Taus savanne er oppfølgeren til Sigbjørn Mostues Riverton-nominerte og neglebitende thriller Himmelen skal gråte blod, hvor vi møter helten Even Stubberud, leder for en topphemmelig antiterrorenhet. Der han i første bok ble involvert i en brutal flykapring, søker den pensjonerte spesialsoldaten nå en ny tilværelse i Kenya. Med et ønske om å gjøre bot for den brutaliteten han gjennom sin tidligere karriere har stått bak, skal han bidra i opplæringen av viltvoktere på savannen, for å stanse den nådeløse nedslaktingen av elefanter og annet dyreliv. Det skal imidlertid vise seg at det er sterke krefter som står bak krypskytingen - med forgreininger til en av verdens mektigste nasjoner. Samtidig får Stubberuds tidligere sjef, Elna Husøy, leder for Forsvarets etterretningstjeneste, vite at regjeringen har besluttet å igangsette tidenes byggeprosjekt i Norge, finansiert av krefter hun for alt i verden ønsker å stå opp mot. Jobben blir ikke enklere da Stubberud starter en personlig vendetta i Nairobi, som truer med å kaste Norge inn i et diplomatisk mareritt. Det synes å være bare en utvei: Even Stubberud må dø. Med et eggende imperialt bakteppe er Taus savanne en intenst spennende thriller, som berører en av vår tids største katastrofer: Naturen som forsvinner
Sigbjørn Mostue is a norwegian editor and author of children's books. His literary debut was in 2005, when the first book in the trilogy of Alvetegnet (which would be something like "The Sign of the Elves" in English) was published. The two following books in the series came in 2006 and 2007. These books are written in some sort of magical realism, where the story take place both in the "real world" and a parallel, fairytale-like world on "the other side", populated by magical creatures. Many of these figures can also be found in norwegian folklore.
His books are popular among norwegian children and teenagers, but have not yet been translated to English. In 2006, the movie rights of Alvetegnet were sold to SF Norway.
--------------- Norwegian:
Sigbjørn Mostue er utdanna cand.philol med hovudfag i idéhistorie. Han jobbar no som redaktør i De norske Bokklubbene. Han debuterte i 2005 med Gravbøygen våkner, den første boka i trilogien Alvetegnet, ein fantasyserie for barn i 10-14-årsalderen. Trilogien er ein slags eventyrlig realisme, der handlinga foregår både i vår eiga verd og ei parallell verkelegheit, ei magisk eventyrverd. Mostue hentar inspirasjon frå gammal, norsk folketru i bøkene sine, og førestillingane om det overnaturlege som ein finn i Alvetegnet kan ein også finne att i ulike eventyr og sagn rundt om i landet, kjente som mindre kjente. Naturvern er eit underliggande tema i trilogien. Det er menneska sine øydeleggingar av miljøet som får dei skjulte kreftene i naturen til å røre på seg.
Bøkene er populære blant barn og ungdom. Han er vinnar av Arks barnebokpris 2005 for Gravbøygen våkner - stemt fram av barna sjølv, og nominert til Brageprisen med "Nissedreperen" i 2006. Bøkene er også seld til Polen. Filmrettane til heile trilogien blei i 2006 kjøpt opp av SF Norge.
Sigbjørn Mostue bur på Jessheim med sambuar og to barn. Han er nestleiar i Ullensaker Venstre (2009), med særleg engasjement innan miljø, kultur og skole. Hans største lidenskap skal visstnok vere fluefiske.
Tyst Savann by Sigbjørn Mostue is the second book about Even Stubberud ex Norwegian special forces soldier, after the events in the first book he is now on his way to Kenya to help train park rangers to capture poachers. He has vowed to never use a gun again and he is looking for a slower pace in life. Well guess what? World politics and poaching ensues and he is back in it again. While not as good as the first book it's still a very good story and I liked it a lot. The only thing I missed is that there should have been more told about the events in Africa. Still for those that enjoyed the first one they ought to read the second one and I have a feeling there will be a third coming in the future.
Elna Husøy försöker förhindra att kineserna bygger järnväg i Norge och Even Stubberud försöker förhindra slakt på elefanter i Kenya. Till en början helt separata historier som senare flätas ihop. Spännande med mycket fart och fläkt.
Etter den helt fantastiske «Himmelen skal gråte blod» (kanskje den beste norske thrilleren siste 10 år), var forventningene til oppfølgeren «Taus savanne» skyhøye. Og kanskje derfor ble også skuffelsen litt større når jeg leste den. Denne boken er ikke i nærheten av det samme adrenalinkicket som første bok. Den er rett og slett litt seig, og vanskelig å fordøye.
Jeg skal ikke legge meg ut på de dype analysene for å forklare, men jeg tror kanskje forfatteren har vært FOR opptatt av å få fram budskapet om at vi er i ferd med å utrydde store deler av det ville dyrelivet i verden. Boken føles tidvis så politisk i form av tanker, skildringer, demonisering, og overforklaringer, at det føles belærende.
Jeg deler forfatterens oppriktige bekymring. Situasjonen er helt katastrofal, men det fungerer ikke godt nok når det både skal fungere som fundament, grunnmur, reisverk og isolasjon samtidig. Da blir det liksom ikke plass til noe særlig annet, og jeg føler thrillermomentet, og det å skrive en rivende, spennende historie kommer i bakgrunnen.
Efter att jag hade läst första delen i den här serien för drygt 1,5 år sedan så undrade jag lite skeptiskt hur det överhuvudtaget skulle kunna bli en serie. Samtidigt som jag verkligen såg fram emot att bli överbevisad. När Tyst savann överraskande ramlade ner i brevlådan blev jag riktigt glad och förväntningarna var höga.
Detta är en mycket politisk bok, till och med mer än förra boken som var på gränsen till för mycket. Temat är behjärtansvärt, viktigt och aktuellt, men om jag läser en thriller så förväntar jag mig just det. Här blir det ganska ofta nästan som att sitta på en föreläsning. Segt och lite mästrande.
Jämfört med Himlen ska gråta blod, som var en ren adrenalinkick, så var Tyst savann nästan som ett sömnpiller. Här är det mer fokus på politik än på action. Om man gillar det så är nog boken bättre. Själv blev jag lite besviken. Och varför måste det (alltid) finnas en (hjälplös) kvinna att rädda?
OBS! Detta är en kraftigt förkortad text. Hela finns på min blogg
Ikke like bra som den forrige. Men tror jeg må inndrømme at jeg liker krim litt mer enn jeg hadde tenkt. Særlig krim du kan få litt kunnskap fra, som er litt realistiske. En deilig flukt fra virkeligheten.
Det här är andra boken om Even Stubberud och även om jag inte har läst den första boken så var det inga som helst problem att hänga med i handlingen. Skönt!
Boken är ganska politisk och i början var jag ganska reserverad till det. Men, det politiska budskapet, och historian, växte mer och mer för varje sida och slutligen tillförde det en extra dimension. Det hade jag inte trott!
Boken är bra och jag tycker om karaktärerna. Det händer saker hela tiden och jag har verkligen sträckläst boken. Den föll mig verkligen i smaken!
Even Stubberud fortsetter å rote seg inn i trøbbel, denne gangen i Kenya og med sterkere motstandere enn før. Boka har en stigende grad av spenning og holder deg fast fra det øyeblikket ting begynner å gå galt og helt til siste side. Mostue er flink på å beskrive action scenene og det er nesten som å se film når man leser. Selv om boken er skrevet for å underholde er scenariene og samfunnsproblemene som boka tar for seg absolutt dagsaktuelle og noe lesere bør tenke over.
En riktigt spännande fortsättning på serien om den numera pensionerade specialsoldaten Stubberud. Här befinner han sig i Kenia, bland parkvakter vid savannen och skall hjälpa till att rädda bl.a. elefanter. Miljöerna var fina och storyn var väldigt spännande och annorlunda. Lyssnade på denna delen och det gick riktigt bra, trots att jag inte till hundra procent gillade uppläsaren. Men tänker absolut läsa eller lyssna på mer om Stubberud om det kommer en fortsättning.
Förra (1a) boken slag mig med häpnad! Denna med. Bara så jädra jobbig läsning, döda djur, oskyldiga. Detta händer i verkligheten, det är j fakta. Va tvngen att läsa annat emellan. Men LÄS den, tungt ämne, men måste läsning.