Storm Sandberg skal miste alt. Men først skal han begjæres konkurs.
Det store padel-anlegget på Vinterbro ble ikke den suksessen han hadde håpet på, og han er nødt til å stille i skifteretten. Storm er far til to woke 17-åringer og gift med en fremadstormende gallerist som han frykter er på vei til å forlate ham. I tillegg har han kanskje verdens verste foreldre, ikke minst den store Gerd Bye, teaterregissøren med de revolusjonerende oppsetningene, som kombinerer omsorg og manipulasjon på utstudert vis med de barna hun har, med de mennene hun har dem med.
Uten hverken penger eller særlige fremtidsutsikter satser Storm på ett siste kort for å redde sitt ekteskap, sin økonomi og sin ære: Han bestemmer seg for å sette opp den greske tragedien Medea på Folketeateret – som musikal. Men det skal gjøres, som han selv sier det, med et glimt i øyet.
Familieverdier er en roman om den tynne linjen mellom rikdom og avgrunn, mellom fellesskap og ensomhet, mellom hvem vi blir sett som og hvem vi egentlig er. Resultatet er en samtidssatire, en komedie om familien, og, ikke minst, en rasende tragedie om en manns fall.
For en roman! Inneholder så mange aktuelle temaer fra vår tid. Mannsrollen, #metoo, klima, woke-kultur og hvordan det er å være barn av skilte foreldre. Ekstra pluss for at den er så lettskrevet med bra driv. Kjedet meg ikke et sekund.
74 i 2022: Denne fikk terningkast 6 av NRK, så hadde store forhåpninger. Det er absolutt en bra bok, både satire/humor, men også trist og sår. Det er litt som en film hvor det bare går dårligere og dårligere med hovedpersonen, hvor du håper at det skal ordne seg til slutt....
Jeg hadde store forventninger til denne, så jeg er kanskje litt streng her, men boka ga meg liksom ingenting. Jeg ble aldri sint, rørt, lei meg eller glad. Bøker skal fremkalle følelser og i så måte lykkes denne ikke i det hele tatt.
Historien er grei nok og jeg er nysgjerrig på hvordan oppsetningen av Medea skal gå, så litt spenning er det jo. Men karakterene mangler dybde og igjen - jeg føler ikke noe særlig for dem. Blir ikke glad i dem, men hater dem heller ikke. Blir en smule irritert over at en perso kan ta så mange dårlige avgjørelser etter hverandre, som Storm gjør. Han er jo bare patetisk og akkurat det har forfatteren absolutt fått frem, så et lite pluss for det.
Men kommer ikke til å lese den igjen og kommer nok heller ikke til å anbefale den videre, dessverre.
Alle sier dette er en humoristisk bok, og det er det jo tidvis, men først og fremst er det et drama med en person i hovedrollen som jeg får så vondt av og jeg reiste meg underveis og bare: Storm, nei, nei, nei - ikke si det. Ikke gjør det.
Men han sa det. Og han gjorde det.
Boka byr likevel på overraskelser og et fantastisk persongalleri. Mine favoritter, foruten Storm, var nok Claude og Juliette, for akkurat sånn er dagens ungdom. Så fine. Så skjøre.
En roman du bør lese om du ønsker å fnise, felle en liten tåre eller om du trenger å føle at du ikke er alene når det kommer til det faktum at vi ikke velger vår egen familie.