I 1962 mønstrer den unge dekksgutten Jon Michelet på skipet M/S Tomar. Blant de røffe sjøfolkene møter han flere gamle krigsseilere og tanken om den store sjøromanen vokser fram. Men det skal gå mange år før han klarer å skrive sitt storverk.
I En folkets helt følger vi Jon Michelet gjennom alle disse årene. Med innsikt og fortellerglede får vi historien om Michelets år som kontroversiell journalist og medlem av AKP (m-l). Han sto på barrikadene for revolusjon og kommunisme, og ble overvåka av de hemmelige tjenestene. Boka har et utall ramsalte historier om eventyr i ødemarken og livet som A-kjendis i Norge. Her er boksuksesser, familieidyll og berømmelse – men også samlivsbrudd, fylleslagsmål og skrivetørke. Jon Michelets liv faller sammen med overgangen fra syttitallsradikalisme til framveksten av en kommersiell kjendiskultur i Norge.
Først 50 år etter tiden som dekksgutt kom Jon Michelet i havn. Med bøkene om En sjøens helt og skogsmatrosen Halvor Skramstad reiste Michelet et storslagent monument over norske krigsseilere. Samtidig ble han selv en folkets helt.
Mímir Kristjánsson er samfunnsdebattant, forfatter og politiker. Han har vært nyhetssjef i Klassekampen, og har i tillegg til Jon Michelet. En Folkets helt (2021) gitt ut bøkene Mamma er trygda (2019), De superrike (2011), Frihet, likhet, Island (2015) og Hva ville Gerhardsen gjort? (2018).
Knallsterk bio, også for de av oss som ikke har lest/vokst opp med Michelet. Ekstra stas om man finner 1970-2000-perioden i norsk kulturhistorie, ikke minst ml-greiene, spennende. Et slags epos til norsk venstreside, og et livlig portrett av en fascinerende fyr. Anbefales!
Storpolitikk, lokal politikk, livet på sjøen, krigsseilernes urett, kjendislivet i andedammen Norge - i tillegg til oppstarten av AKP(m-l), RV, klassekampen og oktober forlag - sett gjennom livet til en slags norsk Hemingway. Veldig underholdene, lærerik, og til tider brutalt ærlig livshistorie.
Som Dag Solstad sa i begravelsen: "Hvis Jon Michelets virke her på jorden kan sammenfattes i ett ord, må det bli: storslagen."
Til sist ett av mange gullkorn fra sitatmaskinen Michelet:
"Det er mye pikk i norsk litteratur men lite kuk!"
Biografi i stjerneklasse! Det hjelper også at Michelet er ein så fyrrig type, full av kjensler og innfall. Også ei fin innføring i ML-rørsla med særmerkt sammensurium av sekterisme og naivitet.
Mimir har funne ein lett, frekk og folkeleg prosa.
Flott biografi om en mangfoldig fyr, skrevet av en av hans «meningsfeller». Boka belyser mange sider av Michelet, og tegner på ingen måter noe glansbilde av mennesket. Det er realistisk og ærlig og krones med en slags lykkelig avslutning på livet og forfatterskapet.
Biografien om Jon Michelet er både velskrevet og underholdende! Boka inneholder gode formuleringer, saftige anekdoter og forteller virkelig godt livet til Jon Michelet (wow, han har gjort mye!!)
Jeg leste boka fordi jeg er interessert i venstresida sin politikk, samt at jeg er takknemlig for de fine bøkene med hovedpersonen Halvor Skramstad. Jeg er glad for at tida kom og Jon endelig fikk skrevet storverket om krigsseilerne. Boka om Michelet er informativ, som en biografi skal og bør være, og jeg fikk innsikt i politikk, historie og Michelet som person, noe jeg ikke visste så mye om.
Beskrivelsen «en folkets helt» aksepterte jeg ikke umiddelbart (litt som med Karl Ove Knausgårds «kamp», som om han har kjempet mer enn folk flest og er berettiget til å utbasunere det i seks fyldige bind). Men denne beskrivelsen gir mening etter å ha blitt mer kjent med Michelets karriere og indre liv. Jeg tolker «folkets helt» inn i en kontekst hvor Jon var en person som kom lett i kontakt med folk. Han ble gjenkjent over alt, og han var opptatt av å være folkelig og godt likt, tross sitt rebelske og konfliktskapende temperament. Han stilte opp i ukeblader naken på svaberg og kikkende opp under ungjenters skjørt. Fordi han trengte pengene? Fordi han likte oppmerksomheten? For å avlede pressen fra andre skandaler (fyllekjøring, utroskap) i eget liv? Han skrev dessuten storverket om krigsseilerne (sjøens helter) som mange, meg selv inkludert, har trykket til sitt bryst.
Boka er velskrevet, men jeg synes likevel den jevnt over er for langdryg og flat i fortellerstilen til å gi en nevneverdig leseopplevelse.