Ei kvinne i trettiåra treffer ein mann på Tinder og tar steget inn i eit forhold. Mannen er bra på så mange vis, men korleis kan ho vite at ho har funne den rette? Ho har sett kjærleiken døy før, og blir redd. Skal det vere dei to resten av livet? Heldigvis treng dei ikkje flytte saman med ein gong, eller, det vil seie, ikkje før leilegheita hennar flaumar over av vatn, og det gjer ho naturlegvis.
Eg bur her no er ei bok om kjærleik og tvil, om kor vanskeleg det kan vere å ta imot det gode, enda kor mykje ein har ønska seg det.
Kari Anne Bye kjem frå Trondheim. Ho har bakgrunn frå drama og teater og er utdanna historikar frå NTNU. «Eg et før eg kjem» er den første boka hennar.
Dikta er korte bitar av ein historie som fortset frå debutboka Eg et før eg kjem. Tankar, episodar, refleksjonar og mange konkrete situasjonar tar for seg det å bu saman. Om ein varmvannstank som fyller golvet med vatn, om tvilen, om gode og dårlige sider, om det å snakke saman, om kor bokhylla skal stå, om muggsopp, om helgeturar, stein i skoen, merkesteinar, om makt og avmakt, lengsel, kva som skal i oppvaskmaskina og ikkje, og om det å endre den andre. Fortid og framtid er tydeleg til stades. Kanskje er det litt overtenking, og det er ikkje så lett å gripe dagen eller tenke som dei ti tusen instagrammarane gjer det i mikrodikta sine, om romantikk i kvardagen. Tekstane er både kvardagslege og fulle av ting å tenke på. Balansen i eit forhold. Det å bli vaksen. Tekstane vekslar på å vere satt opp som dikt (med linjeskift) og det å vere samanhengande korte prosatekstar. Stilen er heile vegen knapp og slagferdig. Språket er moderne, munnleg, lett å lese. Det er på same tid litterære referansar som peikar utover. Edvard Hoem, Aslaug Vaa, eventyr og Alf Prøysen. Det er ein lun, sjølvironisk humor i oppstillingane av det kvardagsleg og dei store spørsmåla. Eg likar godt kontrastane. Ikkje minst handlar det om nykkelen i døra og dikt av Aslaug Vaa. «Kan ein eiga eit anna menneskje? « Onsdag over påske skal eg leie eit bokbad med Kari Anne Bye og Eirik Røkkum. Gler meg!
Så bra at eg ønskja å lese den på ny i det eg var ferdig med siste side. Formidling av kjensler og tankar vevd saman med eit nydeleg språk og passande veksling mellom ulike diktformer. Kvart dikt er ei forteljing i seg sjølv, men saman utgjer dei eit glimt inn i livet til hovudpersonen.