Til troende er en roman om å velge troa, nei, om å få den i arv.
Skulle Bie Veronika ha satt ord på hva som trakk henne mot Gud, som hun var vokst opp med, men som allikevel ikke møtte henne, var det forestillinga om at han så. At han så henne, nå, overalt, alltid, og at framfor Gud kunne hun være sann.
Bie Veronika har sommerjobb som kirkegårdsarbeider og surrer hver dag rundt grava til en nylig avdød klassekamerat. Mens andre sørger, lengter hun etter alvor. Og Gud. Hun leiter etter mening overalt, men blir stående i stampe i fortolkningsmyra.
Til troende er en roman som er godt skrevet og bra tenkt. Et sentralt tema er hvordan mennesker forholder seg til det å tro. Som leser får jeg rom til å dikte med. Lenge hadde jeg en tolkning av romanen som jeg seinere fikk avkrefta, og det synes jeg er gøy. Skal du lese en debutant i år, kan jeg anbefale Ulla Svalheims bok.
[4.25/5.0] En nydelig liten oppvekstroman for oss som vokste opp i Bibelbeltet. Jeg kjenner meg igjen i hver eneste lille situasjon og problemstilling. Gøy at fortelleren, jeg-personen, bare er en uvesentlig bikarakter.
En ekte og ærlig skidkring av en jente i pubertetsalder som prøver å finne ut av livet og troa si, og i det tar seg selv veldig høytidelig. Boka virker forløsende om man kan kjenne seg igjen i den, og ellers er det en god og til tider komisk leseropplevelse.