Språk og erfaring er en samling essays om europeisk lyrikk, samt analyser av henholdsvis Ibsen og Sofokles. Gjennomgående er det tale om forfattere hvis poesi tematiserer betydningen av å finne et språk for livserfaringer og livsopplevelser som må kunne kalles ekstreme; blant annet skriver forfatteren om Gunvor Hofmo, Paul Celan, Marina Tsvetajeva, Ingeborg Bachmann og Sylvia Plath. Haugane fletter disse lesningene nennsomt sammen med beretninger om sin egen dramatiske og til dels gruoppvekkende livserfaring.
Dette er noe av det beste jeg har lest om ting jeg virkelig ikke forstår meg på noensinne. En essaysamling som strekker erfaringsrommet og tvinger meg til å tenke nye tanker. Karin Haugane er poet og oversetter med en livshistorie som er mer krevende å ta inn over seg enn de fleste jeg har lest. Selv forteller hun i et personlig essayom hvordan hun opplever seg som Job etter at en av livets tragedier har inntruffet. Egne mørke livserfaringer speiler livserfaringene til noen av de store europeiske poetene som hun skriver om, poeter som har skrevet med pogromer i Russland, jødeforfølgelser og folkemord under 2. verdenskrig hos jødiske forfattere som Célan og Mandelstam, eller personlige tragedier som hos Sylvia Plath. Om det er grensesprengende som litteratur har jeg ikke forutsetninger for å si noe om, men at det er en grensesprengende leseerfaring for denne leseren er det ingen tvil om.