blir en 3 fra meg.

[Ane Ellasdatter · Rating 3 out of 5]

Veldig ujevn, og jeg ønsker meg sterkere sammenheng mellom teori og empiri. Kjenner meg igjen i mye, og den gir absolutt noe å tenke på, men føles som den er for lite gjennomarbeidet. 3,5 stjerner.

[Martha · Rating 4 out of 5]

Med denne boken vet jeg rett og slett ikke helt hvor jeg skal starte. Jeg brukte for det første en del tid på å bestemme meg for om jeg skull gi boken tre eller fire stjerner, men det føltes ikke rettferdig ut å ikke gi den fire, så da ble det sånn. Grue er ekstremt språkkyndig og skriver veldig godt. Språket er nesten poetisk og flytende, men jeg kjente veldig på et behov og en nødvendighet for litteturvitenskapelig fagspråk for å i det hele tatt kunne snakke om denne boken, og det er kanskje akkurat derfor den blir litt vanskelig. Jeg lurer sånn på hvem den tenkte leseren er. Grue bruker et veldig formalisert, akademisk hverdagsspråk som kan fremmedliggjøre en "vanlig" leser, og som kan skape en distanse mellom forfatter og leser som jeg tror er uheldig og uhensiktsmessig for budskapet i boken.

Jeg likte veldig godt Grue sin "Jeg lever et liv som ligner deres", og det var nok kanskje det som gjorde at jeg hadde litt høye forhåpninger til denne. Jeg følte at den var litt enklere å lese, og det kan hende at bøkene hadde to ulike målgrupper. Uansett er dette en sakprosabok mange kan få noe ut av, men jeg tror det hjelper å ha en akademisk bakgrunn eller være godt belest for selv jeg som er over snittet interessert i språk, måtte slå opp ting stadig vekk.

[Helene Barmen · Rating 5 out of 5]

I am just absolutely amazed by what Jan Grue can do with so few words. This is the second book by him
I’m reading and I like the first one but this one hit me hard right in the stomach. Jan Grue was born with a muscle disease and is dependent on a wheel chair in order to function properly in a world that was not constructed for him. In this book he takes us with him on both a physical and mental journey though the invisible work that is necessary for him to live the life he wants. The hours upon hours he spends to make sure he mitigates as many risks as possible, all the worry and all the thinking about how to world perceives him. It hits me so hard both because it’s not something we consciously think about a lot (it’s invisible work for a reason) and because it hits so close to home at times too. I’m not physically disabled but I have a chronic illness that’s always a part of the picture and that always is a part of every plan. It’s exhausting but necessary.
Thank you, Jan Grue, for being to vulnerable and for writing books that make me feel like my understanding of the world is a little bit more complete.

[Tommaso Querini · Rating 4 out of 5]

Jeg liker Jan Grues stil, bruk av sitater og referanser til både klassisk og pop-culture. Han forteller om hans kamp for å vise at han er verdt "til tross" for hans funksjonshemming. Mange gode refleksjoner, spredt i hele boken.
Jeg kunne ha ønsket meg at han skrev mindre om hans kjærlighet for California og at hvert kapittel var litt mer fokusert på en tema, men jeg likte det meste av den.

[Nora Heyerdahl · Rating 5 out of 5]

Utmerket. Anbefaler å først ha lest Jeg lever et liv som likner deres. Hvis jeg faller snakker godt med den.

[Anki · Rating 5 out of 5]

Synliggjøring av det åpenbare fortalt med sårbarhet og intellekt.

[Kristin · Rating 4 out of 5]

Ikke helt like god som Jeg lever et liv som likner deres, men veldig god bok. Jeg ble sugd inn fra første side og grepet av refleksjonene og anekdotene i boka.

[Bjørn Smestad · Rating 5 out of 5]

Svært tankevekkende. Viktig innsikt i et liv og arbeidet som følger med det å leve, i ulik grad for hver enkelt.

[Kine Albrigtsen · Rating 5 out of 5]

Godt, godt! Intelektualisering er en fin og farlig mestringsstrategi.

Endelig noen som sier det jeg tenker om hva Birgit Skarstein er/blir gjort til et symbol på.

Takk, Jan!

[Maria · Rating 4 out of 5]

7/10 stars
Important, well-written and makes you think.
But a bit on the long side.

[Magnus · Rating 5 out of 5]

En fantastisk velskrevet bok, som skaper intim forståelse for usynlig arbeid.

[Kathrine Bruflot · Rating 3 out of 5]

Interessant og med mange perspektiver jeg ikke hadde reflektert over tidligere. Det var en del hopping frem og tilbake, og noen historier var litt ufullstendige. Men alt i alt en bok verdt å lese.

[Kåre Alme · Rating 5 out of 5]

Dette er en fantastisk bok! På mange måter en bok om mitt liv

[Sara Østvik · Rating 4 out of 5]

Insightful, a good read

[Kristin Stavnes · Rating 5 out of 5]

En lærerik bok om majoritet og minoritet, og om usynlig innsats i hverdag og bak suksess. Anbefales!

[Ida]

abjeksjon: et sammenbrudd i forholdet mellom selvet og den andre, en avvisning av en trussel mot en positiv selvforståelse. Avvisningen blir voldsom fordi trusselen er reell, mens trusselen er reell fordi den kommer av noe selvet ikke kan bli kvitt, av vissheten om at det er bundet til en kropp, en dødelig sårbar kropp.
Noen ganger tenker jeg at det er alt jeg vil, å forsvinne i anstrengelsene her og nå, så jeg slipper å bekymre meg for fremtiden.
Noen lyder er avskilt for oss mens vi er spedbarn, men smelter sammen når morsmålet vokser frem. Noen kategorier blir spaltet og splittet, alle fuglene får hvert sitt navn og mamma skiller lag med meg. Tiden lever i språket, både for den enkelte og for fellesskapet.
Kropper er skjøre ting, det er mye som kan skje mellom unnfangelse og død.
At minnet formes om igjen og om igjen og det som skjer nå. At forskjellen på løgn og sannhet, noen ganger, er hvor mye kontekst vi tar med når vi forteller historien.

[Peter · Rating 5 out of 5]

"... vi snakket om hva det var som plaget oss med hvordan verden håndterte pandemien. Det er ikke ønsket om rutiner som provoserer meg, sa jeg, det er påbudet om å være så forferdelig produktiv. Ikke et minutt av denne krisen skal kastes bort.
Og jeg tror det var Halvor som trakk den opplagte forbindelsen, som påpekte at dette ikke var noe nytt.
Ikke for ham og ikke for meg, ikke for funksjonshemmede og kronisk syke."

Ei bok fult av uvurderlig lærdom frå synspunkt som mange ikkje har, men som dei fleste treng.

Dette er ei bok eg må lese på nytt, for å kunne markere alle dei kloke ord og sitat. Slik at eg betre hugsar dei.

[Emil Sørheim · Rating 5 out of 5]

Denne boka fortjener hypen