Episk ungdoms-manga - rått og besettende om utenforskap!
Alle mørkalver er blitt utryddet, bortsett fra en liten gutt som vokser opp blant hvitalver. Hans navn er Caim. Etter den store krigen mellom alvene er Caim dømt til et vanskelig liv, fordi nesten alle hater ham og ønsker ham død. En dag forteller læreren om et sted som heter Joker. Der kan alle leve i fred, uansett hvem de er.
Caim får et sted å drømme om, og han får overraskende nok også en venn. En ny gutt på skolen som ikke ser ut til å bry seg om Caims mørkere hudfarge. Men vil vennskapet vare hele veien fram til det mystiske stedet Joker?
Helen Kaldheim er cosplayer, barista og mangategner. Med «Mørkalven» ønsker hun å bidra til større utbredelse av manga blant ungdom i Norge.
Caim is the only dark elf in a world that hates and shuns his kind, because of a war that happened before his birth. Simply existing in his society is a gruelling task, so when he hears of the land of Joker, where all kinds of elves coexist peacefully, he makes it his mission to get there one day. But there are many obstacles in his way, the greatest of which is the prejudice he faces on a daily basis, a prejudice that might end up getting him killed ...
This was, sadly, not great.
The main theme, obvious before you even open the first volume, is racism; Caim is discriminated against because of his darker colour. This is an important theme, so it's a shame the manga is so badly written.
The characters are all relatively one-dimensional, and the "bad guys" (pretty much every light elf you meet) are ridiculously caricatured. Their hatred is also one-dimensional, which makes it less realistic, and rather than being frightening, their prejudice and discrimination end up feeling almost comical.
The plot, too, is badly constructed. Most of the first volume is just Caim going back and forth to school, making a friend (Kasp - possibly the most interesting character in this book, and one we only barely get to know), and dealing with prejudice. It's slow in all the wrong ways, right up until the very last pages, where everything suddenly happens at a million miles and hour. Kaldheim even throws in an extremely half-assed love story that could very well have been taken out for all the impact it actually has on the plot.
As for the artwork, it's okay, but also rather one-dimensional. All the women have bodies like Barbie dolls, with teeeeny tiny waists and huuuge breasts, and all the men are slender with that pseudo-could-be-muscular quality that all sorts of cartoons invariably seem to go for. It's all way too pretty and, quite frankly, rather boring. It also continues this genres unhealthy promotion of unattainable body types, particularly for women.
The manga is easy to read, though, so if you're very curious about the "first Norwegian manga", it won't take you long to get through it.
I miiiight read volume two, in the hopes that the story improves as it goes along, but I confess I don't have very high hopes given the poor quality of volume one.
//Norwegian//
Caim er den eneste mørkalven i en verden som hater og unngår ham på grunn av en krig som fant sted før han ble født. Bare det å eksistere i dette samfunnet er en vanskelig oppgave, så når han hører om landet Joker, et sted der alle alver lever sammen i fred, bestemmer han seg for at han skal komme seg dit en dag. Men det er mye som står i veien for ham, ikke minst de fordommene han blir møtt med hver dag, fordommer som kan bety døden ...
Dette første volumet var, dessverre, ikke særlig bra.
Hovedtemaet, som er skrekkelig tydelig før du en gang åpner boka, er rasisme; Caim blir diskriminert mot fordi han er mørk i huden. Dette er et viktig tema, så det er synd mangaen er så dårlig skrevet.
Alle karakterene er relativt endimensjonale, og de "slemme" (stort sett alle lyse alver du møter) er latterlig karikerte. Hatet deres er også endimensjonalt, noe som gjør det langt mindre realistisk, og fordommene og diskrimineringen deres ender opp med å virke komiske i stedet for skumle.
Historien er også rett og slett dårlig satt sammen. Mesteparten av første volum går med til at Caim går frem og tilbake til skolen, får seg en venn (Kasp - kanskje den mest interessante karakteren i boka, og én vi knapt har tid til å bli ordentlig kjent med) og håndterer fordommene han blir møtt med. Plottet er treigt på verst mulig måte helt frem til de siste sidene, hvor alt plutselig skjer i en heseblesende fart. Kaldheim slenger til og med på en utrolig halvhjerta kjærlighetshistorie, som liksågodt kunne vært tatt ut, siden den ikke har noen innvirkning på resten av plottet.
Kunsten er grei nok, men også nokså endimensjonal. Alle kvinnene har kropper som Barbiedukker, med biiittesmå liv og diiigre pupper, og alle mennene er slanke på den kanskje-muligens-er-det-noen-muskler-der måten som tegneserier har en tendens til å overbruke. Alt er for glatt og pent, og det blir, for å være helt ærlig, temmelig kjedelig. "Mørkalven" fortsetter også sjangerens usunne tradisjon med å promotere uoppnåelige kroppstyper, spesielt for kvinner.
Mangaen er for så vidt lett å lese, så hvis du er veldig nysgjerrig på den "første norske mangaen", tar det ikke lang tid for deg å lese den.
Det kaaan hende at jeg leser volum to, i håpet om at historien blir bedre jo lenger uti den man kommer, men jeg må tilstå at jeg ikke har spesielt høye forventninger, gitt volum éns labre kvalitet.
This one is sold as a “Norwegian manga” and the illustrations are clearly inspired by manga styles. The book had an interesting main character who was constantly being bullied and discriminated against for being different. The evil side-characters felt very one-dimensional, and the love story felt a bit forced, but other than that, I enjoyed it. Hoping for a bit more from the next books.
Dette er en veldig bra start på en god tegneserie! Men det er også bare det - en start. Jeg likte denne historien sett i det store og det hele, men det må sies at den mangler litt dybde. Dette er selvsagt bare bok nr 1 i en serie, så det er ikke sååå farlig da det kanskje kommer mer senere. Alt må jo begynne en plass! Håper på mer world building i neste nummer, trenger et dypere innblikk i samfunnet deres. Tegnestilen er superfin, og jeg syns karakterenes personligheter er godt uttrykt gjennom kunsten.
In the first volume of Mørkalven: Alene (“dark elf: alone”) we meet Caim Tivh who is daily exposed to racism because of he is: a dark elf (“Mørkalv”). Everyone hates him and wants him dead, but on an unexpected day the new guy, Kasp Luger, at school decides to sit down and eat lunch with him. Will Caim finally get a friend he so desperately wants? And as an unforeseen event happens that turns Caim’s life apart, will he ever find a place where he can be at peace? The drawings were absolutely awesome and I found the characters to be interesting, making me want to read more and find out what was going to happen. I read this in one sitting. It is marketed towards YA so I tried to keep that in the back of my mind while reading and I ended up enjoying reading this. I will definitely continue this series.
Kaldheim is bringing Norwegian Manga to the market! Hello, how cool is that? The story is charming and relateable even though it is filled with elves and has a lot of politic backstory. It focuses on racism and fear of what is different. Nice start to a new series.
Overall, an enjoyable read. Since the manga is in Norwegian, this review will be in Norwegian, too.
Jeg gir denne 3.5 stjerner rundet opp til 4.
Over det store og hele var det gøy å lese denne, og jeg kan anbefale denne til enhver som like alver, «elemental magic», high school fantasy, og tema som diskriminering og inkludering. Først og fremst var det fantastiske tegninger. Det er tydelig at forfatteren har brukt tid på hver eneste rute. Jeg setter stor pris på å finne manga i farge, som er grunnen til at jeg vanligvis styrer unna mediet/sjangeren. Hvis man liker å bruke tid på å se på bildene, kan jeg anbefale denne. Karakterene var distinkte, fargene levende, og var kjekt å kunne se såpass forskjell mellom alver og mennesker. Det eneste jeg slet med for skille på karakterene Gross og Kasp, som hadde så likt hår, men det gikk seg til.
Andre kommentarer blir med spoilers.
-----------------Spoilers----------- Magi Magien er ok. Så langt har vi sett ild, vann og luft, som er veldig vanlig i fantasy-sjangeren. Det er mange som liker akkurat denne typen magi, men jeg er litt lei av å se det i samme inkarnasjon. Fine tegninger når magien først ble tatt frem, og det er noen frampek om annen type magi som vi sikkert får vite mer om i neste utgave.
Karakterer «Uten dem finnes ikke vi» Fint sitat fra vår hovedperson Caim. Han blir utsatt for utestenging, mobbing og hat, kun for det hans forfedre gjorde. Dette vekker sympati. Dessverre stopper knytningen til han der. Vi ser lite til personligheten hans annet enn at han er misfornøyd med livet. Jeg endte opp med å knytte meg mer til Kasp, ikke bare fordi vi får sympati med han, men fordi han viser empati, toleranse og vennlighet. Caim kunne hatt andre egenskaper som gjør at vi liker han, som å være glad i dyr, eller være veldig arbeidsom. Han får litt kulhetspoeng for å være «dark elf», så det redder han hos meg. Sidekarakterene er ok. Digger Gross. Er veldig glad for å se potensiale til en redemption arc. Også, superbonuspoeng for en faktisk god lærer på skolen. Alt jeg leser av bøker med en lærer eller en mentor innebærer hersketeknikker, disiplin og livets harde skole. For en gangs skyld en lærer som ikke demotiverer alle rundt han! Kudos.
Plot Den første boka syntes jeg var mer som en prolog med bakgrunnshistorie. Var mye som skjedde med hovedpersonen, uten at hovedpersonen drev plottet. Dette kan bli litt kjedelig i lengden. I tillegg var det en del melodrama, med karakterer som skrek/ropte/gråt til folk som de så vidt kjente osv. Jeg lurer på om dette er en anime/manga-trope. Syntes også det var sterk kontrast mellom «high school drama» konfliktene som foregikk, og så plutselig var det snakk om drap. Dette lurer jeg også på om er en manga-trope, at humor og «light» sekvenser legges inn i mørke scener. Når det er sagt så var jeg underholdt, jeg var oppriktig lei meg og redd for det som skulle skje, og var stort sett fornøyd med frampekene som var underveis.
Konklusjon Helt grei underholdning, og jeg gleder meg til neste i serien.
Denne var fin, men har noen sterke mangler. Mye som skjedde kom ut av det blå og jeg følte det var for lite forklaring av verdenen og det var noen ting som føltes helt tilfeldig og som heller ikke ble bygd opp noe på forhånd, for eksempel kjæresten han tilsynelatende hadde vært i lag med i 8år?? Eller hvor brått han ene ble sett på som død før noen hadde sjekket pulsen på han eller lignende. Dette førte til at man sitter igjen litt forvirret selv om den var bra og underholdende. Alt ble liksom litt for overfladisk i lengden. Håper at man går litt mer i dybden på "loren" senere i serien. Artstylen var veldig fin dag og jeg elsket hvordan karakterene så ut.
This entire review has been hidden because of spoilers.
Only Norwegian as volume 1 and 2 are in Norwegian so far:
Så jeg ventet med å lese bok 1 fordi jeg vill alltid ha flere bøker å lese/forstå historien bedre, noe som jeg er veldig glad for at jeg gjorde.
Historien starter med å vise karakteren Caim i en situasjon som ikke helt gir mening, men fra der blir historien hans fortalt og forklart hvordan han havnet der.
Den norske ordbruken i mangaen er utrolig lett å forstå, samme er det også i volum 2 hvor historien går videre og blir enda BEDRE, til det punktet hvor jeg vill ha en volum 3.
Anbefales å lese om du har vært fan av manga generelt og tegnestilen er fantastisk bra og begge bøkene er underholdende.
2.5 stjerner. Jeg hadde vært snillere med rating hvis denne ikke var for at denne tegneserien er markedsført mot ungdom. Tegningene er fine de, men skulle gjerne hatt et cover mer i tråd med bokens innhold. Den ser mer tøff og alvorlig ut enn den er. Selve historien var rett og slett for barnslig for alderen den er ment for. Jeg har sett flest barn spørre om det er en bok 2, og jeg tror eldre barneskolebarn er de som vil sette mest pris på denne. Jeg håper bok 2 har litt mer utvikling.
Det vart til slutt altfor mange ting som irriterte meg. Teiknestilen i seg sjølv er ok, den trenger berre litt finpuss, men karakterene er for einsformige. Ironisk nok så har denne teikneserien om rasisme lite mangfald. Historien føles litt barnsleg og umoden. Det som til slutt gjorde at eg landa på 1 stjerne var at familienamna berre er substantiv (eigenskaper/karakteristikar personene har) baklengs.
Dagen etter eg las denne, las eg den tredje boka i Dragens øye-serien, og vart påmint kor bra fantasy-teikneseriar kan vere.
Jeg kunne godt lide tegnestilen men jeg syntes at historien, hoppede, for meget. Den gav mig ikke nok information til at gøre mig hooked, den eneste grund til at jeg læste den færdig var for den smukke tegnestil :)
Jeg likte tegnestilen utrolig godt her. Selv om plottet kunne vært bedre, var dette en helt ok start på noe som kan bli utrolig bra. Jeg gleder meg veldig til å se hvor denne tegneserien går videre.
Nydelige illustrasjoner og veldig kul tegneserie! Tror denne passer mer til barn på mellomtrinnet enn ungdomstrinnet. Håper å få vite mer om karakterene og de ulike nasjonene i neste bok!