En lørdag i mai blir seks år gamle Alexander borte mens han er på tur med familien. Det blir satt i gang en storstilt leteaksjon, uten resultat.
En pedofil overgriper ble sett i turområdet like før gutten forsvant. Fjellbergpostens nye og skruppelløse redaktør legger ut informasjon som røper hvem overgriperen er. Ole Vik og Cecilie Hopen kjemper forgjeves mot lynsjestemningen som brer seg. Så forsvinner også læreren Lisen Berg. Flere aner en sammenheng, men de tør ikke si noe. Ole Vik og Cecilie Hopen arbeider mot en raskt tikkende klokke da en dom faller i lagmannsretten og snur opp ned på alt.
Ole Vik blir oppsøkt av en ukjent italiener som kommer med et uhyrlig krav. Hvis ikke Ole gir etter, vil Marte dø. Også for Ole holder tiden på å løpe ut.
Jørgen Jæger er en kritikerrost norsk krimforfatter. Som forfatter er han kjent for en serie kriminalromaner med lensmann Ole Vik i rollen som etterforsker. Bøkene er frittstående, men man vil følge dramatiske hendelser i hovedpersonenes liv fra bok til bok.
Han debuterte som kriminalromanforfatter med "Skyggejakten" i 2003. Jægers endelige gjennombrudd kom i 2012 med kriminalroman "Stemmen", hans sjette utgivelse. Jægers sjette kriminalroman, "Stemmen", hans åttende, "Monster", hans niende, "Fortielsen" og hans tiende, "Guden", ble alle nominert til Bokhandlerprisen i 2012, 2015, 2016 og 2017. Han har også skrevet kriminalnoveller.
I 2016 ble det solgt hele 130.000 eksemplarer av bøkene hans i Norge.
Dette er den 13. gangen jeg skriver en anmeldelse på en av Jørgen Jægers bøker, og jeg føler jeg gjentar meg selv til det kjedsommelige. Jægers Ole Vik-serie kommer utvilsomt til å stå igjen som et forunderlig fenomen i norsk krimhistorie. Norges triveligste og mest omgjengelige krimforfatter har nemlig skapt et univers av karakterer på politistasjonen i Fjellberghavn som er så godlynte, godhjertede, politisk korrekte og omsorgsfulle at en skulle nesten tro at Jørgen Jæger skrev seg selv inn i hver eneste karakter. Politiet i Fjellberghavn er et mønsterbruk der flengende kritikk kun kommer mot ting i politivesenet som alle vi hverdagsmennesker finner urimelige og uforståelige. Nærpolitireformen og savnet av lensmannen som spaserer i hovedgata bare for å ta ett eksempel. Så, kan en spørre seg … Går det virkelig an å skrive lesverdig krim der hovedpersonene er så til de grader ensidig gode, rettferdige og sympatiske? Det er jo så hjertevarmt at det tidvis blir kleint og fordummende.
JA! Jørgen Jæger kan det, men jeg er brennsikker på at det ikke finnes en eneste norsk krimforfatter som ville sluppet unna med å gjøre noe lignende uten å bli dyppet i tjære og fjær. Grunnen er at Jæger er steingod på å skape dirrende spenning, kompliserte og engasjerende plott, og overraskende twister som hele veien kaster deg fra skanse til skanse. Det er umulig å ikke la seg engasjere.
Derfor ender også denne anmeldelsen av «Dommen» med samme dom som de forrige tolv bøkene: Ikke spesielt litterært, heller ikke helt troverdig, ganske ensidig naivistiske karakterer, alt for mye harmoni i familie og privatliv( selv om det er masse drama), og litt kunstige dialoger. MEN, drivende spenning, høyt tempo, engasjerende mysterier, fantastisk kult plott, nervepirrende drama, og halsbrekkende overraskelser på rekke og rad. Slikt blir det sprudlende underholdning av!
Nok en spennende og engasjerende roman fra Jørgen Jæger om lensmann Ole Vik og hans familie samt de andre i Fjellberg og Borg. Jørgen Jæger er dyktig til å bruke ting og personer som har vært med i tidligere bøker. Dette er ikke noe unntak. Nok en god opplevelse.
This entire review has been hidden because of spoilers.
Alexander forsvinner fra foreldrene sine på en skogstur, og en storstilt leteaksjon settes i gang. Det blir starten på en rekke hendelser som ryster lokalsamfunnet, og strekker politiets ressurser til bristepunktet. Lokalavisens dekning legger mer kjepper i hjulene på etterforskningen enn å bidra til oppklaring.
Synes kanskje slutten ble litt enkel sammenliknet med resten av boka. Veldig mye som skjer på et lite sted på en gang. Og så tenker jeg jo at om noen sender en forklaring på hva som har foregått, så må du jo ha et slags bevis. Eller?
Syns Jørgen Jæger skriver bra men syns mye av ordbruken er veldig gammeldags og det var alt for mye gjentagelser (hvor mange ganger trenger det å nevnes at italiensk mafia er farlig?!) Det var også et overdrevent bruk av «…» Og jeg er veldig lei av at Cecile Hopens uteseende alltid må beskrives, vi er i 2022 kan ikke fokuset være på noe annet? Selve plottet var spennende i starten men ble etterhvert veldig lett å gjette seg til hva som hadde hendt. Jeg er veldig glad i å lese om Ole og Cecilie da, så håper det kommer flere bøker fra Fjellberghavn.
This entire review has been hidden because of spoilers.
Hvis du ikke har lest noe krim så tror jeg jaggu Jørgen Jæger er der du skal begynne. Det skjer noe i hvert kapittel. Det er alltid en ny vending, et nytt spor, en ny karakter.
Denne boka er akkurat like page-turner som andre, boka drar deg fremover hele tiden! Spenning fra første til siste stund!
Jeg syns det tok veldig lang tid før noe skjedde i boka. Det tok VELDIG lang tid før etterforskerne først begynte å finne ut av ting. Dette er en del av en bokserie og jeg tror boka hadde gitt mer mening om man hadde lest de andre bøkene før, for i starten var den grei men når ting begynte å skje ble det veldig forvirrende nettop siden jeg ikke har lest de andre bøkene og ikke hadde «the back story»
Jeg har det trivelig sammen med bøkene til Jæger. Føler etterhvert at jeg har blitt kjent med personene i bøkene hans. Jeg føler at jeg har vært flue på veggen etterhvert som etterforskningen skrider frem. Gleder meg til den neste.