Dette er en samling av tre essays Sara Ahmed har skrevet om gledesdrepende temaer, spesielt koblet til krysningspunktet mellom sexisme og rasisme i sann interseksjonell stil. Alle essayene problematiserer sosialt konstruerte konsepter som kjønn og rase og kobler det opp mot det ubehagelige. Jeg fokuserte mest på "Affektive økonomier" og "Å drepe glede". "Affektive økonomier" kobler følelser (eller affekter) opp mot en marxistisk økonomisk forståelse for å vise hvordan hat og redsel sirkulerer og vokser. Her koblet opp mot fremmedfrykt. Jeg likte essayet og jeg fant mye nyttig og fascinerende med hva Ahmed skriver, men det blir fort litt vagt og svevende. "Å drepe glede" utforsker lykke og glede for å argumentere for at feminister blir gledesdrepere når vi påpeker sexismen i samfunnet. Poenget hennes er ikke å finne lykken gjennom kvinnefrigjøring, men å frigjøre ulykken. (Og det kan jo absurdisten i meg sette pris på!). Hun kobler denne gledesdreperen og opp mot rasisme, hvor mørke kvinner må slippe sitt sinne så hvite kvinner kan slippe å bli ukomfortabel når de påpeker den hvite kvinnes privilegium. Veldig interessant og viktig påminnelse jeg tror vi alle trenger innemellom. Hvis du vil utfordre feministen i deg vil jeg anbefale denne boken. Ahmed skriver overraskende forståelig for å være en feministisk og skeiv teoretiker.
(For David: This is an essay collection of three essays by Sara Ahmed who seeks to examine killjoy themes. Specifically the intersect of gender and race. All of the essays problematises gender and race as social constructs and how they connect to the uncomfortable. "Affective Economies" views affections from a Marxist economic perspective to show how hatred and fear circulates and grows. I found the essay to be very insightful, though her ideas has a tendency to be a bit vague and fleeting. "Feminist killjoys" explores happiness and how feminists become killjoys when pointing out sexism. Her argument is not to find happiness through women's liberation, but to liberate unhappiness. (Which speaks to my absurdist heart!). As an intersectional feminist Ahmed argues further how black women make white women uncomfortable when pointing out their privileges. Which is a sentiment I believe is important to be reminded of. If you want to challenge your inner feminist I would wholeheartedly recommend reading these essays! Ahmed has a lovely and easy to read writing style, which is surprisingly for a feminist and queer theorist. (iykyk))
Kjempespennende essayer om blant annet hvithet, «feminist killjoys» og ord som klebrer og har affektive verdier. Både konsepter med mye overflaten som kan fordøyes av de fleste, i tillegg til vanskeligere utdypninger innenfor fenomenologi som krever mer…