Det er jeg som kan hjelpe deg er både uhyggelig og underholdende i sin psykologiske utforskning av makt, hevn og forsoning.
Forfatter Kjersti Halvorsen ble for sin debutroman Ida tar ansvar nominert til Tarjei Vesaas debutantpris, og boka er også blitt TV-serie på ViaPlay.
I Det er jeg som kan hjelpe deg møter vi psykologen Edvin. Han jobber på det forfalne Kvervel-slottet, som er omgjort til rusavdeling. Eføyen vokser vilt langs murveggene, og det finnes en gammel ballsal, et tårn og endeløse korridorer og irrganger. Edvin og kona har kjøpt hus, og de skal bli foreldre for første gang.
En dag ankommer André som pasient. André har tyrenakke og tatoveringer, og Edvin gjenkjenner ham straks fra barndommen. Mobberen. De to må nå forholde seg til hverandre på daglig basis. Kollegaen Signe blir Andrés behandler, og hun virvler opp ubehagelige minner om Edvins egen mor og oppveksten hans.
I Andrés nærvær blir Edvin en forsvarsløs 12-åring igjen, men han kan ikke skjule seg i Slottets kriker og kroker for alltid. André er brå og uforutsigbar, og har blinket seg ut samme offer nå som da. Eller er det bare noe Edvin forestiller seg?
Denne boka fikk meg til å klø av ubehag. Den var en reise inn i sinnet sine klamme avkroker, der det er vanskelig å puste. Halvorsen er en stor forteller med en imponerende penn. Ho klarer i tillegg å skrape opp dei fine maskene vi tar på oss, og viser kva som finns bak.
Det ble nesten en thriller, dette. Interessant skildring av det psykiske presset hovedpersonen opplever. Men klarer likevel ikke helt å tro på historien, av en eller annen grunn. Slutten på boka kom også veldig brått på.
Spennende og underholdende fortelling som blir litt psykologisk thriller. Hovedpersonen Edvin og kona Therese har bosatt seg i hennes hjemkommune og venter barn. Edvin jobber som psykolog på Slottet, som er behandlingsinstitusjon for rusavhengige. Slottet er et gammelt hus med tårn, kjeller, kriker og kroker, og det bærer historier fra tidligere liv her. En dag flytter Andre inn for behandling. Edvin kjenner igjen Andre med en gang. Andre har mobbet, plaget og utøvd vold mot Edvin da de var barn. Gjensynet aktiverer traume. Historien handler om skyld, skam, anger og tilgivelse. Godt språk og mye bilder som virkemidler. Boken er lettlest og vanskelig å legge fra seg.
Likte boken veldig godt frem til slutten. Forfatteren skriver veldig godt, det er deilig å lese, en god flyt. Men jeg ville at det skulle ende annerledes. Men kanskje godt det ikke alltid går som jeg vil, for da blir det jo så forutsigbart. En bok verdt å lese, tenker jeg! Alle har vi bagasje, og drt er ikke lett å alltid vite hva en skal gjøre med den. Men å gjemme den er nok ikke alltid det lureste.
Denne var litt oppskrytt. Klarte nesten ikke å gjennomføre da jeg synes språket var så dårlig. Hun forsøker seg med et alternativ språk og humor på et vis, men jeg synes fet car bare platt.. Denne funker nok bedre som serie, så se heller Ida tar ansvar enn å lese denne🤣
Interessant men klam bok, tett på et slags sammenbrudd der man innhentes av tidligere opplevelser og den man var før. Vekket en del følelser, særlig ubehag, så forfatteren klarer godt å skildre hovedpersonen, men ble mye pauser i lesingen, pga nevnte ubehag. Og slutten ble litt enkel.
Skrevet på samme måte som Cormac McCarthy, Og spennende til siste side. Jeg ble dratt inn i boken og klarte ikke å legge den fra meg. Muligens litt lang, men det gjorde ingenting!
2,5. Denne funket ikke helt for meg. Det var kanskje blandingen av minimalistisk prosa, hverdagsrealisme og eventyraktige, gotiske elementer som gjorde det hele lite troverdig. Hovedpersonens utvikling fra en tilsynelatende veltilpasset psykolog til en grensepsykotisk, følelsesmessig avstengt løgner som er villig til å ofre alt i livet sitt for hevn og hemmelighold, var lite troverdig.
Klart kan psykologer havne i følelsenes vold og opptre både uprofesjonelt og uetisk på grunn av ubearbeidet bagasje, men her slet jeg med å forstå motivasjonen. Det var bare så veldig mye mer å tape på ikke å være ærlig eller be om hjelp, og veldig lite å vinne på alt det han holdt på med.
Jeg tror jeg hadde foretrukket en mer realistisk og nøktern utforsking av traumereaksjoner, motoverføringer og potensialet for maktmisbruk i psykologrollen, eventuelt en rendyrket psykologisk thriller i mer tradisjonell gotisk stil. Denne var litt begge deler og samtidig ingen av delene.