Broer en zus Aksel en Ellinor zijn inmiddels volwassen, maar hun liefdeloze jeugd heeft duidelijke sporen achtergelaten. Ze hebben een diepe afkeer van hun moeder, en kunnen zich maar moeilijk staande houden in het leven. Aksel heeft weliswaar een baan als journalist bij een lokaal krantje, maar hij maakt zich grote zorgen over Ellinor, die recentelijk haar baan is verloren en verslaafd is aan drugs en alcohol.
In een oude boerderij in de buurt, waar Aksel en Ellinor vroeger vaak kwamen, worden vier Poolse arbeiders na een gaslek dood aangetroffen in hun bed. De avond ervoor waren ze nog in de kroeg geweest om te vieren dat een van hen vader zou worden. Het incident lijkt op een ongeluk, maar was het dat ook? En in een nabijgelegen huis wordt het lichaam van een tachtigjarige vrouw aan de voet van de trap gevonden. Het huis is in wanorde achtergelaten – het lijkt op een inbraak met fatale afloop. Voor Aksel en Ellinor komt het bericht van de dood van de vrouw als een zegen.
Karin Fossum (née Mathisen) is a Norwegian author of crime fiction,often known there as the "Norwegian queen of crime". She lives in Oslo. Fossum was initially a poet, with her first collection published in 1974 when she was just 20. It won the Tarjei Vesaas' Debutant Prize. She is the author of the internationally successful Inspector Konrad Sejer series of crime novels, which have been translated into over 16 languages. She won the Glass key award for her novel "Don't Look Back", which also won the Riverton Prize, and she was shortlisted for the Crime Writers' Association Gold Dagger in 2005 for "Calling Out For You".
Skal jeg anmelde denne boka som en krim? I såfall får den to stjerner. Eller en. For dette er jo overhodet ikke en krim? Og «en Feber-krim»? Denne Feber er såvidt med i noen få sider? Er det feil utkast av boka som er utgitt, eller gikk jeg glipp av noe?
Skal jeg derimot anmelde boka uten å bry meg med hva den er solgt inn som, så gir jeg den tre stjerner. En fin bok om dysfunksjonelle familier, og om hvordan medmenneskelige relasjoner (eller mangelen på de) kan påvirke og ødelegge mennesker.
Aksel en Ellinor, broer en zus, zijn inmiddels volwassen. Hun liefdeloze jeugd heeft duidelijk sporen achtegelaten en ze hebben een diepe afkeer van hun moeder. Beide kunnen zich maar moeilijk staande houden in het leven. Aksel heeft weliswaar een baan als journalist bij een lokaal krantje, maar hij maakt zich grote zorgen over zijn zus Ellinor. Zij is namelijk recent haar baan verloren en is verslaafd aan drugs en alcohol.
Op een dag worden er in een oude boerderij in de buurt, waar Aksel en Ellinor vroeger vaak kwamen, vier Poolse arbeiders na een gaslek dood aangetroffen in hun bed. De avond ervoor waren ze nog allemaal in de kroeg feest aan het vieren omdat een van hen vader zou worden. Het incident lijkt op een ongeluk, maar is dat ook werkelijk zo?
Niet veel later wordt in een nabijgelegen huis het lichaam van een tachtigjarige vrouw gevonden. Het lijkt op een inbraak met fatale afloop. Voor Aksel en Ellinor komt het bericht van de dood van deze vrouw als een zegen.
'Lotgenoten' is het tweede boek dat ik van deze auteur lees. Ik vond 'Zwanenzang' geweldig dus ik was heel erg benieuwd naar dit nieuwste verhaal. Ook deze keer maakt Karin Fossum geen gebruik van hoofdstukken. Je leert voornamelijk Aksel heel erg goed kennen. Het is duidelijk dat er grote problemen waren tijdens zijn jeugd en opvoeding. Ook zijn zus Ellinor leer je een beetje kennen.
De opbouw van dit verhaal is erg traag. Het gaat de hele tijd over het leven van Aksel. Toch was de manier waarop dit beschreven werd erg interessant en ik wilde steeds verder lezen.
'Lotgenoten' is het eerste deel van de Eddie Feber serie, maar met hem maak je eigenlijk pas zowat op het einde kennis. Het duurt ook een hele tijd voordat de gaslek en de dood van de oude vrouw plaatsvinden. De vraag is alleen of dit ongelukken zijn of moorden.
Zoals ik hierboven al aangaf: het verhaal is echt heel erg traag. Het boek is trouwens niet dik, dus je hebt het zo uit. Ondanks dat het niet een heel spannend verhaal wordt, houd ik wel erg van de schrijfstijl van Karin Fossum. Toch kan ik begrijpen dat veel mensen dit misschien een saai boek zullen vinden.
For some reason this is sold as a crime story, but it isn't really? It is rather a discourse on nature versus nurture, mental illness and suicide, family relations, the old norwegian farmer culture meeting the modern and the gap in communication between the generations.
I loved it, to be honest, though I know that it has been rather poorly receieved over all. If you're willing to put away the preconception that this is a crime story, I think the read will be much better.
This book backhanded me across the face, and I am glad for it! I will gladly admit that I had absolutely no clue about it, I have never read anything by Fossum before (although I know of her), and I picked up this book mainly because there was a dragon on the cover 😆
No regrets!
First of all: No wonder people are going to rant about this book and give it bad reviews, because the description is WAY OFF! It's like the front and back of the cover, and the descriptions online are of a completely different book. I have NO idea what the publishers were thinking here... It certainly doesn't do the author or book any favors.
I am glad I didn't start this book with any expectations, because it made me able to discover it and enjoy it as I went. In truth, it reminded me of "Pappa var nesten på Woodstock" by Ane Barmen, it has the same general theme and vulnerability, but it is also much more dark and grim.
I bought every single part of it!
"Jeg kan ikke gi henne noe jeg aldri har fått, sa Aksel. Skal jeg tilgi henne fordi jeg ser henne så tydelig? Skal det være en slags automatikk der, at det man forstår, det skal man tilgi?"
Fossum is brilliant at using subtle descriptions and illustrations that make me think she has an intimate experience with these relationships. Some of them so pointed that maybe only those who know can recognize them. As it should be. It had me re-read parts and test the sentences with my stomach. It made a real impression on me. If you've had a good childhood, you may not get it.
"Jeg anklager deg ikke for noe som helst når det kommer til hvem du er, tenkte han, eller hva du og far mente om ting. [...] Men dere fikk unger. Og der fulgte ikke med noen bruksanvisning, gjorde det vel? Det gikk fint da vi var små [...] Men så begynte vi å se tilbake på dere."
This story is about heritage, attachment, family, mental health and trauma. It is clean and brutal, it is realistic and vulnerable, it is brilliantly excecuted.
Let's just set it straight: If you are to read this book, do NOT buy into the descriptions or cover! - This is NOT crime or mystery novel. - This is NOT a thriller. - This book is NOT about a detective called Feber, his presence last only from page 207 to page 223, and he is barely relevant to the story at all.
"En dag gikk jeg inn på kjøkkenet til mor. Hun sto over benken som hun pleide, og hun så at jeg kom gående over gulvet. Jeg ville fram til henne og henge i skjørtet hennes, men plutselig satt jeg fast i noe seigt. Jeg kunne ikke røre føttene mine, og mens jeg kavet for å komme løs, ga hun meg et sånt blikk av uvilje, som om jeg var er insekt hun ikke ville ha i huset. Jeg tror jeg sitter fast i den geléen fremdeles."
Betyg: 4 av 5. . Den här boken, Familjeband, är skriven av den norska författaren Karin Fossum, och den är den första delen i en ny bokserie. Hon har givit ut ett tjugotal böcker, och jag har läst sex av dom tidigare. Jag har tyckt om dom alla, vissa lite mer och vissa lite mindre. Dom har fått betyg av mig från 3,5 till 5. Högsta betyget fick boken Helveteselden. . Och den här boken får en 4 i betyg av mig. Jag tyckte den var riktigt bra, men den kändes nästan mer som ett familjedrama än en deckare. Jag kan absolut rekommendera boken, och jag kommer nog att följa bokserien i framtiden. . Jag varvade e-boksläsning med ljudbokslyssning, i 1,25 hastighet, bra inläst av Kristofer Kamiyasu. .
Duidelijk een psychologische thriller, maar wel eentje waarvan ik eigenlijk niet goed weet hoe hem te beoordelen. Ik ben al lang fan van Fossum ... Toch miste ik hier iets van haar kracht en werd het me soms iets te langdradig, terwijl het eigenlijk zelfs geen dik boek is. Het verhaal wordt goed opgebouwd, maar eigenlijk weet je vrij snel waar je de dader moet gaan zoeken. Toch ben ik blijven lezen omdat het psychologische aspect me bleef triggeren. Dit boek is het eerste deel met detective Eddie Feber, die in dit verhaal maar een kleine bijrol had; het tweede deel ligt hier wel al klaar want ik wil toch te weten komen hoe deze serie verder gaat evolueren. Alleen gaat er nu eerst een ander boek tussen, want dit verhaal moet ik toch even laten bezinken. Jammer, deze keer heeft Fossum het voor mij niet kunnen waar maken. Volgende keer beter 🙏
Bijzonder boek. Geen Konrad Sejer, zoals in veel van haar boeken. Karin Fossum beschrijft op fantastische manier haar hoofdpersonen,altijd hele bijzondere mensen.Dit boek gaat over Aksel en zijn zus Ellinor,die een moeilijke relatie hebben met hun ouders.Ik las het boek in een dag (het heeft ook maar 172 blz) vooral omdat ik benieuwd was welke kant het op ging...niet de mooiste van Fossum.
Fossum is één van de zeer goede Scandinavische thrillerschrijfsters. Het is me niet helemaal duidelijk of 'Lotgenoten' nog als 'thriller' opgenomen is. Ik genoot van de kille beschrijvingen, de harde kijk op dysfunctionele gezinnen (en opvoedingswijzen), het intens ongenoegen met het leven-an-sich dat uit het verhaal spreekt. De laatste drie hoofdstukken zit je dan in een thriller zoals we het van haar gewoon zijn. Leuke, ontspannende lectuur.
Hadde forhåpninger til denne boka, men dessverre skuffet den. Opplever at det er misvisende at den er betegnet som krim da det ikke er mye som minner om det. Kan være at Fossum har forsøkt å introdusere en ny etterforsker, men ikke helt vellykket. Boka hadde potensiale et liten periode før det bare faller helt på slutten. Litt slitsomt at det er lite luft mellom det skriftlige.
This is a very depressing and cynical book. No mystery, action, plot or crime - just damaged people with boring and depressing lives... I need to stop reading her novels now - they are getting worse and worse - IMHO!
Kerrassaan erikoisesti brändätty kirja. Eddie Feber -dekkarina markkinoitu tapaus on oikeasti varsin napakka ja hyvin kirjoitettu draama tukahduttavan lapsuuden vaikutuksesta pitkälle aikuisuuteen, kun taas takakansitekstissä kohtalaisen kovalla rummunpärinällä lanseerattu Feber on lopulta täysin merkityksetön ja päälleliimattu sivuhahmo, jonka pikkuruinen cameo kestää ehkä noin viisi sivua kirjan viimeisen kymmenyksen aikana.
Omituinen kauneusvirhe muuten hyvässä teoksessa jättää jälkeensä vain hämmennyksen. Onko Fossum niin jännärikirjailijamaineensa vanki, että täysin omilla jaloillaan seisova tarina on pitänyt loppumetreillä väkisin vääntää genreen sopivaksi, että kirjaa voidaan markkinoida vakituiselle kohdeyleisölle? Onneksi turhan välinäytöksen jälkeen tarina kammetaan ojasta takaisin tasamaalle, ja loppuvaikutelma jää kuitenkin positiivisen puolelle.
2.5 stjerner. Det var deler av denne historien som var fascinerende, og hvis den hadde vært markedsført litt annerledes så hadde kanskje jeg som leser gått inn i denne historien med litt andre forventninger. Dette er definitivt ikke boken for de som vil lese en spennende krim. Det som beskrives på baksiden av boken skjer ikke før mot slutten, noe som gjør at hvis man gjør tabben av å lese det som står der så forstår man ganske fort hva som kommer til å skje. Dette er for det meste opptakten til at mordene skjer, og en psykologisk utforskning av to søsken, og det i seg selv kunne gjerne vært interessant. Men når man velger seg en krim så er det ofte et godt mysterium man ønsker seg, og det får man ikke fra denne.
Jopa oli varsinainen dekkari. Murha tapahtuu kirjan viimeisen neljänneksen loppupuolella, takakansitekstissä hehkutettu etsivä tulee kuvioihin silloin. Alku on taustakertomusta, draaman rakentelua. Ei tää ny oikeen.... Tarina ahdistavasta perheestä, vanhemmista jotka ei juurikaan välitä lapsistaan ja äidistä joka kaiken jälkeen odottaa velvollisuuden mukaista huolehtimista... Aika ahdistava tarina kaikenkaikkeaan. Jää kyllä seuraava sarjan kirja lukematta.
Lyhyt tarina jonka lukemiseen meni monta päivää, en kyllä oikeen tiedä miksi en jättänyt kesken. Onneksi seuraavana lukuvuorossa Matti Laineen Loppuun kiusatut.
Na lang geen boek van Fossum te hebben gelezen, zag ik deze voorbij komen. Het begin van een nieuwe serie over politierechercheur Eddie Feber. Zo goed als ik Fossum vroeger vond, zo matig vond ik dit boek. De rechercheur komt pas in beeld als je t boek bijna uit hebt en verdwijnt ook alweer vrij snel. Het verhaal wordt ontzettend traag en duister verteld en er zit eigenlijk totaal geen spanning in. Het boek zou beter ingedeeld worden bij literatuur dan bij spanning, dan zijn je verwachtingen ook anders, want schrijven kan ze wel.
Todella hämmentävä lukukokemus. Unohdin jossain vaiheessa, että tätä oli dekkariksi väitetty ja kun se etsivä lopulta ryömi kolostaan (puhumaan sekavia), kirja jo loppuikin. En pitänyt oikein yhdestäkään kirjan henkilöstä, ja vaikka se ei ehkä ollut tarkoituskaan, en olisi halunnut ajatella ihan jokaisesta, että onpa typerä tyyppi.
Altså, å si at vi møter Eddie Feber, en ny og annerledes etterforsker, er å overdrive. Han er så vidt med på noen sider på slutten. Men, ser jeg bort fra det, så synes jeg det var en spennende historie, Karin Fossum er innmari flink til å skrive. Jeg ser derimot frem til å lese mer om Eddie Feber i de neste bøkene.
Å, en sejtrækker. Langtrukken, omstændelige personbeskrivelser og overtydelige eksempler på relationer mellem voksne børn og deres angiveligt iskolde mor.
Havde set frem til en let og underholdende sommerkrimi. Fandt den tung og irriterende.
Tjubang i bagsideomtalen, men det lever indholdet ikke op til. De første dødsfald sker først på side 170. Videre til en bog med mere indhold.
Sterke personskildringer og gripende fortalt om hva emosjonell omsorgssvikt kan gjøre med barn. Samtidig syns jeg at vi blir introdusert for etterforsker alt for sent i boka og det blir en litt forhastet avslutning.
Hämmentävä ja hieman jopa ahdistava kirja. Rikos, joka on rangaistavissa, tapahtuu kirjan loppupuolella. Rikos, joka johtaa siihen on vuosikymmenten tekemisten ja tekemättä jättämisten summa. Tämä kirja ja sen tapahtumat pohdituttavat varmaan vielä monta päivää.
Altfor kjedelig begynnelse, det skjer jo ingenting. Side opp og side ned med tankene til denne sønnen. Leste 45 sider så gadd jeg ikke mer. Kan knapt kalles krim.