Dette er mitt første gang jeg leser noe av Victoria Dalsberget, men antageligvis ikke siste. Diktene hennes er korte og enkle, men samtidig åpne og ærlige nok til at de har en effekt på meg som leser. Små observasjoner blir pakket med mening når hun fremstiller dem i diktene hennes. Boken er delt inn i tre: forelskelse, tap og kjærlighet. Alle kategoriene hadde dikt som jeg kjente meg igjen og dermed gjorde inntrykk.
jeg sitter fortsatt med kjøreretningen på trikken suser forbi parkene der vi pleide å sitte benkene flyter inn i hverandre bedene flyter utover og jeg husker alt som du har glemt