La oss være ærlige: Dette er ikke kioskvelter av en bok. Martin Kolberg har vært en grå eminense i norsk politikk i en mannsalder (i ordets rette forstand) – så lenge at tiden hans i Arbeiderpartiet går tilbake til sjølveste Einar Gerhardsens tid. På den måten er biografien om Martin Kolberg ikke bare en historie om Kolbergs liv i politikken, men også et portrett av Arbeiderpartiet gjennom store deler av velstandsboomen fra 50- og 60-tallet og frem til i dag. Her er det mye maktkamp, dype personkonflikter og renkespill samlet mellom to permer.
Boken er usedvanlig godt skrevet – grepet med at det er en forfatter som portretterer en politiker i stedet for at en forfatter står som ghost-writer i selvbiografisk form er noe flere politikere burde gå for. Dog gir det tidvis noen rare utslag i form av at forfatter Hege Ulstein er «oppe i hodene» til flere av aktørene som omtales, noe som ikke helt passer inn med stilen ellers i boken.
Kildegrunnlaget fremstår som veldig bra, selv om det skinner igjennom at en annen kjent Ap-politiker fra Lier har valgt å bruke sine egne biografier til å utbrodere om forholdet sitt til Kolberg. I motsetning til en del andre biografier jeg har lest er Kolberg i langt større grad enn flere av sine kolleger i stand til å reflektere over egen karriere og kaste et selvkritisk lys over handlingene sine. Om dette kommer av formatet hvor Ulstein faktisk er i en posisjon der hun kan «grille» Kolberg litt, eller om det faktisk sier noe om sistnevntes sjelsevner, skal jeg ikke uttale meg om.
Alt i alt er dette en vellykket biografi om en politiker som på langt nær virker så kjedelig som man kanskje har fått inntrykk av gjennom mediene.