«Dra til Cuba,» sier turistene, «før det er for sent.» «Øya forandrer seg,» sier ekspertene. Men da den norske sosialantropologen Ståle Wig flyttet til Havanna og begynte å kjøre taxi, oppdaget han en annen historie.
Havanna Taxi er den sanne fortellingen om tre enkeltmennesker og en drosje, i skyggen av de store hendelsene på Cuba de seneste årene - tilkoblingen til internett, åpningen mot USA og Fidel Castros død.
Norjes, Linet og Catalina vil gripe mulighetene som nå oppstår. Norjes starter en blogg og kritiserer myndighetene, Linet øyner muligheten for å komme seg ut av depresjon ved å ta et kurs i bedriftsøkonomi, og partikvinnen Catalina vil slå seg opp som taxi-eier sammen med forfatteren. Snart merker de hvordan deres drømmer og initiativ støter mot gamle, inngrodde strukturer. Cubas store forandring er ikke hva den utgir seg for.
I Havanna Taxi møter vi et lite knippe kubanere som tar oss på innsiden av hvordan det er å leve med et håp om endring, som stadig blir knust. Drømmen om å leve et liv med muligheten for å få det bedre, men desillusjonen som kommer veltende over deg - igjen og igjen. Alt går i sirkel hele tiden. Er det lov å gi opp?
Ikke egentlig en type bok jeg pleier å lese. Kjapp lesing og spennende tema, så er du interessert i folk og Cuba kan dette være midt i blinken for deg som liker innsikt ;-)
Denne boka leste jeg etter nok en grusom skoleskyting i USA og innstrammingen av abort. Og den samme håpløse følelsen av at ingen ting kommer til å endres og at ting bare går i sirkler gjentas fra den kanten også. Alt folk vil er å ha det bedre - likevel er noens makt og grådighet viktigere i så utrolig mange land.
Eg leste boka medan eg reiste rundt i Cuba, noko som gav meg eit heilt anna syn på landet. Dersom eg ikkje hadde hatt boka til Wig i sekken er det mykje som hadde gått meg hus forbi. Boka tilrådast på det sterkaste til alle som vurderer å vitje landet, eller som berre er nyfikne på korleis vanlege folk har det der.
Wig gir et saftig og levende innblikk i hvordan folk lever sine motsetningsfylte liv på Cuba. Når han kaller det «det nye Cuba» er det mer en drøm og et håp enn virkelighet. Han blottlegger nøden og frykten, hvordan folk må sno seg for å komme noen vei overhodet, men også livsgleden og troen på at et annet samfunn er mulig - et annet samfunn enn myndighetenes kvelende diktatur. Wig kommer så tett på de virkelige menneskene som er hovedpersonene i boka, og greier å la oss også gjøre det. Gjennom små og store hendelser, følelser og fortellinger lærer vi en ting: den som er fri har mange drømmer. Den som ikke er fri, har bare én drøm.
Veldig interessant og lærerik bok. Fikk et glimt av livet i kulissene i dette spennende og bakstreverske landet. Fikk meg til å tenke over den friheten jeg har i Norge, i motsetning til dem som bor på Cuba.
very good description of the several underlayers and rigid system of cuban society, and how trust, control and freedom forever battles in everydaylife of cubans.