Nad liikusid aina kõrgemale – Alma, Elionora ja päikesekiir –, nagu jalutaksid rahulikult, ainult nad ei kõndinud, vaid lendasid. Lendasid! Algul puulatvade, seejärel taeva poole.
Alma Freng on tavaline tüdruk. Kuni ilmub välja vanaema, kellest ta varem midagi ei teadnud. Vanaema sõnul on Alma päikesepüüdja ja tal tuleb õppida lendama.
„Alma Freng ja päikesepüüdjad“ on maagiline lugu vaprusest, kättemaksust, ebatavalisest sõprusest ja võluväest. Ideaalne raamat Harry Potteri austajatele.
Ida Tufte Michelsen (snd 1987) on ajakirjanik ja produtsent. “Alma Freng ja päikesepüüdjad” on tema esimene raamat, mis valiti kohe ilmudes parimate Norra lasteraamatute hulka.
Ma pole nii ammu eesti keeles lugenud, et algul oli täitsa harjumatu. Mõnel juhul tundub meie emakeel veidi kohmakas, samas mõni lause on võrdlemisi lendlev ja ladus. Pikapeale harjusin küll jälle ära ja isegi täitsa nautisin lugemiselamust.😊 Raamat mulle üldiselt meeldis, aga alguses käis üsna tugevalt närvidele täiskasvanute suhtumine Almasse. Kohati oldi üleolevad, salatsevad ja lihtsalt leiged. Isegi tegelased, kes oleksid pidanud olema 100% Alma poolt, nagu näiteks tema isa ja vanaema, olid vahepeal küllaltki järsud ja ebaõiglased. 🙄 Muidu maailmaehitus ja päiksepüüdjate maagiasüsteem olid huvitavad ning fantaasiaküllased. Veidike meenutas Harry Potter’t oma chosen one temaatika ja väljakutsetega, natukene Nevermoor’i, kuid ma ei pea seda kunagi halvaks asjaks, kui sarnanetakse millegagi, mis on tõsiselt hea. Üldiselt vahva ja täitsa loetav lasteraamat! 😉
Samenvatting: Alma en haar vader verhuizen regelmatig. Waarom ze vaak verhuizen, weet Alma niet. Ze weet alleen dat ze hierdoor geen vriendschappen opbouwt en zich eenzaam voelt.
Op een dag staat haar oma, de moeder van haar vader, voor hun deur. Haar vader gedraagt zich vreemd tegenover oma en Alma wil weten waarom. Haar oma heeft een brief op haar raam geplakt met een plaats en datum want ze wilt met Alma praten. Alma had alleen niet verwacht dat de kennismaking met haar oma zo spannend en magisch kon zijn.
--
Even inkomen Het geheime verbond is overduidelijk een deel één van een serie. In dit boek leer je wat zonnevangers zijn, wat het inhoudt om een zonnevanger te zijn en hoe je een zonnevanger wordt. Hierdoor voelt het boek wat traag aan en is het even inkomen.
Interessante wereld
Ondanks dat het even inkomen is, is de wereld die geschetst wordt door Ida Tufte Michelsen enorm interessant. Het is weer een nieuw magisch verhaal met veel potentie en leuke karakters. Vanaf het eerste hoofdstuk word je meegenomen in het verhaal van Alma, die het op dat moment niet al te makkelijk heeft. Alma is daardoor een personage waar je algauw medelijden mee krijgt en waarbij je je goed kan inleven. Dit zorgt ervoor dat je als lezer interesse blijft houden in het verhaal en graag wilt weten hoe het met haar gaat aflopen.
Spannend einde
Wanneer je door het grootste informatie dumping gedeelte heen bent, begint het verhaal spannend te worden. Er dient zich een probleem aan en Alma gaat het proberen op te lossen. Het is enorm voorspelbaar hoe dit verhaal afloopt, aangezien het qua dat vergelijkbaar is met andere fantasy kinderboeken, maar dat maakt het verhaal niet minder leuk. De missie is spannend en het einde is bevredigend, waardoor je met een tevreden gevoel het boek dichtklapt en alvast gaat uitkijken naar deel twee.
De schrijfstijl
De schrijfstijl van Michelsen is moeilijk te omschrijven. Enerzijds leest het verhaal gemakkelijk weg en is het goed te volgen. De meeste zinnen lopen soepel in elkaar over. Af en toe komt het echter voor dat er zinnen zijn die wat moeilijker in elkaar over lopen, waardoor je soms de betreffende zinnen een paar keer opnieuw leest. Ik durf niet te zeggen of dit een redactie/ vertaal fout is, maar laten we hopen dat het in een volgend deel anders is.
Mooie vriendschappen
Waar Alma in het begin eenzaam is door het vele verhuizen, vind ze bij de gemeenschap van de Zonnevangers vriendschap. Vrienden die haar uiteindelijk op een mooie en leuke manier weten te steunen, waardoor het een hartverwarmend onderdeel van het boek is.
Het geheime verbond is het eerste deel van de spannende en magische serie De zonnevangers. Het boek neemt je mee op een zonnig, maar spannend, avontuur. Fans van magische verhalen zullen dit debuut zeker weten te waarderen.
Jeg leste denne som pensum til Barn og medier men tror jeg vil si litt om den likevel. I denne boka møter vi, ikke overraskende, snart 13 år gamle Alma Freng som bor med pappaen hennes Simon og hunden Børre. De har flyttet mye rundt, og nå skal de bo på den lille øya Evelsøy. En dag dukker det opp en farmor Alma ikke visste hun hadde og hun snur opp ned på hele tilværelsen til Alma.
Dette er en veldig solid bok. Verdenen er ganske lik vår, men det er noen forskjeller. Magisystemet er basert på sollys og tid, ikke to ting som veldig åpenbart henger sammen kanskje, men jeg kjøper forklaringen. Så er det så klart en litt autoritær styrer i landet. I klassisk fantasy-stil er navnene ganske merkelige også.
I mine eldre dager kjenner jeg at jeg kan relatere mer til Simon som vil skjerme Alma fra det vonde og vil at hun skal leve et vanlig liv. Så jeg blir litt skeptisk til denne farmoren som drar henne med ut på alt mulig. Lurer på hva jeg hadde tenkt som barn!
I begynnelsen byttes det mye mellom å si Simon og å si faren til Alma, dette gjorde meg litt forvirra fordi jeg visste ikke om dette var to forskjellige personer. Jeg tenkte det var litt uvanlig for at barn å tenke på faren sin med navnet hans, men det sier kanskje noe om forholdet deres.
Leuk jeugdboek! Mooie fantasievolle invalshoek om van zonnestralen een gereedschap te maken waarmee je kan vliegen en hoe je tijdsdraden kan beïnvloeden. Alma, de hoofdpersoon van het verhaal, groeit op in een dictatoriaal land en komt via haar niet welkome oma achter dat ze een zonnevanger is. Vanaf dat moment komt ze in een totaal andere wereld terecht die tot nu toe voor haar verborgen was. Het boek leest een beetje 'hoekig' af en toe en je proeft aan alles dat qua avontuur en plotten, Harry Potter als voorbeeld is genomen. Hoewel dit best lukt, lijkt aan het einde de klad er in te komen. Alsof het boek af moest, of wellicht mocht de auteur maar een beperkt aantal bladzijdes schrijven. Het einde voelt voorspel en geforceerd aan daardoor en niet echt spannend. Al met al, wel een leuk boek om te lezen en ik zou een tweede deel zeker de kans geven.
This book had a slooooow "start". Just a few moments intrigued me. And I wanted to stop reading several times. To me it felt that the introduction was spread out over 2/3 of the book, and the author wanted to build up mystery and suspense too much, too long. Maybe it was the wrong timing for me to read this book. But unfortunately it really dragged for me and it made me bored and impatient. Thankfully the last third of the book was better, and worth getting through it. I might give the second book in the series a go. After all the other series I started and want to finish.
(There may be inaccuracies in the names of the characters and other things, as they are taken from the Russian translation).
Someday, I will definitely learn how to write reviews immediately after reading/listening to a book, and not after a couple of months, when the most vivid thoughts and feelings have long since faded away. But even without fresh memories, I can say that the story about Alma Freng is a wonderful story.
Let's start with the structure of the world. I will not call myself a great reader, and I will say that there has never been such a thing, but the world of sun-gazers seemed to me quite original and interesting. This is not the magic we are used to, but the magic of light, and from a physical point of view. Again, I won't call myself a great physicist, and I won't say that there weren't any scientific mistakes, but even if there were, I don't care, because it was just as exciting for me to learn about this "magic" with Alma as it was for her.
But in the world of Michelsen, there is not only a magic device, but also a political device, however, within the framework of one country, but I don't think this is so important. Gabriella Grubel rules the state, she is the main antagonist of the whole story, she, as well as her charges, the future nightmare of Alma Freng. A nightmare you believe in. Perhaps I imagined it so vividly, but every description of the uniform or boots of the Grubel Guards with the letters GG on them gives me goosebumps every time. Two letters have never been so scary. However, we don't learn much about Gabriella's personality in the first part, we learn a small part of her backstory, as well as political actions that hint at tyranny, which, however, is clear on the first pages. I really like Gabriella Grubel as an antagonist, but I'd rather talk about other characters.
Alma Freng. At first, she seemed like a pretty boring character to me, but I guess that was the point. She's not boring, but simple, but one day she finds out that she has an unusual power, and as the story progresses, she learns to control it. This trope is as old as the world, but it wasn't played badly here. Alma, although she doubts herself, but we are not constantly being pelted with whining that she is not succeeding, she is useless, and so on. And, in contrast, there is no such thing as it gaining power from thin air. Yes, Alma gets the necessary skills much faster than other suncatchers, and besides, she has, so to speak, a superpower. But, it's important to note that other suncatchers had time. They were not overwhelmed by life, which forced them to hurry, and perhaps if this had happened, they would also have learned as quickly as Alma. Besides, Alma's teacher is the best sun–lover, and Alma's superpower is hereditary. And most importantly, Alma tries a lot, and superpowers could cost her a lot. All this may not seem convincing enough to some, but even though I pay attention to it, I will not make a serious point of it. Personally, I want to believe in Alma's success.
From Alma, we smoothly move on to her grandmother, and, concurrently, her teacher, Eleanor. Oh, gods, thank you. I adore Eleanor, although I can't say that she didn't cause aggression in some places. And it seems to me that this is a great testimony to a well-created character who, like a real person, can cause you to have different feelings, even contradictory ones. And I want to continue following Eleanor's development, because while Alma is learning to be a sun-lover, Eleanor is learning to be... a person with feelings, not a stone instead of a heart.
Simon got stuck in the family tree between Eleanor and Alma. In the first part, his only role is to be a father who worries about his daughter. Honestly, Simon is so little involved in the plot, and I can't forgive him because he's my favorite character. How did he manage to become my favorite if he appeared so rarely? I have no idea, but I love him.
(Spoilers below).
I really hoped that Simon would show up somewhere at the end, fly in to watch Alma go through the trials, or save her from enemies. But that didn't happen. Simon was sitting at home and crying. I was very disappointed by this, but as I understand it, it will be developed in subsequent books, so I'm not taking away the ball for this, although I was so looking forward to its appearance anyway.
Of the other characters, without going beyond the first part, I can only single out Avir and Van. Avir is a charming boy, and he doesn't really participate in the plot either, but to be honest, it's hard to believe in his betrayal. He was not given sufficient disclosure before committing the betrayal, so it seems far-fetched. Of course, in the end he corrects the situation, but I would rather make another excuse for his actions, or a more convincing betrayal.
Van... no. It was a stab in the back. I can't say that I liked Van immensely, but I really liked the fact that, against the background of my often indifferent grandmother, Alma had support in the form of Van. And his betrayal hurt me. This is not some kind of assessment of him as a character, I'm just expressing my feelings here.
I don't have much to say about the other characters, but I can say that they are all quite diverse, despite the fact that they appear on a couple of pages and don't have a special role. In some stories, even the main characters are no different from each other, but there is clearly diversity, and it's nice. As for the story itself, I certainly liked it. Yes, somewhere I expected a different development, but my expectations are my problems. Somewhere the plot had predictability, but, to tell the truth, the story works pretty well and gives this feeling, but what will happen next. Of the cons, I can name the drama between Simon and Eleanor. Simon's father was dead, or so everyone thought. Eleanor, on the other hand, held a different opinion and continued to look for a husband for years. Simon believed that grief was killing her, but the main problem for him was that Eleanor did not take care of him, devoting herself to finding a husband. We may not know some of the details of this story, but when I found out about the complicated relationship between Simon and Eleanor, I was expecting something more serious. I'm not saying that a mother who forgets about her own son is not serious, but Simon's first reaction to Eleanor after many years of separation is fright. I'm not telling anyone how to react to their own injuries right now, but it seems to me that if one of your parents didn't love you, then their appearance in life is accompanied by indifference or aggression, rather than fear. The fright, the subsequent worry for Alma, the comments that Eleanor thinks only of herself would have worked if Eleanor, say, had used Simon to achieve some personal goals, put him in danger, and something like that. There is no mention of such a thing, and it is presented in such a way that she simply was not a good mother to him. It's still a great tragedy, but let's be honest, it's familiar to a lot of people, and Simon's reaction seems implausible, or rather, the conflict itself between him and Eleanor seems to be under-resolved. It could have been better and more painful, but as if Michelsen didn't want to make Eleanor as indifferent as she tried to show.
But these are all small things, and for me, as you can see, the story was not spoiled by anything significant (except for the absence of Simon), so I am almost completely satisfied with her, and I am glad that she met on my way.
Spennende og magisk fantasy for yngre lesere (og alle som liker magi). Deilig univers som man sluker fort, elsker konseptet om lysfangerne. Savner at man bygger ut historien om Grubel, det blir litt magert og ikke troverdig nok. Skulle også ønske at det var bygget ut enda mer i klimaks-scenene. Dette har boka bygget opp til og så er det litt for raskt gjort unna. Fem stjerner fra meg!
Voor het lezen: De bijzondere cover die magie uitstraalt trok mijn aandacht. Ik zag op de cover de bewering staan dat dit verhaal beter zou zijn dan Harry Potter. Een van mijn favoriete series. Ik ben sceptisch, maar het maakt me ook nieuwsgierig. Ik wil graag overtuigd worden.
Het verhaal: Alma leeft samen met haar vader een rustig en gestructureerd leven. Ineens staat haar oma aan de deur, haar vader wil hier niets van weten en verbiedt het Alma om met haar oma in contact te komen.
Toch wint haar nieuwsgierigheid en komt ze via haar oma te weten dat ze een zonnevanger is.
Zonnevangers zorgen ervoor dat de draden van de tijd niet in de knoop komen. Uitzonderlinge kunnen zelfs de tijd terug draaien. Een groep zonnevangers wil dictator Grubel ten val brengen en hebben daarbij de hulp van Alma nodig. Hiervoor moet Alma in een paar weken tijd kunnen vliegen, zonnestralen kunnen vangen en de tijd kunnen beheersen. Lukt het Alma om in een paar weken een volwaardige zonnevanger te worden? En wil Alma wel helpen bij dit plan? Een magisch verhaal over vriendschap, bijzondere krachten, wraak en heldendom.
Mijn ervaring: Wat een heerlijk boek waar de magie vanaf spat. We volgen het verhaal door de ogen van Alma, stil en verlegen meisje van 12 jaar oud.
De verhaallijn in deel 1 wordt heel rustig opgebouwd, en worden de verschillende karakters in het verhaal geïntroduceerd. De karakters zijn goed uitgewerkt en zijn hele verschillende persoonlijkheden. Het concept 'Zonnevanger' was nieuw voor mij, maar wel enorm origineel. Tijdens het verhaal wordt ook duidelijk uitgelegd wat dit precies inhoud.
De schrijfstijl van Ida Tufte Michelsen is vlot en krachtig. Het is echt een jeugdboek en er is goed rekening gehouden met simpel taalgebruik en vrij korte zinnen. Er zit een goed tempo in de verhaallijn, waardoor het verhaal aantrekkelijk en spannend blijft. Het verhaal blijft constant vragen oproepen. Eigenlijk ieder hoofdstuk eindigt wel met een cliffhanger waardoor dat je het boek niet weg wilt leggen, maar wilt weten hoe dat gaat eindigen.
Gedurende het verhaal twijfel je als lezer aan de oprechtheid van de verschillende karakters. Wie zal er wel en wie zal er niet de waarheid spreken? Dit zorgt ervoor dat de spanning goed wordt opgebouwd. De plot was bijzonder verrassend. Het nam zo'n bijzondere en onverwachte wending, die ik niet had zien aankomen.
De boodschap die Alma, het onzekere, stille meisje dat moeite heeft met vriendschappen en school, laat ons zien dat bij jezelf blijven en in jezelf blijven geloven, ook in moeilijke situaties de juiste weg is.
Ik was sceptisch toen ik met dit boek begon, maar ik kan niet anders zeggen dat ik oprecht van dit spannende magische avontuur genoten heb en dat ik erg uitkijk naar deel 2 van deze serie! Is het verhaal ook beter dan Harry Potter? In mijn ogen heel anders, maar wel origineel en uniek.
3,5 stjerner. Velutviklet magisystem, men karakterene var ikke så minneverdige.
Og en av mine største pet peeves ... "Perfekt for alle som elsker Harry Potter og Ingenlund." Dette her er antagelig ikke forfatterens feil, men markedsavdelingens. En sånn priming, å bli sammenlignet med den mest suksessrike bokserien noensinne utgitt, forstyrrer enhver fantasy som prøver å stå på egne bein. Dessuten er antagelig minst 3/4 av Harry Potter-lesere voksne. Er en bok for 9-12-åringer som ikke har samme crossover-kvalitet "perfekt" for "alle" som elsker Harry Potter? Nope.
Harry Potter er en fortelling om vennskap, om mobbing, om døden, om kjærlighet, om å vokse opp, om å ta valg, en fantasy med elementer av krim, thriller og adventure, politisk dystopi, skrekk og gotikk, sportshistorie, romantikk, og komedie. Den er også bygget på prinsipper om litterær alkymi (se John Grangers bøker) og en enorm intertekstualitet som henviser til alt fra greske myter, middelalderlitteratur, Shakespeare og Austen til moderne litteratur (se Beatrice Groves' artikler og bok, og en gjeng andre litteraturprofessorer som sier det samme). Det at alle disse elementene og denne rikheten finnes i samme univers og det likevel fungerer sammen, er det som gjør Harry Potter-serien unik. Det er det som tiltaler de som faktisk elsker Harry Potter. Når andre bøker sammenlignes med Harry Potter, pleier den vanligvis å være en fantasy for barn 9-12 som har elementer av adventure og av og til en dose vennskap. Kanskje litt tilløp til humor. Altså treffer den som aller mest på omtrent en fjerdedel av de sjangerelementene Harry Potter har - og absolutt ingenting av den dybden som gjør at det stadig kommer nye akademiske bøker og doktorgradsavhandliger og at det til og med finnes egne akademiske konferanser om Harry Potter.
Dette er ingenting som har noe med Alma Freng-boken i seg selv å gjøre. Alma Freng er en fin fortelling og absolutt godkjent for 9-12-åringer. Det er bare en tullete markedsføringsgreie som jeg håper, for alle fantasyforfatteres skyld, at forlagene legger ned en gang for alle.
Det er ingen som tar en debuterende fantasyforfatter for voksne og skriver på omslaget "perfekt for alle som elsker Tolkien" fordi det faller på sin egen urimelighet å bli sammenlignet med forfatteren som omtrent egenhendig skapte en litterær sjanger og har flere generasjoner av etterfølgere. Å sammenligne noe med Harry Potter, som ofte kalles "the shared text of a generation", er en akkurat like dårlig idé.
Jeg håper det henger et eller annet forlagsmenneske på Goodreads som tar med seg dette her. Og igjen, ingenting i veien med Alma Freng - fin barnebok.
Op het moment dat er quotes op boeken staan dat het beter is dan Harry Potter, dan moet ik (als Harry Potter-fan) het boek zeker lezen. Want ik ben nog nooit een boek tegengekomen dat die bewering waar heeft kunnen maken. Al zijn er wel boeken die er bij in de buurt komen. Dus ook nu vol verwachting aan dit boek over de twaalfjarige Alma, die erachter komt dat ze een Zonnevanger is, begonnen. Alma is een goed uitgewerkt en herkenbaar personage. Een jonge meid die alleen met haar vader opgroeit. Haar moeder is al vroeg overleden en verder heeft ze, voor zover zij weet, geen familie. Ze is al heel vaak verhuisd, ze wonen vaak niet langer dan een paar jaar op dezelfde plek. Dat betekent dat Alma ook al vaak van school gewisseld is en je dus heel vaak een eerste schooldag hebt. Hierdoor ben en blijf je vaak een buitenbeentje en “die nieuwe”. Zo voelt Alma zich dus steeds opnieuw. Je voelt ook echt haar eenzaamheid en de behoefte aan een vriendje of vriendinnetje die ze kan vertrouwen.
Op een dag komt ze erachter dat ze toch wel nog familie heeft. Een oma, de moeder van haar vader, waar haar vader haar nog nooit over verteld heeft. Hij heeft hier zo zijn redenen voor en wil ook niet dat Alma nu contact met haar heeft. Maar Alma zou geen dwarse tiener zijn als ze zich daar niks van aantrok. Ze spreekt stiekem met haar oma af en komt erachter dat ze eigenlijk heel speciaal is en de tijd kan vastpakken en controleren. En vliegen! Hierdoor verandert haar leven volledig en stapt ze, zonder dit te weten, een zeer gevaarlijk avontuur in.
Het was erg leuk om met Alma op avontuur te gaan. Om te leren over de tijd en over sneller dan het licht zijn. Het verhaal is vlot en eenvoudig geschreven met de nodige herkenbare onderwerpen. Lekker spannend, een vleugje magie en het ontdekken van een nieuwe wereld maken het tot een leuk boek om te lezen. Het ontstaan van nieuwe vriendschappen en vertrouwen krijgen in jezelf en anderen vormen een groot deel van het verhaal. Ik heb het boek met plezier gelezen en ben ook benieuwd naar een volgend deel. Maar beter dan Harry Potter? Nee, helaas. Daarvoor ontbreekt er toch nog het hoognodige. Maar dat maakt het zeker geen slecht boek! (Er is alleen in mijn ogen niks wat kan tippen aan Harry Potter).
Het geheime verbond van Michelsen krijgt van mij 4 stralende sterren.
Anmeldelse af Alma Freng og solfangerne af @idatuftemichelsen *Anmeldereksemplar*
Bogen handler om Alma Freng, som gør alt, hvad hun kan for at passe ind i den nye skole, og bare gerne vil være så almindelig som muligt. Det bliver svært, da farmoren en dag kommer forbi for at fortælle, at hun er solfanger.
Jeg var lidt skeptisk i starten af denne historie, og jeg kan faktisk ikke huske, hvorfor. Fordi da jeg kom længere ind i historien, så var den så spændende, og jeg elsker konceptet med solfanger, tidstråde og utrolige flyveture. Alma er en fed hovedkarakter. Hun vil gerne være normal, og hun bor hos sin far, som hele tiden flytter dem rundt i landet uden at Alma ved hvorfor. Alma er ked af hele tiden at være den nye pige i klassen, og jeg følte virkelig med hende. Alma kommer igennem en fed udvikling i bogen – både i forhold til at være solfanger, men også hendes psykiske udvikling.
Forfatteren skriver godt. Der er spænding, korte kapitler og en hel masse fart på. Jeg blev meget opslugt af historien. Opbygningen af historien og informationerne omkring magien, systemet og solfangerne er virkelig godt beskrevet, og vi lærer at forstå det hele sammen med Alma.
Jeg hørte bogen som lydbog, og det kan virkelig godt anbefales. Det er en god oplæser, der er fundet til den danske oversættelse.
Det er en fed fantasy-serien, som helt klart kan anbefales til de yngre læsere af fantasy. Jeg vil virkelig anbefale denne bog – der er også fede twist i historien, som jeg synes, er ret geniale. Og der var et tidspunkt hvor jeg tænkte, nej Alma, det er en fælde, stop. Om hun lyttede til mig, det kan du jo læse i bogen.
Jeg glæder mig virkelig meget til bog 2, som kommer i år. Hvis du mangler en fantasyroman med masser af spænding, nye former for magi og en god start på serien, så ville jeg læse denne bog. Den er anbefalet til de yngre fantasylæsere, men jeg havde også en fed oplevelse med bogen, så hvis den lyder interessant, så læs den 😄
Een origineel idee - mensen die zonnestralen gebruiken om te reizen en de tijd sneller of langzamer te laten lopen. Ben benieuwd of dit oud Scandinavisch folklore is (daar de auteur Noors is). Het is de eerste van een reeks, de lezer die wordt gegrepen door dit boek zal zeker verder willen lezen in de komende delen.
Persoonlijk kwam ik er wat lastig. Pas halverwege begon het spannend te worden en zat ik toch wel op het puntje van mijn leesstoel. Het einde is fijn maar zorgt er tegelijkertijd voor dat ikzelf niet de behoefte voel om een volgend deel te lezen. De schrijfstijl is prima, over het algemeen gewoon een prima boek. De omslag van het origineel is wel vele malen mooier en nodigt echt uit tot pakken en lezen, omslag van de vertaling kan kinderen zeker ook afstoten. Jammer dat de originele omslag niet is overgenomen (iets met rechten waarschijnlijk?)
Why isn’t this magical childrens book translated to english?
A child that learns that she is a suncatcher and can fly on sunrays, she lives like a shadow (like Harry Potter) and learns of the oppression against suncatchers and the dictator Gabriella Grubel that runs the country. She fights with her grandma Elionora and her friend Avir and manages to free her grandfather from prison.
An amazing magical book I know children will love.
If you are from an english-speaking country - write to your publisher! Or from other countries too. It deserves to be read by a wider audience.. and more children deserve to discover this world.
Weer een supermooie serie ontdekt. Een beetje in de stijl van Harry Potter. Maar dit keer met een meisje in de hoofdrol: Alma. Voor de rest alles aanwezig: erachter komend dat ze magische krachten heeft, vriendschap en familie, spanning, goed versus slecht en verrassende plekken. En de magische krachten zijn echt geweldig bedacht: zonnevangers die controle hebben over de tijd door middel van zonnestralen.
Spanande fantasy med tilløp til quidditch world cup følelse. Ein vond diktator med bokstavrim i namnet er heller ikkje å forrakte om ein skal ha med seg gutane.
Den kunne nok brukt meir tid på verdsbygging og Gabriella Grubels regime.
eg ser definitivt kor inspirasjonen har kome frå. Hadde nok likt den endå betre om eg hadde lese henne når eg var mindre, men likevel eit veldig stilig univers (som kunne fint kunne ha blitt endå meir utvikla og skildra i boka)
Minu arvamus ei lähe täpselt kokku ühe arvustaja omaga, kes ütles, et see on parem kui Harry Potter ning ideaalne Potteri-fännidele. Harry Potter erineb sellest just omajagu ning võib-olla see tegigi Alma Frengist järjekordse unikaalse elamuse.
Random find på biblioteket - som viste sig at være charmerende, original og velskrevet. Vi har brug for børnebøger i denne her tid, jeg har i hvert fald: Historier, hvor der er håb, mod, venskab - og hvor det gode har en chance for at vinde! Jeg glæder mig allerede til den næste bog :)
Virkelig god og spændende middle-grade-fantasybog. Et meget originalt magisystem. Den er til tider en smule forudsigelig, men jeg glæder mig til at læse næste bind.