Hugo Nørve bor i Slottet, en tolv-etasjers blokk, sammen med all slags rask; alkoholikere, narkomane, demente og selvskadere. Siden han åpenbart ble plassert der ved en feil, ser han det som sin oppgave å holde en viss orden. Da han får vite at det populære TV-programmet Innsjekk ønsker å vise resten av landet hvordan de har det, forstår han at dette er muligheten han har ventet på. Endelig skal folk få se hvilken urett han har lidd i alle år. Men akkurat det skal vise seg vanskeligere enn han kunne forestille seg. Som om det ikke var nok at sentrum av byen allerede ligger under vann.
Invictus er en rasende, nådeløs og absurd roman om fundamentalt utenforskap. Den viser et samfunn i oppløsning, men også hvordan det plutselig, midt i katastrofen, kan oppstå noe særegent og vakkert.
En fantastisk bok om utenforskap og et samfunn i oppløsning. Svart humor med varme og ærlighet under. Drivende godt skrevet og rørende fortalt om et felleskap i et samfunn som har gitt tapt. Helt utrolig god bok!
Hugo tror han er vaktmester i blokka der han bor, eller rettere sagt, trygdeblokka han er plassert i. Aldershjemmet i bunnen, deretter de narkomane, og helt på toppen, alkoholikerne.
De lever sitt eget liv. Storbyen ligger under vann uansett og på tv går statskanalens eneste program, "Innsjekk" med Helena. Ingen får nok av Helenas spørrende ansikt der hun boltrer seg blant syke, innsatte og døende.
- Hun gjentar bare alt som blir sagt, sier noen, men de blir fort hysjet på, for om ikke hovedpersonen så er Helena midtpunktet i hva som må forstås som en herlig, og kanskje nødvendig satire over den sjanger av dokumentarer om folk som kan sjekke seg inn, og ut igjen av andres kriser.
Uansett, Hugo opplever seg selv som limet i blokka. Merkelig nok deles ikke dette av øvrigheten. Når Helena sjekker inn ser han muligheten for oppreisning. Men jeg kan avsløre, det blir forviklingar.
Det er nydelig opplegg dette her. Ikke bare klarer Axelsen å beskrive den bortimot fullstendig moralske kapitulasjon hvor samfunnet deles i et oss mot dem, men hun klarer å lage satire av det samtidig.
Jeg triller terningkast seks for oss, og tre for dem.
The novel is a critique of reality TV, more specifically of the TV series "Helene sjekker inn" (Helene checks in) broadcasted on NRK in the period 2016–2020, in which the journalist Helene Sandvig visited various institutions, such as elderly houses, youth homes, health institutions and prisons . While the program created openness about life in institutions, it was criticized for invading the lives of vulnerable and fragile residents. The story is set in Oslo in the near future, where the city is gradually being flooded as a result of climate changes. Many people have moved out of the city center, but not the social clients in the block "Slottet" ("Castle"). Elderly and senile people live on the lower floors of the block, then drug addicts further up and alcoholics at the top. Hugo, the narrator, is an alcoholic. He feels misplaced in the block and has taken on the role of janitor. The residents manage daily tasks on their own with little support from social services. Life goes on in a chaotic way, when Helena from NRK contacts Hugo with the wish to make an episode of the popular program "Innsjekk", a program where Helena visits (checks in) different institutions. Hugo is seduced by Helena and dreams of being portrayed as the good caretaker in "Slottet". Through TV images we discover a different Hugo and a brutal reality of the life in "Slottet". Invictus is an absurd novel about outsiders and a society falling apart. Sunniva Lye Axelsen's direct and concise writing style suits the story well.
Bokbeskrivelse Utenfor den tolv-etasjers blokka kalt Slottet er himmelen ulike variasjoner av grått, stort sett regner det eller faller et lett yr. Blant de andre sammenraste blokkene i området, kneiser Slottet i ensom majestet, selv i forfall og invadert av fukt. I en verden hvor havet stiger og med et evig grått, har kommunen samlet sammen ulikt bunnrask fra samfunnet - narkomane, demente eldre, alkoholikere og selvskadere - i denne blokka. Og der ser Hugo Nørve, etter eget syn høyst urettferdig anbragt i blokka, det som sin misjon å bekjempe forfall og virke som en selvutnevnt vaktmester.
Denne lurvete gjengen i de tre øverste etasjene samles i fellesrommet for å se på det populære TV-programmet Innsjekk, der den blonde, vakre Helena oppsøker ulike institusjoner.
Invictus starter bedre enn den slutter, med tidvis ramsalt språk og vittige sleivspark. Alt og alle får så hatten passer, og Sunniva Lye Axelsens roman er en dystopisk kommentar til vår egen tids sosialpornografiske prosjekt og det virkelige programmet Helene sjekker inn. Samtidig som den er rå og fandenivoldsk, er den tidvis også varm og handler om vennskap som kan finnes også i utenforskapet.
En beksvart, intens, hysterisk og humoristisk dystopi om blandingsmisbrukere i et framtidig Oslo som er i ferd med å gå til grunne på grunn av klimaforandringer.
Det er ikke alltid like lett å bli klok på denne i historien. Hva er sant og hva er fantasi? Hva skjer bare i Hugos forskrudde hode? Det er uansett ikke noe lystig bilde som blir tegna av dette framtidssamfunnet.
Det blir mye roping, utskjelling og psykedeliske tripper, og det er vanskelig å bli ordentlig kjent med karakterene oppi all støyen. Boka er allikevel så sær og spesiell at den gjør dypt inntrykk.
Innleser er Thorbjørn Harr. Jeg må innrømme at jeg valgte boka bare på grunn av innleseren, jeg trengte en med litt innlevelse og dynamikk! Og det fikk jeg til gagns. Nesten litt i overkant, for Harr hyler og skriker, hvisker og brøler, og lager den ene stemmen særere enn den andre. Denne voldsomme stilen passer allikevel bra til den desperate teksten.
Glimtvis morsom og skarp, men personskildringene, relasjonene og premissene for narrativet blir hastige, mange, vage og grunne. Her er det far, Lauritz, Hanna, Rosa, Edvin, Ellen, Harald og Herdis - men hvilken funksjon tjener disse for romanens narrativ som helhet? Jeg blir rett og slett ikke overbevist av romanens verdensbygging eller konfliktutvikling. Ideen om vannet som stiger, oversvømmelse, kulden og isen, høyden på blokka, og Hugos lengsel etter båtcruise er virkemidler som i seg selv er passende, men de er svakt etablerte og lite utdypende i starten. Jeg henger ikke med. Romanen har mye unødvendig (irriterende) skurr. Det som kunne vært en morsom og satirisk bok om sosialpornografi, roter seg bort i støyende detaljer.
Imponerende skildring av et fremtidig rusmiljø. Språklig er det kreativt og nesten som en lærebok i et rus-språk full av springende setninger og kontekst-switching. I ettertid synes jeg det er litt vanskelig å si hva boka handlet om - bortsett fra et begredelig rusmiljø og en håpløs fremtid, altså temmelig svart.
Fin bok med interessante karakterer. Den den har noe distansert og subtilt over seg, i måten den er skrevet på. Jeg klarte ikke å holde fokus gjennom hele boken pga denne stilen, datt litt ut på slutten. Allikevel en god bok, som kunne vært litt kortere.
3.5 kanskje. kort og grei bok. en annerledes dystopisk historie enn jeg er vant til å lese. slet litt med å forstå alt, følte det var mye jeg ikke fikk med meg. ikke bare bare å lese bok fra perspektivet til en person man ikke kan stole på når babyen ligger å babler på gulvet.