Fosterforeldrene Ernst og Helga Vadland blir funnet drept hjemme på gården på Jæren. Når politibetjent Tom Grayston og makkeren Dagny Stokka ankommer åstedet, viser det seg at et fosterbarn mangler. Hvem er fosterbarnet, og kan det kobles til drapene? I jakten på sannheten viser det seg at fosterbarnet ikke er den eneste som bærer på hemmeligheter.
Blod er tykkere enn vann er den andre krimromanen i serien om politimannen Tom Grayston, etter krimdebuten Slakt i 2019.
Espen Skjerven (f. 1974) er født og oppvokst i Oslo. Han bor i Sandnes med ektefelle og to barn.
Skjerven jobber som tingrettsdommer i Sør-Rogaland tingrett. Han er også medlem av dommernes mediegruppe og Konkurranseklagenemnda. Han har bakgrunn som politiadvokat i Økokrim og Kripos og som forretningsadvokat/prosedyreadvokat.
På fritiden er han forfatter. Han har skrevet en krimserie om politimannen Tom Grayston: Slakt (2019), Blod er tykkere enn vann (2021), Kleptokratiet (2022) og Svikere (2024).
Ingenting å skjule (2025) er Skjervens første skjønnlitterære roman. Skjerven opplevde selv å miste håret som barn, og selv om historien er fiktiv, er den inspirert av egne erfaringer.
Med Svikere vant han Sølvkniven for årets beste krimroman. Han ble også nominert til Sølvkniven med Kleptokratiet. I 2020 ble han nominert med Slakt til å konkurrere om litteraturprisen Årets Ulest arrangert av Bookis.
Like velskrevet som den solide og svært gode førsteboka Slakt. Litt tyngre, siden denne krimmen er tekst med mening, ikke bare en krim. Fokuset er på barnevernet i Norge og problematiseringen av dette. Genial måte å få informasjonen ut til hvermansen, selv om det går bittelittegranne ut over framdriften i teksten. Men anbefales? Så absolutt! Her er det vendinger som man ikke forventer seg, samtidig som de blir svært så troverdige etterhvert. Dette blir et spennende forfatterskap å følge!
Svært bra krim igjen fra Espen Skjerven, og man merker at forfatteren har god erfaring fra det norske rettsapparatet. Denne gangen handler det om barn som havner i fosterfamilie fordi man mener de vil ha det bedre hos dem enn hos sin egen familie. Dessverre er ikke det alltid tilfellet. I alle fall ikke i denne fosterfamilien. Jeg gråt flere ganger da jeg leste hva enkelte barn opplever før de blir 18, og forventes å bli funksjonelle voksne. Jeg gråt også da det dessverre også var dyr som fikk lide i historien, og det sliter jeg ekstra med. Men historien er spennende, det er vanskelig å gjette seg frem til løsningen, og karakterene er veldig gode. Boka anbefales!
Espen Skjerven gjør det igjen! Tom Grayston er tilbake! De som er samfunnsengasjerte og/eller rent krim entusiaster, har noe å glede seg til. Dette er en sjelden vare. Her har Espen Skjerven briljert med kunnskap og åpenhet, etablert inn i en krim fortelling av kvalitet. Fiksjonen blir mesterlig håndtert og berører flere tematikker som er brennende aktuelle i dagens samfunn. Barnevern, fosterhjem og hundehold/oppdrett, er noen stikkord. Balansen i denne boken er ikke mindre enn imponerende.