Livet med døden Døden er universell. Den skal møte oss alle. Men døden er også et praktisk problem. Hva gjør vi med de døde kroppene?
I dag kan vi fråtse i detaljer om død i tv-serier og aviser, men hva vet vi om det som skjer etter at likbilen henter den avdøde? Ekteparet Viestad bor på Nordre Gravlund i Oslo og er daglige tilskuere til rutinene der. Deres fasinasjon og undring har resultert i denne boka, der de har gravd dypere enn seks fot for å granske vårt forhold til de døde.
Ofte slår vi ned blikket i møte med døden. Men hva hvis vi studerer den, med nysgjerrighet og empati? Hvordan er det å leve i samme hus med sine døde slektninger, slik torajaene på Sulawesi gjør? Hva er fordelene og ulempene ved å la sine døde bli spist av rovfugl? Hvorfor fikk Osebergdronningen med seg 15 hester og et skip i graven? Og hva i all verden er bakgrunnen for at hundretusenvis av nordmenn ble gravlagt pakket inn i plast?
Med utgangspunkt i hverdagen hjemme på gravlunden tar forfatterne oss med på en reise i Norge, verden og fortiden. Dødeboka passer for alle som vet at deres tur også kommer, men som ønsker seg en god bok på veien.
كتاب يوفر نظرة ثاقبةٌ على كيفية تعاملنا مع الموت حول العالم.
يحلل الموت كظاهرة عالمية، سيُلاقينا جميعًا. لكنه أيضًا مُشكلةٌ عمليةٌ ماذا نفعل بجثث الموتى؟ وقد يدفعنا الشغف بالدفن إلى البحث بعمق في علاقتنا بالموتى. يأخذننا الكاتب في رحلةٍ عبر العالم والماضي، ويستكشف كيف يُكرّم الموتى ويُعتنى بهم، وكيف تُحرق جثثهم وتُدفن .
I see this will come out in English soon, so I'll do this in English! This is a great book by a married couple who lives in a graveyard. It's lighthearted and easy to read for a book about death, and talks about a lot of the basics about death, physically, as well as the preparations, and the history of death customs around the world, which they have traveled to study. A bunch of things I had already heard of as a person interested in death, but I learned some new things! I especially appreciate learning about death customs and history here in Norway, since I don't know of many sources about that.
Leste denne for å møte angsten jeg kjenner infor døden, angsten for å miste de jeg elsker, og jeg må si at den gav meg et klarere syn på noe som er hysj hysj i vårt samfunn. Å lære mer konkret om hva vi vet om døden, både fysisk og kulturellt, gav meg en følelse av fellesskap. Alt levende dør, og sånn har det alltid vært. Og det er noe vakkert i hvordan vi mennesker gjennom epoker har forholdt oss til dette faktum. Men selvsagt også fortsatt trist og skummelt; helt fri fra angst er jeg enda ikke, hehe. Men kunnskap hjelper, tross alt.
على مر العصور ظل إكرام الميت مسألة متباينة عند الشعوب ، فمنهم من دفن ومنهم من أحرق ومنهم من أغرق ومنهم من حنط... هذا الممارسات تنبثق وبقوة من معتقدات الشعوب التي حارت بين الوسائل.
كتاب ممتاز وترجمة ممتازة ليس اول عمل اقرأه لاندرياس فيستاد ولكنني انتهيت من قراءة هذا سريعًا وقد اضاف إلى بحثي الخاص عن "يوم الموتى"؛ العديد من المعلومات القيمة الجديدة، وأحببت عدم حذف صفحة المصادر من الكتاب الاصلي، ومراعاة الترجمة حتى في هوامش الكتاب.
أحببت أيضًا جودة طباعة الغلاف والإخراج الداخلي للكتاب.