Kvinnenes by en feministisk guide til Oslo kan du lære om de kvinnene som allerede har fått gater oppkalt etter seg. For hvem var egentlig Anna Pleym på Stovner? Eller Erika Nissen på Torshov? Og hvorfor har det unorske navnet Ruth Reeses plass havnet på Grünerløkka?
Oslo er en by i forandring. Bare i løpet av det siste tiåret har en rekke nye områder, bydeler og signalbygg dukket opp. Men én ting ser ut til å holde seg stabilt — mannsdominansen. Det er fremdeles åtte ganger flere menn enn kvinner som har fått en gate oppkalt etter seg i hovedstaden, og de fleste byster og statuer forestiller menn.
I tillegg har forfatterne tegnet et fiktivt kart, ett der kvinnene ikke er i mindretall: Slik kunne Oslo sett ut dersom menn ikke hadde skrevet historien og gitt gatene navn. Da ville kanskje Hegdehaugsveien hatt navn etter Amalie Skram, mens Jacob Aals gate ville blitt kaldt Ellen Gleditsch’ vei. Og hver 17. mai ville vi ha sett tusener av skolebarn spasere jublende oppover Aasta Hansteens aveny opp mot Slottsplassen.
Dette er en bok om hva byen har vært – og hva den kan bli.
Bokas forfattere; Marta Breen, Helene Uri Og Hilde Østby er kjente forfattere som alle har tydelige feministiske stemmer.
MARTA BREEN (b. 1976) is an author of non-fiction with a number of publications to her name. Among other things, she has written the story of women in Norwegian music, the book ”Born Feminist” and the bestseller ”60 Women You Should Know About” in collaboration with illustrator Jenny Jordahl. They have also worked together on the book «The F Word», which won the Norwegian Ministry of Culture’s textbook prize for young people.
(Popsugar Reading Challenge 2022, prompt 26 - A book with a misleading title)
Denne var egentlig tiltenkt et annet prompt, før jeg fant ut at den ikke passet likevel, men all den tid mer enn åtte ganger flere menn enn kvinner er blitt hedret med gater i Oslo, må det være innenfor å kalle denne tittelen misvisende, selv om forfatterne våger å drømme opp et Oslo hvor blant annet kvinnesakskvinnen Aasta Hansteen fikk gi navn til byens paradegate numero uno. Boken er et flott innblikk i norsk kvinnehistorie og de få kvinnene som har fått gater og plasser oppkalt etter seg, men jeg savnet litt mer informasjon om hvordan og hvorfor disse navnene hadde blitt valgt. For min del kunne boken også godt vært mer omfattende, når forfatterne først har satt i gang et slikt prosjekt, og henvisningen til gater kunne både vært mer utfyllende og konsekvent.
Interessante fakta om kvinner som har fått gater og torg oppkalt etter seg. Og interessant hvor mange flere menn som har en gate oppkalt etter seg sammenlignet med kvinner.