[...] In dieser Erzählung ist von der Zukunft die Rede: von einigen Folgen der fortgeschrittenen Automation. Ein Rentner berichtet in einem langen Monolog seine Situation: die Situation der zweiten Entfremdung. Entlassen aus dem Arbeitsprozeß, in dem Produktivität und Fungilibität die obersten Werte darstellen, hat er nichts als Freizeit gewonnen. Die Gesellschaft hat nichts mehr mit ihm im Sinn. Epps Schicksal ist das eines Werkzeugs, das von seinen Zwecken getrennt worden ist. Starrsinnig und zugleich hilflos repetiert er das Einerlei seiner Erfahrung - Elend, Komik und Grausamkeit eines beschädigten Lebens.
Axel Buchardt Jensen (født 12. februar 1932 i Trondheim, død 13. februar 2003 i Kristiansand) var en norsk forfatter. Fra 1957 til 2002 gav han ut en rekke romaner og andre bøker. Jensen er oversatt til tysk, engelsk, nederlandsk, fransk, italiensk, dansk og finsk. I et par tilfeller skrev han manuskript på engelsk, som så ble oversatt og utgitt på norsk.
En kort roman som tar deg med inn i hodet og tankene til en litt merkelig fyr ved navn Epp som har store meninger om små ting i en verden bortenfor vår egen.
Vi inviteres inn i en verden, om det er denne eller en annen planet får vi ikke vite, men det er heller ikke så farlig. Det er Epp sin tilværelse som er interessant der han bor i sin enslige, lille hybel i en stor blokk med mange andre i samme situasjon. Alle i blokk 982 er pensjonister fordi roboter har tatt over arbeidet deres, og alle har navn som ikke har mer enn tre bokstaver. Noe som er en del av det sosiale hierarkiet i dette science-fiction lignende samfunnet. Vi får både høre om naboen, og den tidligere vennen, Lem, og de mer populære Blé, Mul og Kav. Høyest rangert er lederen MynkMynk, og nederst er de med bare to bokstaver, eller bare én. He eller O for eksempel.
Epp er flink til å følge reglene, og skulle helst ha steget litt høyere i samfunnets grader, noe som ville ha oppgradert navnet hans til Eppe, Eppen eller til og med Eppesen. Epp har en kjøttetende plante som heter Ili som er godt selskap. Skrapet oksekjøtt av beste sort er plantens favoritt, selv er det å spise det perfekte kokte egget til frokosten, en av dagens store gleder. Han er glad i tapét, og er storfornøyd med sitt hundemønstrede rosett-tapét han har på veggene sine, og lengter etter at andre som har det samme tapétet på sine vegger skal forstå det enestående ved det.
Axel Jensen skriver overbevisende i jeg-person, og Epp blir mer og mer levende jo mer han forteller fra sitt liv i byen Oblidor sett fra innsiden av hans hybel nr 1411 i blokk 982.
Epp er en bok som skildrer det fremtidige dystopiske samfunnet, der mennesker ikke kommuniserer med hverandre. Boka består bare av tanker, så egentlig skjer det ikke noe store handlinger, dette gjør boka interessant og annerledes enn andre science faction/dystopiske bøker.
Mumbly dystopia/utopia novel shows the day-in-the-life of a guy named Epp. This 40yo fuddy-duddy hardly ever leaves his apartment. That’s because life in this endless purgatory of Pushwagner-styled apartment blocks doesn’t ever require much human interaction. In an early chapter we watch Epp boil an egg. Its a clockwork procedure told in the kind of loving detail Hemingway might describe loading a hunting rifle. On this particular morning Epp is irked by faint sounds heard through the wall from his new neighbor. Unlike the movie Barton Fink (1991), they never actually confront each other. That’s because Epp is resigned to never meeting face to face. Here the book’s central plot comes into focus as we learn about Epp’s relationship with the previous tenant of that apartment, Lem. It had been too intense. For Epp, the worst thing about Lem was his choice of wallpaper.
SAMPLE: “What saved me from open conflict with him from the first moment I set foot in #1409 was partly self-discipline on my side, partly the fortunate circumstance that I was able to muffle the effect of this jungle themed wallpaper by thinking of my own wallpaper, i.e. wallpaper of the highest Kroft & Aklam quality, where the same tiny little puppy is reproduced over and over again in groups or rather in wheels or circles of five and five, or, if you like, in rosette-patterns which are made up of five little walldogs springing at each other's tails, that's to say five walldogs to each rosette. I don't doubt for one moment that it was the thought of the five rosette-dogs which saved my relationship with Lem from degenerating into fisticuffs”
Actually, Lem seems like a genuinely cool guy. Towards the novel’s end Epp receives a postcard from Lem who has moved to the seaside and found much happiness. The postcard ends with a casual invitation for Epp to come visit. This sends Epp into an existential spiral. So that night, when the electricity has shut off in his apartment block, as it routinely does every night, Epp emerges from his domicile to join the hundreds of other lonely tenants who wander the halls in the dark. Stripped naked, men & women huddle up to engage in an incel orgy of anonymous groping.
Ein pensjonist lev i ei blokk i ei alternativ futurisk verd. Han forlét aldri denne blokka, men vandrar rundt i gongane om netene for å spionere på tapeten til bebuarane der. Pensjonisten heiter Epp, eit trebokstavsnamn som han delar med nevøen sin. I dette universet blir ein født med eit namn på tre bokstavar, så legg ein til fleire bokstavar om ein er suksessfull, eller trekk frå bokstavar om ein ikkje er nyttig for samfunnet. Ei modernistisk sci-fi-novelle, eit litterært Pushwagner-verk. Langstrakte og detaljerte scener, spesielt den kjende eggescena i starten.