Johanne har fått 80 000 kroner av Medietilsynet for å følge indie-bandet Ask for October på europaturne som journalist. Hun skulle lage flermediale saker med bilder og tekst fra turneen. Men det har hun ikke gjort. Johanne ble med på turneen for å passe på lillesøsteren sin, Aina. For i bandet spiller den sjarmerende gitaristen Torjus, og Johanne vet at han er farlig. Nå skriver hun for å forklare hvorfor hun gjorde som hun gjorde, og hvor det har blitt av pengene. «Hva jeg gjorde med pengene» er en smart og morsom roman om bandliv, søskenkjærlighet og sosiale medier, og samtidig en ettertenksom roman om overgrep og hvor vanskelig det noen ganger er å bare si sannheten, fordi man er livredd for ikke å bli trodd.
Maren Skolem er født i 1991 og bor i Oslo. Hun er utdannet manusforfatter ved Den Norske Filmskolen, og har gått på forfatterstudiet i Bø og Tromsø. Til daglig skriver hun for film og tv.
«Hva jeg gjorde med pengene» er hennes første bok.
Ja, denne var jo helt jævlig. Bra jævlig da. Gøy vinkling og mindre gøy tematikk.
Kanskje teit å si, men dette burde være pensum for å være menneske. Får frem nyanser i kaoset som livet kan dumpe på deg, uten å fordumme eller ta for lett på noe. Ting blir jo fort komplisert, selv om noen ting absolutt ikke burde være det.
Skikkelig mageslag. Hata slutten fordi den var for realistisk. Fantastisk bra skrevet, men trist og nervepirrende som fy. Og at dette er en debut? Bøyer meg i støvet!
Thåstrøm synger "Och ni vet jag gråter aldrig när jag går på begravning men när jag ser en på TV så bölar jag som ett barn"
Det fineste (og tristeste) med litteratur, film og musikk er at det setter ord på følelser man har låst inn i en skuff. Jeg visste hva denne boka handlet om, men jeg var ikke forberedt på hvor vond den kom til å være. Her er skremmende realistiske beskrivelser av hvordan kroppen reagerer når noen har tråkket over grensene dine, og av desperasjon, resignasjon. Men på magisk vis, helt uten at det blir en elendighetssaus, og det er kanskje akkurat det som gjør at boka gjør så sterkt inntrykk. Herlig format og friskt, morsomt språk. Jeg håper Maren skriver flere romaner.
«Hva jeg gjorde med pengene» er en spennende, mørk og alvorlig bok om hvordan det føles å ha blitt utsatt for et seksuelt overgrep, og hvilke konsekvenser det har for hovedpersonen, Johanne, i etterkant av overgrepet.
Det er et godt språk, og historien er original. Hele boken er skrevet som et langt brev til medietilsynet. Selv om boken tar opp et alvorlig tema, har den også noen innslag av humor og selvironi.
Denne boka vil nok være blant de viktigste bøkene jeg har lest i år, og jeg fikk kjenne på mange ulike følelser i løpet av lesningen. Jeg ble sint, frustrert, litt irritert, og det kom noen tårer. Jeg håper at mange ungdommer, gutter som jenter, får lese denne boka, for den kan nok bidra til å redde liv!
Imponerende god beskrivelse av traumer etter et overgrep og hvorfor det kan kjennes nesten umulig å si ifra eller anmelde. Johanne har det vondt, oppfører seg merkelig og ingen forstår hvorfor. Den offisielle versjonen av historien får det til å se ut som om det var hun som initierte og ble avvist. Når hun i tillegg går langt for å beskytte sin søster fra å oppleve det samme, fremstår hun mer som sjalu og eiesyk enn noe annet. Men inni seg kjemper hun en ensom kamp - dratt mellom å fortelle hva som virkelig skjedde og å fungere som brannslukker hver gang voldtektsmannen ser ut til å ha funnet et nytt offer. Det er en bok om hvordan traumer kan komme i veien for rasjonelle handlinger, om søskendynamikk og mangelen på tillit til at de rundt deg tror deg når du virkelig trenger det.
Dette er en av de verste, men samtidig en av de beste bøkene jeg noensinne har lest. Jeg har grått såpass at jeg ikke har kunnet se sidene, jeg har bannet, jeg har ledd, jeg har kost meg, jeg har vært Johanne, jeg har kjent angsten hennes på kroppen. Magen har vrengt seg, og mange ganger i løpet av disse to månedene og to dagene siden jeg startet på boken (og så for meg at jeg skulle være ferdig i løpet av et par dager), har jeg bare måttet legge den fra meg. I alt fra noen timer til flere uker. Lese en side, komme over en ny setning som trigger noe i meg, legge den fra meg igjen. Og sånn har det fortsatt til jeg i dag endelig klarte å komme meg gjennom.
Det er mange grunner til at historien gikk så inn på meg, uten at jeg skal utbrodere noe mer om det, men jeg har den egenskapen at jeg klarer å leve meg veldig inn i det jeg leser, i alle fall skjønnlitteratur. Det er nok derfor det har blitt mer og mer av tegneserier og bøker om arkeologi, antropologi, eldre historie, og tapte siviliasjoner. Mye vanskeligere å leve seg inn i.
Men det har vært en reise, og jeg kan ikke takke Maren Skolem nok for å ha skrevet «Hva jeg gjorde med pengene». Og selv om den for min egen del burde kommet med en trigger warning (selv om jeg visste hva den handlet om da jeg forhandsbestilte den), var det absolutt verdt det å lese den. Jeg kan ikke anbefale den nok.
Knallgod bok som treffer som en kanon! Maren Skolem skriver så det verker i marg og ben, og man kan kjenne lukten av øl, fyllesyke og angst gjennom sidene. Uenig i at denne har blitt kategorisert som ungdomsbok, men er vel mangelen på «new adult» som sjanger.
Personlig hater jeg å føle meg deprimert og tom etter en leseopplevelse og selv om Skolem skriver seg til 6⭐️ blir leseopplevelsen for meg en 4⭐️
Maren Skolem må gi ut enda en bok sånn at jeg kan gi den 5 stjerner og med det vinne fire på rad.
Men seriøst, boka er utrolig bra. Det er ganske grøssende å lese enkelte ganger, men det er samtidig det som gjør den så viktig. Og tenk at dette er en debutroman? Bare å bøye seg i støvet!
Og tør jeg si: hurra for en norsk «ungdomsbok» (og bok generelt) som Vår mener ikke er for kort? (Ja jeg snakker om meg selv i tredjeperson. Og nei det er ikke uutholdelig.)
(4.5) Som en psykologisk thriller, det her. Vond å lese og vanskelig å legge fra seg; det kan disse to kveldene [det tok meg å pløye gjennom boka] skrive under på.
I've read the writing voice of Maren Skolem on blogs and social media since just before the dawn of time. She's a nerdy force of nature and the last hope of our tribe in this everchanging world. What I'm trying to say is that I'm a big fan, and it's impossible for me to give this book any kind of a fair review. But I love it!
It's darker than you might think, but written with light, wit and empathy. I was wondering how she would pull off the ending. Would it be to painful to read? Would it all just go to hell? I won't read and tell, but she did it just right.
Jeg tror jeg likte den første halvdelen best, det føltes friskt og med glimt i øyet, og forfatteren klarer til og med å ha et slags vidd selv når ting blir veldig mørkt. Hun er god på å male scener og karakterer. Men etter hvert blir det litt forutsigbart, det føles litt som en ungdomsroman, vet ikke helt om det egentlig er en innvending (jeg slukte den på to dager), men det blir hvert fall noe jeg tenker at det er lurt at 15-åringen leser. Litt overtydelig moral? (Moral jeg er enig i dog).
Morsomt og realistisk om hvordan vi mennesker kan få de merkeligste handlinger til å framstå som fornuftige for oss selv når vi er under press. Boka handler blant annet om voldtekt og inneholder beskrivelser. Greit å vite hvis det er et følsomt tema for deg. Boka er sortert under "ungdomsbok", men jeg, voksen kvinne, koste meg veldig.
Lydbok. Bare nei. Altså, jeg likte drivet, fortellingen, skrivinga. Men får helt fnatt av karakterene, og når jeg blir irritert på karakterene syns jeg brått boka er dårligere enn den egentlig er. Måtte gå noen runder med meg selv, og fant ut at hvis folk prater sammen, så unngår man masse greier. At selve boka er bra, men at karakterene er irriterende.
Fy for en skikkelig vond bok, men samtidig en av de beste jeg har lest hittil i år. Sår og virkelighetsnær. Maren Skolem skildrer seksuelt overgrep på en realistisk og engasjert måte. Klarte nesten ikke legge den fra meg, samtidig som jeg ble både kvalm og sint på hovedpersonens vegne.
Beste (og tristeste) jeg har lest på lenge. Tenk at det er mulig å skildre overgrep og konsekvenser på en så nær og ærlig måte. Vi får være på innsiden av tankeprosesser som kan virke uforståelige utenfra, men så totalt naturlige innenfra.
Hørt som lydbok, noe som gjorde den litt lang. Hadde nok gått raskere å lese selv og kanskje gitt en litt annen opplevelse. Aner ikke hvorfor, men mista litt sympati for jeg-personen mot slutten. Anbefales fra vgs og oppover.