What do you think?
Rate this book
Une pièce à soi
À 70 ans, Anna Louisa Millisdotter, professeure émérite de philosophie, a un compte en banque bien fourni et une pièce à elle : un appartement de 250 mètres carrés en plein coeur d’Oslo, qu’elle partage avec Harold depuis bientôt quatorze ans – et avec lequel elle ne partage, en réalité, pas grand-chose d’autre.
Contrainte de quitter la scène universitaire par une étudiante qui l’accuse de l’avoir encouragée à se prostituer, Anna Louisa consacre l’essentiel de sa retraite à regarder des séries. Mais lorsque par un froid matin d’hiver elle tombe sur un article signé de son accusatrice dans l’un des plus grands journaux du pays, Anna Louisa décide de sortir de son mutisme. Après tout, le monde n’aurait-il pas encore besoin d’elle ?
Traduit du norvégien par Aude Pasquier
Contrainte de quitter la scène universitaire par une étudiante qui l’accuse de l’avoir encouragée à se prostituer, Anna Louisa consacre l’essentiel de sa retraite à regarder des séries. Mais lorsque par un froid matin d’hiver elle tombe sur un article signé de son accusatrice dans l’un des plus grands journaux du pays, Anna Louisa décide de sortir de son mutisme. Après tout, le monde n’aurait-il pas encore besoin d’elle ?
Traduit du norvégien par Aude Pasquier
- GenresContemporary
299 pages, Paperback
First published January 1, 2014
5 people are currently reading
127 people want to read
About the author
Lotta Elstad
10 books31 followersLotta Elstad (født 19. desember 1982) er en norsk forfatter, journalist og redaktør.
Hun har blant annet skrevet for Morgenbladet, Dagens Næringsliv, Klassekampen og LO-Aktuelt. Hun har også jobbet for Forlaget Manifest og Manifest Tankesmie.
Hun har blant annet skrevet for Morgenbladet, Dagens Næringsliv, Klassekampen og LO-Aktuelt. Hun har også jobbet for Forlaget Manifest og Manifest Tankesmie.
Ratings & Reviews
Friends & Following
Create a free account to discover what your friends think of this book!
Community Reviews
Displaying 1 - 5 of 6 reviews
August 11, 2016
Anna Louisa er en sytti år gammel pensjonert universitetsprofessor. Etter å ha vært en kvinnelig pioner i sitt fag, kommer vi her i møte med hennes refleksjoner om verden hun lever i – og har levd i.
Året er 2013. Et nytt og mye omstridt regjeringsskifte har nettopp funnet sted og en høstdag nettopp dette året, våkner Anna Louisa i den 250 kvadratmeter store leiligheten på Frogner, med en følelse av å ha blitt født på ny. Eller av å ha sovet de siste femten årene, eller kanskje enda lenger. Hun innser fort at verden hun lever i styres av inkomeptente idioter, ikke bare fra politisk hold, men at de kraftene i samfunnet som gjør noe med menneskers mentalitet, ikke virker i hennes – eller noen kvinnes – favør overhode.
Denne boken er blottet fra noen konkret handling, og settingen med Anna Louisa og hennes liv, er middel for å formidle hennes vittige, poengterte og kløktige synspunkter på alt fra populærkulturelle fenomener til politikk og historie. For meg, som er en ung, sosiopolitisk liberal kvinne i 2016, er Anna Louisa slik hun fremstilles fundamentalt lett å like. Hun er en eldre kvinne plassert i snobbete kår, men hun er raus og ønsker fremdeles å se en verden som går fremover. I tillegg hintes det skarpt til at hun var en del av den seksuelle revolusjonen på 1960- og 1970-tallet, med alt dette innebar. Forskjellen mellom henne og mange som faktisk var det, er at hun ikke sluttet å kjempe.
Et eget rom er et essay som ikke bærer samme tittel som Virginia Woolfs klassiker uten grunn. Det er et feministisk satire, om en eldre, utdannet kvinne og de trange rammene hun befinner seg inni, selv etter flere tiår med kamp. Anna Louisa fremstilles så levende og ekte at man begynner å leve som vikariat for henne når man leser. Dette er en kort, lettlest men fremragende god bok i all sin simplisitet.
Året er 2013. Et nytt og mye omstridt regjeringsskifte har nettopp funnet sted og en høstdag nettopp dette året, våkner Anna Louisa i den 250 kvadratmeter store leiligheten på Frogner, med en følelse av å ha blitt født på ny. Eller av å ha sovet de siste femten årene, eller kanskje enda lenger. Hun innser fort at verden hun lever i styres av inkomeptente idioter, ikke bare fra politisk hold, men at de kraftene i samfunnet som gjør noe med menneskers mentalitet, ikke virker i hennes – eller noen kvinnes – favør overhode.
Denne boken er blottet fra noen konkret handling, og settingen med Anna Louisa og hennes liv, er middel for å formidle hennes vittige, poengterte og kløktige synspunkter på alt fra populærkulturelle fenomener til politikk og historie. For meg, som er en ung, sosiopolitisk liberal kvinne i 2016, er Anna Louisa slik hun fremstilles fundamentalt lett å like. Hun er en eldre kvinne plassert i snobbete kår, men hun er raus og ønsker fremdeles å se en verden som går fremover. I tillegg hintes det skarpt til at hun var en del av den seksuelle revolusjonen på 1960- og 1970-tallet, med alt dette innebar. Forskjellen mellom henne og mange som faktisk var det, er at hun ikke sluttet å kjempe.
Et eget rom er et essay som ikke bærer samme tittel som Virginia Woolfs klassiker uten grunn. Det er et feministisk satire, om en eldre, utdannet kvinne og de trange rammene hun befinner seg inni, selv etter flere tiår med kamp. Anna Louisa fremstilles så levende og ekte at man begynner å leve som vikariat for henne når man leser. Dette er en kort, lettlest men fremragende god bok i all sin simplisitet.
August 30, 2017
Å, Elstad <3
December 30, 2022
Elska utgangspunktet her, men alas - antiklimaks :'-)
September 12, 2018
Njeh... for satirisk og overfladisk.
August 2, 2019
Kanskje egentlig bare 2 stjerner.. Ikke helt min smak dette. Det blir for stressende og masende, for mange meninger jeg ikke får til å henge sammen, for lite engasjerende handling.
Displaying 1 - 5 of 6 reviews