Den lille boken som kurerer sterk angst - en enkel og effektiv oppskrift

by Magnus Nordmo

159 pages, Hardcover

First published January 1, 2022

Reviews

[Henrik · Rating 4 out of 5]

utrolig god håndbok om kognitiv terapi og panikkangst. Det kan veldig godt være at jeg, om pasientene er interesserte, bruker denne som en "workbook" parallelt med poliklinisk behandling.

Boken forklarer enkelt og kort, mens den fremdeles klarer å være presis, mekanismene i panikkanfall og den mest effektive behandlingen vi har av panikklidelse. Boken har imidlertid noen begrensninger.

Begrepet "sterk angst". Valget om å omskrive panikkanfall/panikklidelse synes jeg tilfører boken en del uklarhet. På en måte gir dette mening. Begrepet er normaliserende samtidig som Nordmo dekker ryggen sin ved å la være å påstå at boken kan behandle psykiatriske diagnoser. Problemet oppstår imidlertid i at "sterk angst" er et enda mindre veldefinert begrep enn diagnosen "panikklidelse", som har klare kriterier (selv om diagnostisering til tider er svært vanskelig).

Så hvorfor er dette er problem?"sterk angst" vanner ut bokens prosjekt. Boken tar for seg behandling for mestring av panikkanfall eller panikklidelse, men krydrer inn litt eksponering for sosial fobi, generalsisert angst og tvangslidelse. Dette tar boken for seg på en mindre god måte og noen av lidelsene er behandlingstilnærmingen kun beskrevet ved et par setninger. Det blir som om man skulle erstattet hele boken til Nordmo, som på mesterlig vis forklarer detaljene i panikkbehandling på en lettfattelig måte til setningen "det gjelder å stå i angsten".

Bekymringsangst, eller generalisert angst, er det også etter min mening en fare for at boken bagateliserer som sunn uro. Sunn uro og bekymring blir beskrevet på denne måten i et av bokens underkapitler:

Sterk angst er noe annet enn å være urolig
Sterk angst må ikke forveksles med vanlig uro. Har man for eksempel hatt en har dag på jobben eller blitt utsatt for noe vanskelig i livet som gjør en urolig, trenger man ikke behandling for dette. Du har din intuisjon, og den er god i perioder med uro. Folk vil gi deg gode råd, som å få nok søvn, slappe av, tenke på noe positivt eller lignende. Kanskje burde du tilbringe mer tid med familie og venner. Kanskje kan du prøve en ny urtete eller gjøre noen pusteøvelser. De fleste finner noe som passer for dem, og håndterer uro på en god måte. Folk blir sjeldent redde av en moderat uroreasksjon(s.12)

Mange av dem jeg møter som psykolog sier nettopp at de er engstelige hele tiden, de får ikke sove, blir mer og mer sliten (de kan ha angstanfall også men ikke nødvendigvis). De har også forsøkt alt, og mere til, av det Nordmor foreslår.

Det er stor sjanse for at jeg til å anbefale boken til pasienter som er plaget med, eller avslutter behandling for panikklidelse, med og uten agorafobi, eventuelt spesifikk fobi. Det kan godt være jeg anbefaler dem å lese i boken parallelt med behandilng. Jeg er mer reservert med tanke på å gi boken til noen med sosial angst eller tvangslidelse. Jeg kommer ikke å anbefale boken til noen som sliter med generalisert angst eller bekymringsproblematikk, posttraumatisk stress eller traumereaksjon, eller helseangst.

Denne refleksjonen tror jeg gjenspeiler det jeg tror boken kan brukes til utenfor klinikken. Jeg håper virkelig ikke noen med en udiagnostisert generalisert angst, eller subklinisk plagsom bekymringsangst finner denne boken i stedet for en bok som i større grad til for seg bekyming.
Dessverre er ikke dette tydelig på bokens omslag eller i innledende innhold. Dette tror jeg ikke nødvendigvis er Nordmo sin feil, kanskje det er forlaget som har gjort disse grepene slik at de skal selge bedre - hva vet jeg.

Boker er imidlertid svært god på sitt spissede prosjekt, og derfor gir jeg den helt klart 4/5 stjerner.

[Siriann · Rating 3 out of 5]

Grei introduksjon - men føles litt overfladisk og hovmodig til tider.

[Katrine · Rating 3 out of 5]

3,5. Dette er i grunn en god bok og jeg tror en del kan få mye ut av den. Den er overraskende rask å lese. Men, som alltid, tar den utgangspunkt i at det verste ikke skjer. Man øver på eksponering til man desensitiviseres triggeren. Antagelsen forfatteren gjør, er at "det verste skjedde uansett ikke." I teorien tilsier dette at man lærer det ikke var så farlig likevel. Jeg legger vekt på ordet antagelse, for likeså en pasient med angst antar ting kan gå galt, antar ofte en med psykologiske ekspertise at det IKKE går galt:

Det er som vanlig i slike bøker, en mangel på læring eller kunnskap for hva man gjør dersom det man frykter mest, skjer. Det blir nevnt kanskje et par ganger i boka, med en ny antagelse for hva utfallet er: "De fleste snur seg høflig bort uansett selv om det verste du tror, skjer." (For eksempel pinlig symptomtrykk til sjenanse for pasienten og andre). For mange pasienter er dessverre ikke dette fakta. Det er ofte nettopp det som er det vanskelige og gir grobunn for angsten. Selv der kan det godt hende eksponering har en god effekt over tid, men det bare er noe provoserende ved psykologer som rett og slett ikke validerer behovet for å lære hvordan å stå i noe som nettopp for pasienten er "det verste som kunne skjedd", og jeg klarer ikke å gi mer enn 3.5 for jeg er så lei av den holdningen.