Martins fortelling er en opprørende historie om svikt og svik. Om å vokse opp med en voldelig og uberegnelig far. Om alvorlig omsorgssvikt og vold som aldri ble oppdaget.
Virkelighetslitteraturen er overbefolket av historier om en sønns vanskelige forhold til sin dominerende far. Denne historien handler også om pappaen som svikter i omsorgsrollen, men fortellingen handler mest av alt om sønnens kamp ut av fars skygge. Samtidig er ingen foreldre demoner, og det er nettopp forholdet mellom gode og dårlige minner som gjør barn usikre i sitt ønske om å reparere relasjonen, en kamp mange kjemper helt til det er for seint.
Eia-Revheim skildrer forholdet med ambivalens, her er også kjærlighet og lengsel, ikke bare skuffelse og bitterhet. Får du litt kjærlighet vil du ha mer, skriver han. Hvem kjenner seg ikke igjen i dette?
Historien Martin forteller er selvsagt bare hans, men måten han beskriver svikt og svik på, gir en tydelig stemme til de mange tusen barna som opplever akkurat det samme. Han minner oss om at det er lov å blande seg, for statistisk er det slik at de skada barna er rundt oss hver dag – i hver barnehagebase, i hver skoleklasse, i hvert nabolag og på enhver arbeidsplass.
Denne slukte jeg. Så mange kloke refleksjoner som alle, uavhengig av om de har opplevd omsorgssvikt eller ikke, bør lese. Ingen tvil om at denne vil være til hjelp for mange som har traumer å bearbeide 💙
Jeg er så glad for at denne boken finnes! Vi er dessverre flere ofre som har opplevd at omsorgspersoner som skulle vært vår beskytter er den som er det mest destruktive og farlige i livet for oss. Takk for at du setter dette på dagsorden, Martin!
Da jeg plukket opp denne boka, gikk jeg inn med en forventning av en fønix historie. Jeg forventa å lese en historie om en mann som ble mishandlet av sin far, men som nå var suksessfull, og jeg var klar for at noen med en historie så tung som Martins kunne fortelle meg og andre ofre at "ting bare ble bedre!"
Jeg leste boka på bare noen timer, helt oppslukt i hver eneste side når han fortalte om opplevelser som kunne fått hvem som helst til å miste religion og tro på gode mennesker.
Hvis de som hadde anbefalt boka til meg hadde fortalt meg at det ikke endte opp med en "de levde lykkelig i alle sine dager" slutt, så hadde jeg kanskje ikke lest boka, siden jeg ville bare lese en historie med en tradisjonell lykkelig slutt, for å føle på håp for egen fremtid. Men Martin skildrer veien om selvforakt, skammen og til slutt aksepten som sakte blir en del av hverdagen på en sårbar måte, at det eneste jeg sitter igjen med etter boka er over er takknemlighet. Det er historier som Martin sin som gjør at folk som sitter i lignende situasjoner føler seg mindre alene. Jeg håper at jeg en dag kan anerkjenne og validere styrken i meg selv, på samme måte som jeg beundrer styrken i Martin og er stolt av at han dag inn og dag ut velger livet, på nytt og på nytt. For en legende.
Vanskelig å vurdere en bok som dette. Sterk, modig og viktig. Mennesker kan skjule mye bak fasader, både som barn og i voksen alder. Boka er ikke så godt skrevet i komposisjon og språk, etter min mening.
Fin bok. Innholdsrik og tung, samtidig som fin mtp at det er et utrolig viktig tema som må tas opp, både for de som har opplevd og ikke opplevd det samme!
I realize the writer of the book needs to tell the story of his difficult childhood. His father gave him (even his mother) lifelong bruises by the way he was treated. It is not a story a child should experience at all. I truly hope Martin has buried the worst experiences and is getting along in his adult life. I am sure he knows that he is not alone with this trauma.
Dette var sterk lesning, men absolutt å anbefale. Dessverre er det nok en god del som kan kjenne seg igjen i det som forfatteren skriver på en eller annen måte. Språket er enkelt, men på samme tid så rå på å beskrive historien.
En bok man sluker (om man har god tid) på en dag. En helt forferdelig bok om omsorgssvikt, men samtidig så utrolig fin og håpefull. Denne satt i kroppen lenge.