Sigrid legger ikke så godt merke til gamle folk. Hvorfor skulle hun det? Men en dag kolliderer hun inn i den eldre, skrøpelige Marika og velter henne nesten over ende ved matbutikken. Marika er ikke frisk, hun feiler omtrent alt, og Sigrid tilbyr å bære handleposene hennes hjem. Det blir starten på et vennskap.
Hva er det med Marika som gjør at Sigrid fortsetter å besøke henne, fortsetter å bære handleposer? Er det fordi Marika har malt bilder hele livet, er det fordi hun ble maler trass i alt? I hvert fall sier Marika til Sigrid at det er mye som står i veien for den som vil skape noe, men det som står i veien, må man kaste til helvete og ut.
"Lyset ute er så skarpt, det gjør vondt slik det pleier på denne tida, det er den voldsomme våren som alltid truer med sitt." Tronstad skriver alltid bra. Jeg gledet meg til å lese denne boken og fikk den lokale bokhandelen til å bestille den til meg da den var tilgjengelig. Ja, det ble en sterk, undrende og litt opprørende leseropplevelse om kunstnerlivet, det kompromissløse kunstnerlivet midt i livets harde realiteteter- og trivialiteter som f eks det å bli gammel og hjelpetrengende. Et spennende perspektiv på en kunstnerroman. Jeg var bare ca 40 sider unna slutten da jeg lot boken ligge en stund. Jeg ville lese slutten i et jafs og så gi meg tid til å fordøye den skikkelig. Derfor ble den liggende litt på vent midt i alt annet jeg måtte lese og gjøre. Men det var verdt å vente. Det er noe eget i å åpne en bok og gjøre seg klar for slutten. Den ble sterk, tydelig og veldig gripende. Ja, det ble noen tårer. Tusen takk, @tronstad_t og takk for praten på "SE OG LES 2022" da vi snakket sammen om hvordan boken din ble til.
Det vakre, billedlige språket trakk meg rett inn i historien, og jeg ble godt investert i både Sigrid og Marika sin utvikling gjennom historien. «Dette huset er en nedfallsfrukt». En enkel, og vakker setning- som forteller så enormt mye. Selv etter å ha lest boken ferdig, har jeg måttet gå tilbake for å lese om igjen enkelte scener, som traff meg rett i hjertet. Dette er en bok jeg kommer til å lese igjen og igjen.