Загадката на най-срамното предателство в човешката история е залегнала в основата на романа на световноизвестния норвежки писател Том Егеланд. След „Заветът на Нострадамус“, „Ефектът на Лазар“, „Пазителите на завета“ и „Тринайсетият апостол“, продали милиони екземпляри по света, Егеланд създава нов бестселър, още по-завладяващ като литература и познание за скритите тайни в историята и библейските митове.
Новооткрито писмо на две хиляди години, написано от Пилат Понтийски, изчезва безследно, а палеографът, който е трябвало да го разчете, е намерен мъртъв в Капела Медичи, във Флоренция. Археологът Бьорн Белтьо е натоварен с опасната задача да намери този безценен пергамент, криещ неподозирана истина и отговора на една смъртоносна загадка. Какво е подтикнало Юда да предаде Исус и какво реално се е случило? Каква е била ролята на Пилат в цялата тази драма? Каква е и тайната на Медичите, пазена в продължение на векове?
Бьорн Белтьо става обект на преследване и шпиониране, трябва да разреши няколко загадки, изпращани му от тайнствен непознат, сдобива се с нови приятели, но и с нови врагове. Когато открива писмото, Белтьо, се изправя пред поредно предизвикателство: намирането на гроба на Пилат Понтийски. Вместо обаче усилията му да бъдат оценени, той е посрещнат със скептичност и критика, защото неговите открития застрашават устоите на християнството. Трябва да се изправи и срещу загадка, касаеща собственото му минало.
Както и за предишните си романи Том Егеланд прави сериозни проучвания – не само фактите, залегнали в Библията, но и най-нови исторически проучвания от 2021 г. В края на книгата си той дава точна информация кои са реалните факти и кое е фикция.
Книгата препраща и към първия световен бестселър на Том Егеланд - „Краят на кръга”, преведен на близо 30 езика. Романът е публикуван през 2001 г., две години преди „Шифърът на Леонардо”. Когато излиза романът на Дан Браун, читателите на Егеланд с изненада откриват, че главните герои са с подобни характеристики, сюжетът се върти около родословието на Иисус и потулени тайни на християнството, а зад всичко стои всесилна международна организация, както и че и двете книги се занимават с противоречиви теории за живота, учението и смъртта на Исус Христос, с библейски ръкописи и зараждането на християнството. Немалко са коментарите както на критици, така и на неспециалисти относно приликите между двата романа. Не липсват и намеци за плагиатство от страна на Дан Браун заради такива поразителни сходства между "Шифърът на Леонардо" и "Краят на кръга": разкриването на древна мистерия и световна конспирация, излагане на тезата, че Иисус е бил женен за Мария Магдалена и двамата са имали потомство, албинос е главен герой и в двата романа – разликата е, че в „Краят на кръга” той е добрият (Бьорн), а в „Шифърът на Леонардо” е лошият герой (Сила – човекът на „Опус дей”), и в двете книги главната героиня се оказва едновременно последният жив потомък на Христос и Мария Магдалена и дъщерята/внучката на последния велик магистър на таен орден.
Born in 1959, Egeland worked as journalist for a magazine and as a reporter and editor for Aftenposten before working in television. In 2006, he became a full-time fiction writer. His books include horror, suspense, and multiple children's book. His most famous novel, Relic, which predated Dan Brown's blockbuster The Da Vinci Code, is so simillar some readers speculated it influenced Brown, but the author has said they simply drew on similar sources. In 2009 he won the Riverton Prize.
Det var med stort vemod og sorg vi tok farvel med Bjørn Beltø i 2018 da «Codex» kom ut. Tom Egeland var ganske klar på at det ikke ville komme flere bøker i serien. Heldigvis er det lov å ombestemme seg, og årets store krimnyhet, «Sølvmyntene», skuffer ikke blodfansen. Her får dere alt det dere har savnet ved Egeland i de to siste thrillerne fra hans hånd. Den slentrende humoren, spensten og vitaliteten i språket, overskuddet, gåtene, mystikken og (for så vidt) de 40 sidene med alfabetisk register over gamle pergamenter, kodekser, myter og religiøse anekdoter. Det er denne nesten pompøse maksimalismen vi elsker hos Tom Egeland, og her er alt på riktig sted i riktig hylle.
I «Sølvmyntene» er det Bibelens to store antagonister Judas Iskariot og Pontius Pilatus som skal under lupen, og Beltø går like grundig (og nevrotisk) til verks i gravearbeidet som alltid før. Han finner fram i gamle graver, nedstøvede biblioteker, glemte manuskripter, romerske brev, eldgamle pergamenter og ville konspirasjonsteorier. Vi får anagrammer og gåter, skumle munkeordener, katolske prester, mafiabosser, leiemordere og en mystisk kvinne som gir Bjørn Beltø forfølgelsesvanvidd. Det er drap, skygging, innbrudd og menneskejakt. Og det er teorier som snur opp ned på den kristne historien slik vi kjenner den. Med andre ord … Alt er slik du forventer det skal være.
Når jeg, som nesegrus beundrer av disse bøkene, likevel nøyer meg med en firer på terningen, så er det fordi dette tidvis blir for kaotisk og uoversiktlig. Egeland går seg litt vill i alle de historiske preferansene, og glemmer at vi lesere ikke er like bevandret i gamle skrifter, myter og bibelhistorie som han er. Det blir rett og slett litt for mye av det gode, og han glemmer det som skal ligge i bunn i enhver spenningsroman, nemlig en spennende historie som skal stå i sentrum. Her blir sporene, gåtene og villsporene langt på vei viktigere enn selve historien. Men om jeg koste meg med boka? Oh yes!
Beltø er tilbake og i storform. På en begravelse så får han nyss om at et oppsiktsvekkende brev fra Pontius Pilatus er blitt funnet - og stjålet. Vipps så er han med i jakten - og som vanlig, jaktet på. Det er god underholdning med interessante historiske innsikter. Jeg storkoste meg! Det hjelper å ha lest andre bøker i serien, men denne kan fint leses frittstående.
Det er 20 år siden jeg leste «Sirkelens ende», Tom Egelands første roman om den eksentriske arkeologen Bjørn Beltø. «Sølvmyntene» er vel den niende med Beltø, men min andre. Akkurat nå føles dette som en grov tjenesteforsømmelse, for «Sølvmyntene» var storveis lesning på flere plan. Først og fremst er det en saftig røverhistorie der den forklarer hva som egentlig skjedde med Jesu korsfestelse og oppstandelse og hvilken rolle Judas og Pontius Pilatus hadde.
Boken er todelt. Vi leser brev som en gammel mann skriver til sin sønn i år 79. Femti år tidligere var han tjenestemann for romerne i Judea og vitne til hendelsene rundt Jesus og hans disipler. I disse brevene får vi et frampek til vulkanen Vesuvs legendariske utbrudd som begravde Pompeii og Herculaneum i flere meter med aske.
Vi befinner oss ellers i 2021 der Bjørn Beltø er midtpunkt for action, spenning, gåter, arkeologi og personlig drama. Han forteller tidlig i boken at han er ingen Indiana Jones eller Robert Langdon. En artig underfundighet fra forfatterens side.
Ellers er det en bok som er full av teologiske referanser og diskusjoner. Førti sider helt til slutt, der forfatteren utdyper og forklarer forholdet mellom fakta og fiksjon, er veldig informativt. Hele boken er velskrevet, fartsfylt og spennende.
Това е първата ми среща с Том Егеланд и за съжаление ще бъде и последната. Изключително повърхностна книга, с крайно наивни и неубедителни сюжетни решения. Историята е схематична, случките, които я изграждат сякаш са самоцелни и нямат органическа връзка помежду си. Повечето събития просто се случват без да бъдат обяснени и без да има подготовка за тях. Поведението на героите в повечето случаи е нелогично и наивно, няма как четящият да се свърже с тях и да ги възприеме като пълнокръвни хора. Не препоръчвам дори като плажно четиво.
3,5. Alltid en stor fornøyelse å følge Bjørn Beltø, og boka er underholdende og bra skrevet. Samtidig skulle jeg ønske at Egeland hadde tatt seg litt bedre tid (sider), for det hele føltes litt forhastet for meg.
I serien av Beltø-bøker (som jeg omtrent uten unntak har digga) er dette en av de som troner høyest. Som vanlig slenger Egeland inn mye historisk bakgrunnskunnskap, og stundom er det vanskelig å holde styr på hva som er ekte og hva som er oppdiktet. Jeg blir også mer og mer investert i Bjørn Beltø som karakter, og uten å spoile for mye når dette et foreløpig klimaks i Sølvpengene. Dette var 29 vel anvendte timer!
Dette er 9. bind i forfatterens krimiserie med Arkæologen Bjørn Beltø i hovedrollen. Alle bøgerne i serien kan læses uafhængigt af hinanden. Jeg har tidligere læst ”Falken” af samme forfatter, som har Kristin Bye i hovedrollen.
De tidligere bind i Bjørn Beltø serien er som følger:
1. Cirklens ende.
2. Pagtens vogtere.
3. Lucifers evangelium.
4. Nostradamus testamente.
5. Den trettende discipel, 2014.
6. Djævlemasken. 2016.
7. Lazaruseffekten.
8. Codex. 2018.
9. Sølvmønterne.
Jeg kan meget godt lide når der er et vist system i en forfatters serie, med samme hovedperson. Det var dog lidt vanskeligt at finde rundt i seriens forskellige bind, men dette bind, er virkelig eminente skrevet og virkelig spændende.
Bjørn Beltø er Arkæolog og Albino. Beltø har en helt særlig personlighed som du ikke skal lade dig selv snyde for at møde i denne fantastiske krimi. ”Sølvmønterne” fører læseren helt tilbage til begyndelsen af vor tidsregning, omkring år 33.
”Sølvmønterne” er en historie med et helt nyt blik på Jesus` korsfæstelse og Judas` forræderi i forbindelse med Jesus` pågribelse. Hvad var Pontius Pilatus rolle i de dramatiske begivenheder? Sølvmønterne er den dusør som Judas fik i forbindelse med forræderiet.
Bjørn Beltø bliver bedt om at hjælpe med opklaringen af et mord, som man formoder, har noget med Judas` forræderi at gøre. Et 2000 år gammelt brev skrevet af Pontius Pilatus forsvinder. Hele historien er et møde imellem fantasi og videnskab.
Hvem ved hvad der skete tilbage i år 33? ”Sølvmønterne” er en fantasifuld vinkel på bibelhistorien, som læseren kan dykke ned i som krimi eller læse som en helt ny og anderledes vinkel på bibelhistorien. Undervejs i historien vinkles dramaet, så Beltøs fortid flettes ind i historien på dramatisk vis.
Beltø er tilbage og i god form. Ved en begravelse hører han, at et opsigtsvækkende brev fra Pontius Pilatus er blevet fundet – og stjålet. Vupti, han er med på jagten – og som sædvanlig jagtet. Det er god underholdning med interessante historiske indsigter.
Egeland smider som sædvanligt meget historisk baggrundsviden ind, og nogle gange er det svært at holde styr på, hvad der er ægte, og hvad der er fiktivt. Historisk spænding og religiøse mysterier, der skal afsløres - Bjørn Beltø er tilbage, og Tom Egeland gør det, som næppe nogen gør bedre: væver et spændende plot baseret på tanker om, hvordan bibelhistoriske begivenheder kan have udspillet sig.
”Sølvmønterne” er absolut en krimi i verdensklasse-også til dig, der er bibelsk interesseret. ”Sølvmønterne” er absolut en krimi i topklasse med indbyggede historiske fakta og fantasi i en helt særlig grad. En af de mere underholdende krimier.
Plottet var faktisk temmelig fascinerende. Kort sagt-Jeg giver ”Sølvmønterne” mine varmeste anbefalinger med på vejen, hvis du er til en krimi i en helt særlig klasse med et historisk/bibelsk indhold i en forfatters kringlede fantasi.
Sideløbende med at jeg læste bogen, så lyttede jeg også til en oplæsning af bogen på Mofibo. Lydbogen kan bestemt også anbefales. Oplæst af Anders Bisgaard.
Ærligt. Tom Egeland er en af mine favorit go to krimi/spændingsforfattere. Jeg er vild med den kiksede albino arkæolog og hans fars stemme, der kommentere undervejs. Denne gang er han sent ud af SIS for at finde et brev fra Pontius Pilatus. Hvilket fører os igennem historien om Jesus’ korsfæstelse og dom. Judas og Pilatus indblanding.
Jeg sidder med en oplevelse af Dan Brown møder Indiana Jones med en nordisk humor og tilgang til tingene. Som altid er Bjørn kvinde kær, men denne gang er der et tvist.
Jeg er underholdt og fornøjet, jeg får lyst til at læse de foregående bøger igen. Det er en serie, der også ville begå sig på lærred. Tom Egeland får vendt op og ned på historien på en let læselig og underholdende måde. Altid glad for Bjørn Beltø
Boka ble bedre og bedre underveis. Kan muligens bli i overkant detaljert? Til tider var d enkelte brev der som til tider kjedet meg. Men som selvfølgelig var en viktig faktor i selve historien. Lar meg imponere av hvor mye forfatteren kan og vet om bibelhistorien, for d er den som er den røde tråden her. Men han har laget sin egen vri, sin egen 'konspirasjonsteori'. Helt enig med Cathrine Krøger i Dagbladet: 'Ideen bak sølvmynter er faktisk sabla god.' Veldig spennende, veldig interessant og 'skremmende' troverdig. Egeland er en utrolig god krimforfatter, og god historieforteller. Og god på helt uventede overraskelsesmomenter - denne boken intet unntak. Les den!
Denne gang ble det rett og slett for mye bibelhistorie, myter og konspirasjoner. Hvem skulle trodd, at jeg - Beltø-fan på min hals - skulle legge fra meg denne boka før den var ferdiglest? Jeg syns at Egeland frem til nå har klart å balansere på den rette siden av more-is-more, selv om han har øst på med gåter, bipersoner, bibelske referanser og sprelske koplinger med fotnoter over en lav sko. Jeg har mesket meg i tidshopp, skjulte agendaer, presteskap og pompøs fortellerglede. Med Sølvmyntene bikket det over. Dessverre. Jeg falt av lasset før mål. Kjipt.
Historisk spenning og religiøse mysterier som skal avdekkes - Bjørn Beltø er tilbake, og Tom Egeland gjør det som knapt noen gjør bedre: vever et spennende plott ut fra tankespinn om hvordan bibelskhistoriske hendelser kan ha utfoldet seg. Beltø har vært savnet, og når han er i så god form som han er her, gleder vi oss allerede til mer.
Dette er kanskje den beste boken i serien om Bjørn Beltø til nå.
En lærerik og interessant historie. Tidligere bøker i serien har tendert til å pøse på med litt for mye fakta og litt for mange personer, slik at det hele blir litt komplisert. Slik er det ikke med denne boken.
Ny fortelling om Beltø. Gledet meg til denne historien, har lest alle de andre.
Spennende og underholdende. Page turner, som forventet. Denne boken handler mest om mysteriet og ikke like mye om BNeltø. Men det fungerer og jeg var underholdt
Jeg lar meg fremdeles sjarmere av serien. Det er få, om noen, overraskelser lenger. Men grenselandet mellom religionshistorie og religiøs historie er min egen akademiske sweetspot, og bøkene blir lettlest ferielektyre, fin flukt fra hverdagen.
Not the most riveting nor the most exciting, but a fascinating topic that led me down many rabbit holes on Google. Especially fun to read just after returning home from Florence.
Lettlest, men tynn suppe. Eg blir like skuffa hvert gong eg prøvar ei Bjørn Beltø bok. Idiotisk og tynt plott, lite spennende og lite truverdig. Karakterene er kjedelige og platte.
Egeland har tydeligvis gjort gjort hjemmeleksene sine grundig. Her må det være litt av en blanding av virkelig hendelser, personer og en vill, men morsom fantasi. For meg ble det litt mye "bibelhistorie". Særlig første halvdel av boken ble litt "tung" for meg