En gripende fortelling om hvordan en autoritær ideologi kverner individualiteten ut av samfunnet og promoterer et strengt hierarki hvor alle er desperate etter å rakke ned på dem som er enda lenger ned på rangstigen - og om nazismen. Men det er det norske skolesystemet som er Bjørneboes folkefiende nummer 1, med nazismen som et ulmende bakteppe både for etterkrigstids-perioden boken er skrevet i og finner sted under, men også for den tematiske kampen mellom individ og undertrykkende system.
Bokens aller største styrke er de varme og til tider rørende skildringene av menneskene som står opp mot det kalde og umenneskelige, eksemplifisert gjennom overlærer Jochumssen, båtfører Andreassen eller taxifører Olsen. Forfatterens forkjærlighet for alle disse «Jonasene» kommer enda tydeligere frem i kontrast med den dirrende avskyen han uttrykker for «salamandrene», de smålige menneskene som kryper frem overalt hvor det er mulig å tilegne seg smuler av makt med det formål å gjøre andres liv verre enn sitt eget. Personskildringene er utført med en empati og en kraft som gjør det tilnærmet umulig å ikke dele i protagonistenes nagende hat mot de feige forsvarerne av et inhumant og ødeleggende skolesystem.
«Jonas» er brennende aktuell i en tid der disiplin, karakterer og konstant måling nok en gang er i fremmarsj i skolen. Under følger noen utvalgte sitater som i varierende grad griper an bokens sentrale tematikk, eller er morsomme ute av kontekst:
«Kom oppå din nabo! Bli flinkere enn dine venner! Triumf, skadefryd, grådighet er midlene. Stilling og inntekter skal man leve for fra man ennu har munnen full av melketenner. Og heng i, for det haster! Ved hver eksamen skilles noen ut. I den høyere skole siles noen ut allerede det første halvåret. Glem dine venner, men husk din eksamen, for den betyr stilling og inntekter! Dere slåss for livet, dere slåss om fremtidens stillinger og inntekter. Dere er dødsfiender. Sammen med din siste melketann skal du spytte ut din siste følelse for din siste venn! Ved eksamen viser det seg hvem som skal arve jorden. Salige er de som er flinke på skolen, for de skal arve stillinger og inntekter, de skal få flest penger, best leilighet og mest mat».
- Jungtmannen, s. 241
«Gud! tenkte han. Kanskje Hitler hadde rett når det gjaldt jødene allikevel!» - Overlærer Strange, s. 123
«En av dem som gjennemskuet Hitler i 1940 og Sovjet i 1950» - Abraham Werner, s. 137
«Ja, idag er det de konservative som er radikale» - Nils Ligård, s. 139
«Overlærer Strange hadde sin meget klare teori om hvorledes lærebøker for barn i folkeskolealderen burde avfattes, men det får utså til en annen gang å gi leseren nærmere og mere utførlig informasjon om hvorledes og efter hvilke grunnlinjer han gikk til verket.» s. 119
«Jochums siste notis hadde stått offentliggjort for omtrent to år siden, og var et svar på en artikkel av en eller annen lektor. Lektoren hadde påpekt politiets forsømmelser og langsomhet når det gjaldt ungdomskriminaliteten, og uttalte sitt håp om en bedring av forholdet. Til dette hadde Jochum svart at politiet burde overta hele skolevesenet. Hva hadde man ellers politi til? Neste dag mottok redaksjonen over tyve leserbrev, som hovedsakelig inneholdt indignerte fordømmelser av en slik brutalitet hos en kjent overlærer. Bare et fåtall var enige i at politiet burde overta.» s. 104–105