Menneskene i Åtte står på kanten av stupet, på hver sin måte. De møter sine drifter, sin eiesyke, misunnelse og grådige kjærlighetslengsel. Ved å lage bilder av seg selv i andre kan de kanskje unngå seg selv? Ingunn Bjørkli har tatt navnet Aurora Irene Høst på sosiale medier og håper å ha slettet Ingunn for godt. Billedkunstneren blander noe uventet inn i malingen og begynner å røyke på balkongen - for å kjenne at hun puster, at det river i brystet? Reidunn Østby får en venn på yogaen som gir gaver og vil komme nærmere enn Reidunn liker.
Åtte er Gine Cornelia Pedersens første novellesamling.
Gine Cornelia Pedersen (f. 1986) fikk Tarjei Vesaas debutantpris for den kritikerroste romanen Null i 2013, som siden utkom på engelsk og tysk. Deretter fulgte romanene Kjærlighetshistorie (2015) ogVår i det hinsidige (2018). Åtte er hennes første novellesamling.
Gine Cornelia Pedersen er også skuespiller, og er blant annet kjent for roller i TV-serier som Unge lovende, Valkyrien og Sigurd fåkke pult.
gode skildringer av indre liv til ulike og gjennomarbeida karakterer. har en rettfremhet som er underholdende, men siste halvdel blir litt for svevende
Litt ujevn. To av novellene (som jeg etter hvert forstod at hang sammen på et vis) likte jeg veldig godt: Kråkeslottet og Forfatterens store ønske. Edit: runder av opp til 4 stjerner pga de to nevnte novellene!
Hva skjedde her? Den nerven som tidligere har revet meg gjennom sidene i Pedersens tekster, fremstod spredt og uten retningssans i disse novellene. Ingenting huket tak i meg og kastet meg fra setning til setning. Her var det for abstrakt og for mange tankerekker i én setning, slik at jeg ikke greide å konsentrere meg nok til å fullføre. Det skal også nevnes at jeg leste denne boken paddeflat i solsengen på balkongen, noe som kan ha påvirket konsentrasjonen min. Men jeg må ærlig si at jeg ikke kjente igjen forfatterens tidligere nerve i disse tekstene, og jeg falt av. Dessverre. For jeg har likt Pedersens romaner veldig godt, men denne novellesamling var ikke min kopp med te.
Jeg likte svært mange av disse novellene! Selv om de er enkeltstående fortellinger, kommer leseren inn i et helhetlig språkunivers. Pedersen er en kløpper på jeg-stemmen og de beste novellene klarer å gjøre oss kjent med karakterenes indre liv på finurlige, intelligente og morsomme måter. Skrivemåten er også veldig ålreit å lese.
Morsomme og ettertenksomme noveller som tar personlighetstrekk og samfunnet på kornet. Vi møter hovedpersoner med forskjellige stemmer som kommer underholdene og skarpt fram i ordforråd og setningsbygning. Det er litt ujevn kvalitet på tekstene. Likte «En prøvelse for Reidun Østby», «Gullkalven», «Influensa» og «Forfatterens store ønske» godt. De øvrige var ikke like engasjerende i innhold eller fortellerstil.