Den sidste og efter min mening bedste del af Kim Leines trilogi af historisk fiktion om forholdet mellem Danmark og Grønland, om tro og overtro, skyld og glemsel, begær og alt muligt andet. Historien har flere forskellige spor, både i Grønland og Danmark, der spinder sig ud og ind af hinanden, og alle rummer drama og rørende karakterer. Handlingen peger også tilbage mod de to foregående bind, men kan sagtens læses uafhængigt.
Efter Åndemaneren bliver min første fem-stjerners roman i 2022. En virkelig, virkelig god slutning på trilogien. Og paradoksalt nok også et oplagt fint sted at starte, hvis man endnu ikke har været i gang med den.
Jeg har altid rigtig godt kunnet lide Leines rå og upolerede side, men den viser han ikke så meget her, og det klæder faktisk historien overraskende meget.
Jeg hørte den, som min første Leine-bog, som lydbog, og jeg må sige, at Morten Thunbo faktisk læser den bedre op, end jeg ville kunne for mig selv. Meget imponerende.
Kim Leinen 3 000 sivuisen Grönlanti-triologian järkälemäinen päätösosa. Jokainen sivu on niissä vietetyn ajan arvoinen.
Oma vaatimaton ymmärrykseni Grönlannin siirtomaahistoriasta otti uuden ulottuvuuden. Kiitos Trumpin jääsaari on yllättäen maailmanpolitiikan keskipisteessä. Mikäli trilogia olisi Leinen kannanotto tähän aiheeseen hän antaisi ymmärtää, että isäntämaa Tanskan ja siirtomaa Grönlannin suhteet kehittyivät ajan kanssa pahemmasta paremmiksi.
1800-luvun lopussa Grönlanti oli tanskalaisille osin kartoittamaton löytyretkikohde.
Grönlanti oli myös mittavien luonnonrikkauksien aarresaari ja pakanamaa. Kiinnosti maailmankauppaa, antropologeja ja lähetyssaarnaajia.
Henkienmanaajissa alkuperäiskansan keskuudessa pyörii hahmo jos toinen ja moni ilmiselvästi kyseenalaisin motiivein.
Leine on tunnetusti kirjailija, jolle mikään inhimillinen ei ole vierasta. Leineen ihminen on usein eläimen asenteella. Loka, lika, vietit, kaikessa mahdollisessa rypeminen mikä vaan on oven takana houkuttamassa. Henkienmanaajissa pahin houkutin on vapaa seksi, joka ei ole hyväksi grönlantilaisen rodulle, kansanterveydelle tai itsekunnioitukselle. Punatukkaisia, samansukuisia ja aviottomia lapsia tai muuten vaan hyväksikäytettyjä sikiää laumoittain. Lukiessa miettii pakosti onko isäntämaa Tanska jo itsetutkiskellut tämän aiheen.
Henkienmanaajissa on iso kirjo henkilöitä, ei varsinaista päähenkilöä, mutta monia keskushenkilöitä. He elävät 1800-luvun lopulta 1950-luvulle, välillä ollaan Kööpenhaminassa, mutta suureksi osaksi siirtomaassa. Se mistä tässä kaikessa Leine kertoo kauneimmin on ehdottomasti jäälauttojen ja -vuorien kauneus. Minua kosketti myös Hanseeraq -nimisen kateekan inhimillisyys ja Saran itsenäisyys.
Leinen jättiläistrilogia kannattaa ehdottomasti lukea. Jos et sattumoisin ole Grönlannin tuntija saat tietää uutta, ja varmasti koet lumen ja jään kutsua.
Leinea on helppo lukea. Aihe ei ala monien tarinalinjojen ansiosta puuduttaa. Vaikka tarinalinjojen yhteydet välillä saattavat hämärtyä (kävi minulle) ei hätää (spoiler alert!): Lopussa kaikki langanpäät sidotaan.
Slutten på et epos. Misjonstrilogien avslutter i samme stil som den startet - enestående. Anbefales for den som liker god litteratur. Historisk, fengslende og emosjonelt.
En flott avslutning på en strålende trilogi. Som leser må jeg gjennom en periode med modning for at dette skal bli en femstjerners bok. De to foregående bøkene var mer intense og hadde en sterkere råskap i skildringen av det grønlandske samfunnet. Med "Etter åndemaneren" savner jeg til tider intensiteten og råskapen, men faller etter hvert til ro med at den er annerledes. Uansett er det en strålende skildring av et ganske primitivt samfunn sitt møte med modernisering og siviliasjon.
Skildringene fra København på 1880-tallet var tidvis heftige. Hedonismens møte med moralismen etterlot seg mange vanskjebner. 840 sider kunne av og til føles i meste laget, men da siste side var fullført, satt jeg igjen med en opplevelse av storslått litteratur.
Papirutgave. Biblioteket. Norsk, bokmål. Tematisk treffer boken og trilogien meg godt, Grønlands historie, kultur og identitet. Denne siste og tredje boken er nok best av de tre, men det blir også her noen sekvenser med vel svevende ord og betrakninger - heldigvis ikke så mye som i den første.
Printed edition. Library book. Norwegian Bokmål. Thematically the book and the trilogy hit me well, Greenland's history, culture and identity. This last and third book is probably the best of the three, but there were also some sequences in this one with evasive and highbrow heaps of words and observations - luckily not as much as in the first one though.
Nok et mesterverk av Kim Leine. Et eventyr av historier og karakterer, som han klarer å koble sammen på mesterlig vis, og det blir ikke kjedelig en eneste gang i løpet av de mer enn 800 sidene.
Kim Leine: Efter åndemaneren. Vildskab, kannibalske hedninge, tro og ikke mindst tvivl. Kvinder der er stærke, mænd der er griske og svage. Og så en vanvittig natur, der kan tage pippet og måske endda af livet af mennesker, der vil prøve at leve i det. Efter åndemaneren er tredje bind i Kim Leines fortællimg om Danmark og Grønland. Denne del handler om tiden fra 1885 og til 1953, da Grønland bliver et amt i Danmark; ikke længere en koloni. Men det er ikke ’historien’, der fylder; det er mennesker, der tvivler, tror, elsker, slår ihjel og blot prøver er at få livet til at fungere. Vi er i Sydprøven i Vestgrønland. De stærke kvinder er Sara og Cecilie. Sara er datter af kateketen Hanseraaq. Et brev til Hanseraaq fra broren Jørgen i Købenahvn sender sønnen Jens til Danmark for at se sin far. Men for sent. Til gengæld møder han et København moderniteten i fuldt flor og med mange former, også de forbudte. Jens bliver ven med Herman Bang. En anden del af fortællingen er Løjtnant Holms konebådsekspedition til Nordøstgrønland, op til de kannibalske hedninge. Med på turen er flokke af kvinder, der ror bådene, blandt andre en gravid Cecilie (gravid med Jens) og stifinder, kateket med mere Hanseraaq. Efter åndemaneren er stor, vild og vældig flot fortælling om Danmark og Grønland. og læseren bliver glad for at have mødt den stolte grønlandske pige Sara, tvivleren Hanseraag og alle de andre.
Tredje bind i Grønlandstrilogien. Kim Leine fortæller fantastisk og romanen bliver kun bedre af en vidunderlig oplæsning af @morten_thunbo - den stemme kan jeg lytte til hele dagen.
Vi er i slutningen af 1800-tallet og i dette bind bevæger vi os mellem Grønland og København i Herman Bangs tid. Der males vidunderlige scener fra begge steder. Den føles ægte og autentisk og ingen relationer er ligetil. Anbefaler hele serien på det kraftigste. #efteråndemageren #kimleine
Fint at følge de forskellige personers liv flette sig ind og ud mellem hinanden; særlig ekspeditionen og kapitlerne i Grønland. Men romanen trænger til en kraftig redigering, 2/3 henne bliver den for lang og fuld af gentagelser og tomgang. Der kunne godt være skåret et par hundrede sider fra. Den mindst skarpe af de tre selvstændige efterfølgere.
I have only one critical comment: the book is volumious as a encyclepedia and nearly hopless to read after you have gone to bed. But every page have been excitingly read and turned. An exceptional triology - more than worthy the Nordic Council of Ministries Litterature prize! Why isn't it nominated in 2023?
En fantastisk bog som afslutter trilogien på fineste vis i vor tid. Dog er de første 300 sider lidt tunge, men så greb den mig og jeg kunne ikke slippe den. Bogen skildrer de rå konsekvenser af vores kolonitid i Grønland og det er ikke kønt. Samtidig er det københavnske spor voldsomt interessant fordi Leine skriver så levende at man føler man er der.
Trilogian päätösosa, hieman vajaat 900 sivua. Alle 2 kk tässä kuitenkin lopulta meni! Kun sekä historia että Grönlanti kiinnostaa, eihän tätä saagaa voi jättää väliin. Teksti on sujuvaa, vaikka sitä onkin paljon. Jossain määrin kolmososa tuntui "kypsemmältä" kuin edeltäjänsä, mutta luin ne tosin jo 5v sitten.
Jeg synes, at den er meget bedre og mindre forvirrende end toeren. Specielt er jeg vild med at så meget foregår i datidens København omkring forskellige, homoseksuelle personager. Den er synsvinkelmæssigt og kompositorisk strikket helt perfekt sammen i modsætning til toeren. Denne bog kan jeg virkelig anbefale.
Glimrende, humoristisk, intens, inderlig, grafisk, lun, rasende og informativ triologi om hvordan man grovt har tatt seg til rette på den grønlandske øy uten skam i livet. Leine beskriver indre konflikter, religiøse overbevisninger og levd liv på en måte som får frem hele mennesket enten det snakker det ene eller det andre språket. Leine er en ypperlig formidler.
Jo udmærket og med masser af tyngde. Men nogen skulle have fortalt Kim Leine, at bogen er 300 sider for lang. Bind 1 og 2 i trilogien væsentlig bedre og historien kunne snildt være stoppet der