Hva gjør vold, ulikhet og traumer med en morsrolle? Vinteren 2016 begynte Madeleine Schultz å jobbe for den norske krisesenterbevegelsen, og det var med dette utgangspunktet at hun også startet arbeidet på en bok om vold mot kvinner. Men når hun senere det samme året mottar en bunke med håndskrevne brev fra sin avdøde mormor, blir både forfatteren og hennes mor tvunget til å forstå volden fra et mye nærmere utgangspunkt enn de hadde sett for seg. Hvorfor skriver mormoren hele tiden om penger? Hva har moren hennes opplevd? Og hvordan er hennes eget liv relevant til fortellinger fra samtiden? Dette er ikke bare en personlig historie, det er også en politisk refleksjon rundt den norske fortellingen om morsrollen, arbeiderklasse, traumer og kvinnefrigjøring - fra mellomkrigstiden og fram til i dag.
Dersom du er opptatt av traumer så anbefaler eg denne boka varmt. Det var en fin balanse mellom fakta og forfatteren si historie. Eg lærte mykje nytt, og likte perspektivet med fokus på korleis samfunnet og miljøet en lev i auker sannsynligheten for vold og overgrep.
Den største takk til Madeleine som har maktet å skrive denne viktige boken om vold, traumer og ulikheter, samt hvordan det former oss som mennesker, mødre og familie. Flott balanse mellom det personlige og politiske. Jeg er ikke i tvil om at denne boka bidrar til å skape forskjell, både for enkeltpersoner og samfunnet vi lever i.
Jeg leser visst bare vond og viktig litteratur for tida jeg. Gode perspektiver og betraktninger på hva som skjer i verden og i livet. Dette er en viktig og ærlig stemme i en debatt som burde finnes mye mer enn den gjør.