Meininga med livet. Eller: Yes Sir, I Can Boogie er Are Kalvøs ærlege forsøk på å forstå vår tid: Kven vi er, kva som styrer liva våre, kva som er vitsen med heile greia. Ja, sjølve meininga med livet. Og kvar leitar ein for å finne meininga med livet? I popmusikken, sjølvsagt.
Kalvø er overtydd om at alle som har leita etter meininga med livet, har leita på feil plass. Kalvø trur meininga er å finne i dei skikkelig populære songane som omgir oss heile tida og følgjer oss gjennom livet: songane som har toppa Norges offisielle hitliste VG-lista. Ein nummer ein-låt på VG-lista er nemlig ikkje berre ein nummer ein-låt på VG-lista, men også eit utømmelig reservoar av mangslungne teikn som til saman gir ny innsikt om oss sjølve, kven vi er, kven vi var, kva vi drøymde om å bli, og korleis det gjekk.
Undervegs gjer Are Kalvø ei rekke avstikkarar til si eiga historie for riktig å meisle inn eit poeng eller to. Skru opp musikken, ta på danseskoa, bli kjent med di indre Britney Spears og bli med inn til Kalvøs historier frå 70- talet, 80-talet, 90-talet, 00-talet og 10-talet.
Are Kalvø, norsk satiriker og forfatter. Han debuterte i 1994 med boken Absolutt Oslo. Senere har han blant annet gitt ut «håndboken» Kunsten å vere neger (1996), mediesatiren Men fjernkontrollen min får du aldri (1997) og Harry (1999), som gir oss den fullstendige beskrivelsen av Harry-Norge. Dessuten han han utgitt satirebøkene Bibelen 2 (2002, laget sammen med Steffen Kverneland), Syden (2002) og Våre venner kinesarane (2007).
Kan «Schnappie, das kleine Krokodille» si oss noe om menneskeheten? Hva har den misogyne Frank Zappa-låten «Bobby Brown» og KrF-leder Olaug Bollestad til felles? Og hvorfor er «Yes sir, I can boggie» selve meningen med livet?
Alt dette får du faktisk svaret på i «Meininga med livet» som er Are Kalvøs nyeste bok med tilhørende show som er på norgesturné i skrivende stund. Ideen bak er at Kalvø skriver om ti forskjellige låter som har vært nummer én på VG-lista mellom 1969 og 2021 og prøver å finne noe ved disse låtene som kan lære oss om livet.
Ja, det høres kleint ut. Men herlighet, det blir underholdende bok av slikt! Som i alle de andre Kalvø-bøkene er temaet for boken bare en halvrød tråd. Her er det avstikkere i øst og vest, noen av dem så gode at jeg, som Kalvø-fan på min hals, vil kategorisere dem som vintage-Kalvø.
En annen styrke ved denne Kalvø-boken er at den har perfekt lengde. Tidligere utgivelser har hatt en tendens til å gå på tomgang et stykke utover i boken. Her er det bånn gass og tørrvittig humor fra start til slutt, jevnt på et skyhøyt nivå.
Jeg anbefaler å lytte til låtene som tilhører hvert kapittel før du leser dem. Ellers er det bare til å lene seg tilbake og nyte noen timer med Norges aller beste kåsør.
Uansett hva du leser fra Are Kalvø er det jo underholdende og lettlest. Denne var fin! Kanskje ikke sånn mindblowing, men enkel, morsom og deilig underholdende. Mange gode musikkminner fra spillelista (10 sanger) som han skriver rundt. Anbefales som lett ferielektyre/hyttebok/lesing på reise.
Han er jo himla god på å skrive! Og noen poenger er så spot on at wow, må ha høytlesning i hjemmet si. Anbefales!
Ironiens norske konge, Kalvø, har skrevet en bok om meningen med livet. Tesen hans er at svaret er å finne i popmusikken, og boken tar derfor utgangspunkt i 10 låter som på ulike tidspunkt har toppet VG-lista. Her er det mye humor om mye, morsomme anekdoter, skråblikk på det meste, noen faktiske lærdommer, og ikke minst - mye røling! Anbefales😃
Jeg er på en reise for å finne meningen med livet. En av bøkene jeg har lest hevder at svaret er kjærlighet, og du finner det i deg selv (kjedelig!). En annen bok hevder svaret er å finne i en datamaskin, og svaret er 42 (jøss!). Denne boken hevder svaret er å finne i popmusikken. Og at det ikke er bare ett svar, men flere. Jeg er solgt.
Jeg har ledd meg gjennom kapitlene, hørt musikken og lurt på hvordan i alle dager Are Kalvø skulle kunne hente seg inn og trekke en konklusjon relatert til låta jeg akkurat hørte, fra langt der ute på viddene. Men han klarer det, stort sett hver gang. Satire, historie og personlige anekdoter i skjønn forening. Skulle bare ønske boka var enda litt lengre.
Kalvø leser selv på Storytel. Lo så jeg grein flere ganger. Gjennkjennelige poeng, perfekt timing, rett og slett min humor. Med nostalgien liggende som et tjukt, varmt teppe rundt boka så ble dette nær humorperfekt for meg :-)
9/10. Även om han vid upprepade tillfällen uttrycker att man måste dansa ibland för att vara lycklig (🙄) älskar jag denna boken. Stilen är som ett långt sommarprat, vilket nog förstärks av att jag lyssnade på den och det var författaren själv som läste in den. Boken går ut på att han slumpmässigt tagit fram 10 låtar som någon gång under hans livstid toppat listorna i Norge, och utifrån varje låt kan vi lära oss något om livet och oss själva.
Han är otroligt rolig och håller inte direkt tillbaka med ironi och åsikter. Jag tror nog vissa delvis kan ta illa upp samtidigt som hans fingertoppskänsla är otrolig. Han är så rolig men upplevs samtidigt väldigt smart och eftertänksam.
Så många tankeställare och jag har nog skrattat rätt ut flera gånger. Hur kan en bok både jämföra quinoa och lycka och ändå hinna prata om hur man hanterar nya saker och inte är cool? Men framförallt når han läsaren på ett sätt jag inte är van vid och det är nog därför denna boken kommer finnas kvar länge för mig.
Nu kommer en historia från boken, så om ni ska läsa boken får ni skippa detta (reservation för att jag kommer ihåg ungefärligt): en man från en religiös bakgrund upptäcker att han är homosexuell. Han vågar inte prata med någon eller komma ut men söker upp en en gammal kompis i telefonkatalogen för att prata om detta. Mannen svarar och säger att såklart ska de mötas och prata. Väl på plats ser han inte kompisen, men en man kommer fram och säger: ”är det du som är….?”. Då han hade råkat ringa fel person med samma namn. Denna man med samma namn har då alltså fått ett samtal från en annan okänd man som är homosexuell och behöver stöd, och han bara ställer upp. Det bästa är ju att detta är sant. Och en tid innan det var helt socialt acceptabelt att vara homosexuell i Norge. Det tycker jag är helt fantastiskt faktiskt.
Synd han återkommer till dansen. Annars hade det vart 10/10.
Min svenske kollega kommer ut som et stort spørsmålstegn fra discotektet på et skoleball vi hadde med våre ungdomsskoleelever for noen år siden. Han var kanskje kommet til grensen for hvor norsk-integrert han kunne bli. I bakgrunnen hørtes Freddy Kalas sin låt «Pinne for landet», stemningen var høy. «Hva i alle i dagar är den där Pinne for landet for en sång?!?» spurte han, delvis frustrert delvis oppriktig undrende. Dette er en av de ti sangene Are Kalvø behandler i sin fantastiske kjærlighetserklæring av en bok. Det vi kan lære av akkurat denne låten er at «ein ikkje skal fnysa av nye ting.» Boken er en hyllest til gleden over en «likandes låt.» Og når han til og med skriver på vaskeseddelen at «dette er ei bok du kan danse til», ja da er jeg solgt. Jeg som kan kjenne på trangen til å bryte ut i spontan dans på bybanen hvis f. eks. Robbie Williams låt «Let me entertain you» kommer på øret mitt. Det er forøvrig en låt jeg ofte har på øret på vei til jobb for å få litt ekstra inspirasjon til min lærergjerning. (helt sant, nå er det sagt) Are Kalvø får som vanlig sagt utrolig mye på de knappe 150 sidene, som går altfor fort å lese. Det er frigjørende lesning om så mye mer enn poplåter- eller kanskje nettopp om hvor mye livsvisdom og livsglede som finnes i poplåtene. Som vanlig er også Kalvø spot on med sitt sosiologiske blikk på alt det rare og fine vi roter rundt med. Og sier det gang på gang: Slapp av, ikke ta ting så alvorlig, ikke prøv å vær så kul og interessant. Det er så mange knallgode og humoristiske betraktninger her, samtidig som jeg faktisk blir rørt av hans oppriktige kjærlighetserklæring til den dansbare låten og til humorens betydning i livene våre. Her er noe av det han skriver om låten «Schni schna schappi» : «Og kanskje viser det oss at folk treng begge delar. At når ting er skremmande, så treng vi sjølvsagt trøst og støtte. Men vi treng også tull og tøys.» «..Det er aldri berre trist. Verden er aldri berre krise og frykt og friluftlivets år. Verden er også Schnappi schnappi schnapp.»
Gøy! Lydbok der Are Kalvø leser Are Kalvø er stort sett en suksess, og egner seg ypperlig for biltur. Kalvø forsøker å forklare meningen med livet ved hjelp av et lite utvalg poplåter som har toppet VG-lista de siste 50 årene. Veldig underholdende!
Kalvø er absolutt en av mine favoritt humorforfattere. Hyttebok fra Helvete er nok hans beste. Men det er noe med stilen og den lettbeinte måten å fortelle på som gjør han enormt herlig å lese, alle bøkene hans.
Jeg hører stemmen hans i hodet, og elsker fortellerstemmen hans. Historier som små gullkorn. Menn i alt for små shortser. Og konservative kristne, og ikke minst plystringen!
Det var en herlig herlig adspredelse fra livet. Nydelig julegave og en perfekt måte å starte året på!
Dette er mitt første møte med Are Kalvø, og dessverre ble jeg ikke helt overbevist over denne boken. Jeg hørte den på lydbok, og Are forteller på en fin måte 😊
Boken er morsom og man kan fort kjenne seg igjen i mye av det han skriver om. Han tar utgangspunkt i 10 pop-låter, som har ligget på VG-lista gjennom tidene. Han prøver å finne ut hva disse låtene kan gi oss om meningen med livet.
Talk about fun book! I don't remember the last time a book made me laugh so much! Easy to read, fun, I learned a lot about how things used to be back in the day, but I could also relate to a lot. The most important thing about this book though: it gave me kind of a new perspective of life, a new way of thinking: maybe music is the meaning of life...
Alltid morsomt, velskrevet og gjennomtenkt. Og ja, en kan godt date noen en ikke er enig i politisk eller religiøst, men ikke en som ikke danser på fest til Euphoria. 5 stjerner alene til anekdoten om han som skriver sms til feil person for å snakke om at han tror han er homofil, og personen som ikke kjenner ham, av ren menneskelighet, dukker opp for å ta den praten.
Jeg anbefaler absolutt å høre lydboken. Kalvø både skriver og leser veldig bra.
Hva har jeg lært av boken? Kanskje jeg vil danse mer (altså, danse i det hele tatt). Og kanskje jeg ikke skal få meg en T-skjorte med teksten "I'm not dead yet".