1.5/5
Som psykisk helse-nerd og en som er blitt nysgjerrig på å tilbringe mye mer tid ute i naturen (blant annet på grunn av de psykiske helsefordelene det visstnok skal gi), gledet jeg meg enormt til å lese denne boka for å lære mer om temaet. Dessverre endte det opp med å bli en skuffelse.
På forsiden av boka står det "hvordan uteliv styrker indre liv". Basert på dette forventet jeg en bok som skulle handle om hvordan det å tilbringe tid ute i naturen gjør godt for menneskers psykiske helse. Men denne boka tar slettes ikke opp "hvordan uteliv styrker indre liv". Delene i boka som handler om uteliv består stort sett av tilbakeblikk fra forfatterens eget liv hvor hun beskriver hvordan det å tilbringe tid ute i naturen fungerte som en lomme i hverdagen hvor hun fikk reflektere over livet og følelsene sine.
Det er langt i fra det samme som "hvordan uteliv styrker indre liv". Det finnes masse forskning der ute som støtter ideen om hvordan det å tilbringe tid ute i naturen hjelper menneskers psykiske helse. Denne boka hadde et stort potensiale til å utforske dette premisset, og likevel kan jeg ikke huske én eneste setning som refererer til noe slik forskning eller vitenskap. En massiv skuffelse.
Det er for så vidt ikke bare avviket fra bokas innhold og forventningene mine som gjør at jeg holder tilbake stjernene: Strukturen, språket og dybden til boka er også fattige. Boka er skrevet i en rigid ABAB-struktur som vekslet mellom å handle om følelser til å handle om friluftshistorier. Disse to delene er så dårlig flettet sammen at de nærmest kunne tilhørt to helt forskjellige bøker...
I tillegg synes jeg psykologi-delen var skuffende overflatisk, repetitiv og altfor "dummet ned". Mange fakta om psykologi ble fortalt, men uten tilhørende forklaringer. Flere og dypere forklaringer bak alle faktaene hadde gjort boka så mye mer lærerik, troverdig, spennende og generelt bedre, uten at det nødvendigvis hadde trengt å gjøre stoffet altfor teknisk og vanskelig å forstå.
Boka inneholdt flere vakkert skrevne setninger her og der, men stort sett er språket én-dimensjonalt, klisjefylt og repetitivt. Repetisjoner kan være et fantastisk virkemiddel for å få fram et budskap, men her var det virkelig ikke gjort bra. Enkelte deler langt inn i boka lignet så mye på tidligere deler at jeg noen ganger genuint lurte på om jeg hadde bladd tilbake i boka med en ulykke og lest samme del om igjen (noe som ikke var tilfellet)!
Jeg setter stor pris på at boka tar opp tematikken om at voksnes atferdsmønstre og evne til å regulere følelser påvirkes av barndom og omsorg (selv om dette stort sett bare ble nevnt, men ikke forklart). Og til tross for at jeg har grillet friluftshistoriene synes jeg at de var koselige å lese – jeg skulle bare ønske at de var flettet inn bedre med psykologi-delen og tilgjengeliggjort hvordan friluftsliv kan hjelpe menneskers psykiske helse generelt, og ikke bare hvordan utelivet har vært et pusterom for forfatteren selv.
Jeg føler meg litt slem som griller boka så mye, men dette er nå min ærlige mening. Boka er langt i fra forferdelig, men jeg synes definitivt at den er "overhyped". Det kan godt hende at det er jeg som er sær og at de fleste ville fått mye inspirasjon og innsikt ut av denne boka, men for meg ga den dessverre lite. Jeg tenker uansett at alle som føler seg trukket til å lese denne boka gjør det av en viktig grunn, og jeg håper genuint at alle andre som ender opp med å lese den får mer ut av den enn det jeg gjorde. 💚