I Hjem forteller Anne Karin Elstad om de første 16 årene av sitt liv. Hun vokser opp på gården Hestnes i den lille bygda Valsøyfjord på Nordmøre, og er bare ei lita jente på fire år da vi møter henne sommeren 1942. Det er krig, men for lille Anne Karin finnes ingen annen hverdag, og på gården må kuene melkes og potetene settes i jorda. Det er de tette båndene mellom menneskene på gården som står sentralt i Elstads erindringer - forholdet til søsknene, til foreldrene og besteforeldrene. Aller best er stundene med mora Jenny, og når hun blir alvorlig syk, blir den varme stemningen i kjøkkenet på Hestnes erstattet med taushet og frykt.
Det er en samfunnsengasjert og sterk familie vi møter i Hjem, og Anne Karin Elstads lesere vil kjenne igjen menneskeskjebner og hverdagsdramaer fra hennes mange romaner.
Ei utrulig koselig bok. Får hørra om koss livet rundt 2 verdenskrig va for de på bygdå. Litt trist te tider og ikkje veldig spennande, men likte godt skildringane
Selv om forfatteren kan skrive litt i "kiosklitteratur"-stil, er denne boken en veldig fin fortelling fra bygde-Norge for 50 år siden. Hun er detaljert om livet på en gård, både ndg forholdet mellom menneskene, men også hvordan de jobbet og hva de gjorde på "fritiden" (ikke mye av den på en gård).
Dette var en bok jeg egeentlig ikke hadde tenkt å lese, fordi jeg syntes det så så kjedelig ut med selvbiografi. Men da jeg hadde begynt på den var den vanskelig å legge fra seg. Følte derimot at den hoppet litt mye i handling underveis og at den sluttet litt for brått.