Når Heimly er god, da er han veldig god. Blar man gjennom alle fotoene i boken, får man den følelsen av å i gå en utstilling med alle tankene kunsten vekker. Heimlys fortelling om Aris siste dager i livet er sterkt, og viktig. Han forteller om en svært syk man som ikke får hjelp, tross at alle prøver å hjelpe. Bilde av et selvmord av de litt over 600 fra året 2019. Resten av fortellingen forblir dessverre alt for internt. Jeg tviler ikke på at Per og Aris vennskap og utvikling som kunstnærer kunne vært av interesse, det er ikke noe Heimly for fram. Ari hadde bedt Heimly å fortelle om alt, og det gjør han. Dessverre helt uten den presisjonen og treffsikkerheten som preger hans fotoer. Vanskelig å gi karakter til en så ujevn bok, men jeg lander på at den her var ikke klar til publisering ennå.
God dokumentar; ærlig og ekte. Heimly fremstår ikke som noen stor forfatter i alle partier, men stort sett er det godt skrevet, og best er de partiene hvor han borrer i dybden av sine følelser. Fint driv, mange gode historier og en velformulert avslutning.