”Mange vil sikkert si at guttene i boka mi ikke fortjener noen medalje i det hele tatt. Men jeg vil gjerne gi dem bronse.”
Miljøet i fortellingene hans er gjerne et arbeiderstrøk i en norsk småby, og han skildrer sine personer med sympati og humor, og ofte sår situasjonskomikk. Enger er både en folkelig og litterær forteller, som har funnet sin helt egen stil. I denne samlingen utvalgte noveller gir han oss noen uforglemmelige portretter av gutter og unge menn som ofte ikke har så mye prestisje å forsvare. Men de lar seg lett rive med, og havner gjerne i absurde situasjoner.
Rolf Enger (f.1960), kritikerrost novellist og romanforfatter, var en av de første som skrev innenfor genren skitten realisme i Norge.
Rolf Enger (1960–) has previously published the short story collections Ikke en urmaker i verden (No Watchmaker Alive, 1989), Bronsegutter (Bronze Boys, 1991), the novel Solformørkelse (Solar Eclipse, 1994), Mekhane, et essay om biljard (Mekhane, an Essay on Pool, 1995) and the novel Tid og ro (Time and Calm, 2001). He is represented with short stories in several anthologies. He was a precursor of "dirty realism" in Norway, developing a voice of his own at an early stage – modernist but popular, with a generous helping of black humour.