Sofia er 39 år gammel, bor i Oslo, er ofte blakk og tilbringer mye tid på Tinder. Da Sofia får et stipend til å lage fotokunst, mistenker hun at juryen gir henne pengene fordi hun er brun og vil at hun skal ta bilder av brune mennesker.
Det er mange år siden Sofia har hatt kontakt med familien, men en dag ringer moren for å fortelle at faren er alvorlig syk. Kort etter kommer en gammel flamme på besøk til byen, og fyrer opp Sofias evige lengsel etter kjærlighet.
Uelsket er drevet av intensitet og komikk, karakterer med overlevelsesinstinkt og relasjoner der styrkeforholdet veksler.
FilmSkaperen Iram Haq har debutert som romanforfatter.
Uelsket» er historien om Sofia som er fotograf uten stor suksess. Hennes foreldre er førstegenerasjoninnvandrere, men de har kun sporadisk kontakt pga Sofias livsvalg. De kastet henne ut, men når Sofia får økonomiske problemer, flytter hun hjem som voksen. Også pga at faren er alvorlig syk.
Sofias liv er temmelig kaotisk. Hun søker kjærlighet og aksept, men de forsøkene hun gjør er ikke spesielt vellykket. Hun roter rundt og innleder tilfeldige relasjoner her og der. Samtidig føler hun presset fra foreldrene om å gifte seg, være vellykket, tjene penger, osv. Vi får et innblikk i livet til denne innvandrerfamilien. som lever i spenningen mellom det norske og det indisk/pakistanske.
Romanen er lettlest og skrivestilen er som i en film. Raskt og hektisk. Kanskje ikke så rart. Imram Haq er en dyktig filmskaper. Det funker godt her. Hun får tydelig fram rotløsheten, de indre konfliktene, søken etter kjærlighet hos tilfeldige menn, søken etter aksept hos far, være fornøyd med seg selv, osv.
En sår roman om livets utfordringer, men ikke uten komikk heller.
Artig, lettlest, om enn litt trist dersom dette er allmenn opplevelse for unge « nye landsmenn». Boken er muntlig, utleverende, består av korte sekvenser, men historien fremstår likevel som en helhet. Fortellingen dreier seg om forholdet til foreldrene, forholdet til venninnen Linda og forholdet til menn og særskilt til Edward som hun er betatt av, men samtidig lar seg bruke av. Sofia forsøker å jobbe seg ut av fornemmelse av ikke å lykkes i livet ( være en taper), og synes gjennom boken og vokse noe/ forstå seg selv bedre og bli mer aksepterende til seg selv, men også tydeligere i møte med andre, med en antydning til at alt blir bedre i fortsettelsen.
Skjønner ikke helt tonen i boken, den fremstår som en blanding av en slags Bridget Jones på tinderkjøret og en oppvekstroman med annengenerasjons innvandrerperspektiv. Hovedkarakteren er sammensatt og tvinger seg til å ikke passe inn i boksene noen andre har satt for henne, og finner ikke helt sin plass i familien eller som fotograf, venninne eller kjæreste. Sånn sett så har vel bokens form en slags funksjon - men det funker ikke helt for meg. Oppstykket og lite sammenhengende, språket er hverdagslig og enkelt, kun enkelte passasjer sitter igjen når boken lukkes. Forglemmelig litteratur, men grei underholdning.
Et sted mellom 3 og 4 stjerner. Romanens tematikk er frihetens problem tilpasset vår tid med Tinder, freelance, shopping, reising o.l. Sofia, 39 år gammel annengenerasjons innvandrer, finner seg ikke til rette i kjærligheten, yrkeslivet, boligmarkedet, sammen med familien eller venner. Rotløs flakker hun rundt og dras mellom andres (opplevde) forventninger og egen eventyrlyst og impulsivitet. Hun påminner om mange moderne kvinner, og i norsk litteraturverden har få skildret lignende tematikk på høyde med Sigrid Undsets Jenny og Cora Sandels trilogi om Alberte.
Selv om tematikken er aktuell og eksistensiell, er dette primært en lettlest underholdningsroman med kjappe replikker og scenevekslinger. Det er lite å dvele ved, ingenting fester seg som minneverdige refleksjoner eller utmerker seg i form av språklige perler. Boka er overfladisk, i stil med Sex og singelliv, bare med én karakter (Carrie), ispedd at hun har minoritetsbakgrunn for variasjonens skyld. Sex og singelliv kan (bør) naturligvis også studeres samfunnskritisk, men det var neppe dens formål i sin tid. Slik oppfatter jeg også Uelsket. Sofia forsøker å lage fotokunst med minoriteter av en minoritet (hva skal man kalle det, ikke «melaninrike nordmenn», sitat fra boka), og Haq lager litteratur på samme måte. Jeg savner mer refleksjon hos hovedpersonen og mer skildring tett på for å skape innlevelse i følelser, relasjoner og hendelser hun opplever. Eller mer raffinert humor? Noe av poenget i romanen, og problemet Sofia har, er nettopp et overfladisk liv uten særlig analytisk blikk eller kontakt med egne følelser. Likevel blir det kjedelig litteratur, uansett formål, av å understreke hovedpersonens distansering side opp og side ned. Noen kreative fortellergrep for å bryte dette, ville hevet romanen.
Min konklusjon er at Uelsket stort sett er underholdende. Den inviterer ikke til dybde, men kan leses samfunnskritisk om man anstrenger seg litt.
Om en 40 år gammel fotograf i Oslo. Foreldrene er innvandrere fra India, og hun har ett veldig komplisert forhold til dem. De har vært veldig voldelige, bitre og manipulerende hele livet, derfor har de ikke hatt kontakt på mange år. Men så får faren kreft, og hun flytter etter hvert inn til de igjen. Jeg syns denne var fæl. Veldig realistisk, og kanskje liker jeg ikke det så særlig. Men noe jeg irriterte meg over var hvordan hovedpersonen STADIG gjorde det verre for seg selv. Ingen handlekraft. Stresser for mye, går på kafe med kjedelige menn og holder på dårlige venninner. Men den ga meg ett fint innblikk, og jeg angrer ikke på at jeg leste. 3/10
Jeg sliter med å finne ut av om jeg synes den var ordentlig god og satte minoritetsperspektivet ordentlig på spissen, eller om jeg synes det var litt platt med en svært lite sympatisk hovedkarakter.
Sofia som karakter appellerer ikke til meg, og jeg hadde på ingen måte ønsket meg henne som venninne. Hennes tankemønstre, selvmedlidenhet og motvilje til å stå opp for seg selv fortsatte å forbause meg gjennom hele boka, og gjorde meg egentlig bare irritert. Selv om jeg synes noen av hendelsene var spennende, og språket er veldig virkelighetsnært, klarer jeg ikke å anbefale boken videre.
Det tok meg noen dager etter jeg hadde fullført boka før jeg klarte å sette pris på boka, og Sofia som karakter. En tankevekker rett og slett. Hvordan ting aldri er svart-hvitt.
Boka er kjapp og kaotisk, som passer perfekt med hovedkarakteren. Men noe du bør være obs på når du leser den!
Hørte denne som lydbok. Fikk aldri helt tak på boka, den hoppa hit og dit, mangla rød tråd og slutta brått. Noen interessante partier men også litt for mange langdryge IG veldig detaljerte partier.