Omtale av Pikkoloens bagasje. Tre fortellinger. Skrevet av Lars Saabye Christensen, utgitt i 2022. Fortellingene er typiske for stilen hans, jeg koste meg med dem. Et hotell, en forelskelse og vinnerflaks står i sentrum av historiene. Jeg skriver mest om den første. Villvin. Den er sterkt knytta til Hotell Løv (i virkeligheten Gabels hotell) på Frogner, som representerer en hel verden av ankomst og farvel.
En viktig episode i fortellingen er der Kai helt i starten stjeler et blad, Vill vest. Det er avtalt spill mellom han og kameratene. Men når han blir tatt på fersk gjerning, blir de to vennene uklare og gir skylda bare på han. De mister kontakten. Denne følelsen av å være en tyv, gir ham samvittighetskvaler. Kai er en viktig fortellerstemme, men det er også pikkoloen, etter hvert resepsjonist, på hotellet. Kai begynner å jobbe der, men har et spesielt vesen. Blikket hans spinner og han er inneslutta. Men han gjør jobben på en god måte.
På hotellet er det små og store begivenheter som skjer. Lars Saabye Christensen bygger opp historien på en måte som er typisk for ham. Vi ser hva personene sliter med, hvordan de vikler seg inn i vanskeligheter. Språket hans, ordspillene, aforismeaktige setninger krydrer fortellingene. Man må humre og le, også der det er trist. Han er en metaformester. Det liker jeg godt. Tittelen Pikkoloens bagasje, er et godt eksempel på kontrasten og det som ligger mellom linjene.
Jeg har vært på hotellet, og det gjør lesinga ekstra god. Ser for meg villvinen som klatrer opp veggene. Vi var der i september, rett før høstfargene satte inn.
Den andre fortellinga Polaroid, handler om Lukas som blir forelska i Henny og gjør alt han kan for at hun skal bli hans. Det viser seg at hun kanskje ikke bryr seg så mye, når alt kommer til alt. Bruker hun ham?
Den tredje fortellingen handler om hvor forferdelig det kan gå om du er så uheldig som Henrik Att, som vant en stor pengepremie.
Jeg har bytte på å lytte og lese. Kim Haugen leser fantastisk. Anbefaler lydbøkene.