2020. Post festum er en frittstående fortsettelse av Gunnar Staalesens bredt anlagte romantrilogi om Bergen og Norge i det 20. århundre. De siste tjue årene omfatter store og dramatiske begivenheter, som terrorangrepet i USA 11. september 2001 og terrorhandlingen som rystet Norge 22. juli 2011. Oljealderen nærmer seg kanskje slutten, og kampen står om miljø, klima og fundamentalisme. Verden er connected på helt andre måter enn før.
Mot dette bakteppet veves en handling av sterke følelser, gammelt hat og nag, følelsesmessige forlis, personlige tragedier og drømmer om kjærlighet. Her følger vi representanter for familiene Nesbø, Brandt, Moland - kjent fra Hundreårstrilogien - og flere andre gjennom de siste tjue årene av norsk og internasjonal historie, fra årtusenskiftet til koronaåret 2020. Under det hele hviler gåten om den såkalte Isdalskvinnen, et mystisk dødsfall som inntraff i Bergen i november 1970. Nye opplysninger kommer Varg Veum for øre. Kan han oppklare saken om Isdalskvinnen, 50 år på overtid?
Gunnar Staalesen is a Norwegian writer. Staalesen has a cand.philol degree from Universitetet i Bergen and he has worked at Den Nationale Scene, the main theater in Bergen.
Nå må Varg Veum få lov til å pensjonere seg! Det var tungt å komme gjennom denne - må innrømme at jeg bare bladde fort gjennom noen kapitler.
Hvis man har lest Staalesens 1900-trilogi vet man omtrent hva man får, men det virker som han har blitt om mulig enda mer omstendelig på disse 20 årene. ALT skal med: Alle begivenheter i Bergen, de fleste i Norge og en del store internasjonale. Bybanedebatt, terrorisme, finanskrise og korona skal flettes inn i en vev som ellers består av et overlesset persongalleri som leseren sliter med å holde styr på og ikke har sjanse til å engasjere seg i.
Det blir 60 % wikipedia og Bergen Byleksikon, 30 % halvgod skolestil om tidens temaer, 5 % referat fra tidligere bøker og 5 % klisjefylte og akk så gjenkjennelige og repetitive skildringer.
Det er jo spesielt å lese denne når jeg nettopp har avsluttet Bergenstriologien som Staalesen skrev for over tyve år siden. Denne fortsetter på samme lesten, men det blir en helt annen og nærmere leseropplevelse. Her er det ikke bare å kjenne på «historiens sus», her føler jeg at jeg står midt i «historiens storm» mens jeg leser. Da jeg holdt på å lese om den uungåelige datoen 22. juli 2011 i boken var samtidig Utøya-terroristen på nyhetene der han søkte om prøveløslatelse etter ti år i fengsel. Disse årene er så nærme, de er her, vi er midt i pandemi og kamp om Førdefjorden, bekymring over de høyreekstreme kreftenes skygger over Europa...Det blir veldig spesielt å lese om det i en slik «faksjon» (blanding av fiksjon og fakta) som Post Festum er. Sterke og nådeløse historier er det uansett, og de karakterene som fanger meg mest er de som må kjempe, prøve, og går videre. En voldsom mengde historiske fakta strømmer på her, og det blir litt i meste laget. Men jeg tenker som så at dette er viktige nedtegnelser «etter festen....» av år jeg selv har levd intenst med i, en bok som er med å dokumentere på sin måte. Og så er det Varg Veum da. Selveste, lureste underfundigste Veum. Som jobber med å oppklare Isdalsmysteriet! Jeg skal ikke spoile, men det ble faktisk forfriskende spennende i siste del. En privatetterforsker som må forholde seg til korona og karantenetid. Og ja da, det er fiksjon, men kanskje ikke så langt unna virkeligheten....? Det er bra at Veum ikke mener festen er over ennå, hvertfall!
Helt grei. Spennende å møte persongalleriet fra bøkene 1900, 1950 og 1999 av samme forfatter. Noen av historiene fenget veldig men det ble litt for mange å holde styr på til tider. Av og til en pageturner, men også noen sidespor som ble litt tamme. Interessant hvordan forfatteren bruker alt som har skjedd i Norge og i verden som bakteppe for bokas plot. Fascinerende og skremmende å lese om koronaens inntog i mars 2020 og stenging av samfunnet. Plutselig føles det utrolig lenge siden...
500 siders heseblesende oppramsing av ALT som har skjedd i Bergen, Norge og Verden de første 21 årene av dette århundret. Tidvis spennende og underholdende, men altfor ofte søvndyssende referat over samme lest som i «Hvem, hva, hvor?» (hvor ble det av de bøkene, forresten?)
Det største problemet er imidlertid dialogene i boken. Karakterene ramser opp Wikipedia-fakta når de snakker.
Det er lenge siden jeg leste Staalesens romantrilogi om Bergen, så persongalleriet var til tider stort i volum og litt uoversiktlig for meg. Men storyen er drivende god og fengende . Klarte knapt å legge boken fra meg! Anbefales:)
Lettlest og fengende, men av og til bikker den over til å bli litt kjedelig. I overkant mye nyhetsoppsummering fra dette århundret. Krimplottet, med en oppklaring av det legendariske mysteriet om Isdalskvinnen, kunne gjerne fått mer plass.
Synes det er grenser for mye man kan stappe inn i en bok, og snakker ikke om action, men om hendelser og hva som gjør en bok politisk korrekt. Handling og sammenheng forsvant litt i bakgrunnen.
Fin oppfølging til hundreårstrilogien. Og jeg ble overrasket over hvor rørt jeg skulle bli av Utøya-sekvensene. På toppen av det hele løser Varg Veum mysteriet om Isdalskvinnen.