Yoko Ono er en sjarlatan

Elling #7

by Ingvar Ambjørnsen

I en sokkelleilighet på Grefsen, i hybelen hos enkefru Annelore Frimann-Clausen, sitter Elling og blogger. «Hvorfor begynne å blogge – nå?» spør han seg. «Fordi livet er kort, jeg er alt i ferd med å bevege meg inn i støvets alder.»

Elling skriver om det som faller ham inn; om sine favorittretter fra barndommen, om hvor i all verden menneskene kommer fra, om aktuelle saker i nyhetsbildet og om minnene han bærer med seg om sin mor. Han skriver om hagestell og flesk og duppe, om livet i den vesle kjellerleiligheten, men har også sterke meninger om mye og mangt. For eksempel om Yoko Ono.

Yoko Ono er en sjarlatan er en samling tekster skrevet i perioden 2013 til 2020. En del av tekstene har Ambjørnsen tidligere turnert med, til stor suksess, mens en del av dem også er publisert på Facebook-siden Elling-nytt og på Cappelen Damms egne nettsider.

Genres: Novels, Fiction, Literary Fiction

239 pages, Paperback

First published September 16, 2020

About the author

Ingvar Even Ambjørnsen-Haefs (1956-2025) was a Norwegian writer. He is best known for his "Elling" tetralogy: Utsikt til paradiset (1993), Fugledansen (1995), Brødre i blodet (1996), and Elsk meg i morgen (1999).

Brødre i blodet ("Blood brothers") was turned into a successful movie, entitled Elling, which received an Oscar nomination in the Best Foreign Film category in 2001. The English translation of the novel is called Beyond the Great Indoors.

His debut novel was a semi-autobiography called 23-salen ("The 23rd Row"), in which he criticized Norway's efforts to take care of psychically challenged individuals. In all his novels he has spoken the outsiders' cause, as he did in his break-through novel Hvite Niggere ("White Niggers") in 1986. The novel is about a young man who leads a life somewhat on the edges of normal society.

He is also known for the youth's book series "Pelle og Proffen" which circles around two detective teenagers, getting involved in all kinds of mysteries or crimes involving drugs, pollution and neo-Nazism among other things. He started this project after having read some of Franklin W. Dixon's books about The Hardy Boys. The books Døden på Oslo S, Giftige Løgner, and De Blå Ulvene of this series were also turned into successful movies. In 2005 the book Drapene i Barkvik ("The murders in Barkvik") appeared, about the teenager Fillip Moberg attempting to solve an axe murder in a small Norwegian village.

Ambjørnsen has received many prizes for his writing. Among them is the prize for the 80s best book for children and young adults (Pelle and Proffen books), the Tabu prize in 2001, Telenor Culture Award 2002, and the Brage Prize 1995.

His three Samson and Roberto books have become particularly popular in Russia, in part due to the illustrations by Nikolai Vorontsov, which also contribute carefully orchestrated local Russian-related colloquialisms to the stories.

Reviews

[Magnus Meling · Rating 4 out of 5]

«Homofile på trikken» lo jeg godt av. Elling var dømt til å bli et nettroll, men er det nettrollet vi trenger

[Bokbobla · Rating 5 out of 5]

Quote in 🇳🇴 Norwegian & 🇬🇧 English:

🍃

"𝘝𝘪 𝘭𝘺𝘷𝘦𝘳 𝘢𝘷 𝘬𝘫æ𝘳𝘭𝘪𝘨𝘩𝘦𝘵, 𝘷𝘪 𝘭𝘺𝘷𝘦𝘳 𝘧𝘰𝘳 𝘪𝘬𝘬𝘦 å 𝘨𝘫ø𝘳𝘦 𝘩𝘷𝘦𝘳𝘢𝘯𝘥𝘳𝘦 𝘷𝘰𝘯𝘥𝘵, 𝘷𝘪 𝘭𝘺𝘷𝘦𝘳 𝘧𝘰𝘳 å 𝘵𝘳ø𝘴𝘵𝘦 𝘥𝘦𝘯 𝘢𝘯𝘥𝘳𝘦, 𝘣æ𝘳𝘦 𝘯𝘦𝘴𝘵𝘦𝘯 𝘨𝘫𝘦𝘯𝘯𝘰𝘮 𝘥𝘢𝘨𝘦𝘯𝘦 𝘰𝘨 𝘯𝘦𝘵𝘵𝘦𝘯𝘦. 𝘓𝘪𝘷𝘦𝘵 𝘱å 𝘫𝘰𝘳𝘥𝘦𝘯 𝘦𝘳 𝘪 𝘣𝘶𝘯𝘯 𝘰𝘨 𝘨𝘳𝘶𝘯𝘯 𝘯å𝘥𝘦𝘭ø𝘴𝘵."
~ Elling i romanen 𝘠𝘰𝘬𝘰 𝘖𝘯𝘰 𝘦𝘳 𝘦𝘯 𝘴𝘫𝘢𝘳𝘭𝘢𝘵𝘢𝘯 av Ingvar Ambjørnsen

🍃


◦•●◉❁◉●•◦


🍃

"𝘞𝘦 𝘭𝘪𝘦 𝘧𝘰𝘳 𝘭𝘰𝘷𝘦, 𝘸𝘦 𝘭𝘪𝘦 𝘯𝘰𝘵 𝘵𝘰 𝘩𝘶𝘳𝘵 𝘦𝘢𝘤𝘩 𝘰𝘵𝘩𝘦𝘳, 𝘸𝘦 𝘭𝘪𝘦 𝘵𝘰 𝘤𝘰𝘮𝘧𝘰𝘳𝘵 𝘵𝘩𝘦 𝘰𝘵𝘩𝘦𝘳, 𝘤𝘢𝘳𝘳𝘺 𝘰𝘶𝘳 𝘯𝘦𝘴𝘵 𝘵𝘩𝘳𝘰𝘶𝘨𝘩 𝘵𝘩𝘦 𝘥𝘢𝘺𝘴 𝘢𝘯𝘥 𝘯𝘪𝘨𝘩𝘵𝘴. 𝘓𝘪𝘧𝘦 𝘰𝘯 𝘦𝘢𝘳𝘵𝘩 𝘪𝘴 𝘣𝘢𝘴𝘪𝘤𝘢𝘭𝘭𝘺 𝘮𝘦𝘳𝘤𝘪𝘭𝘦𝘴𝘴."
~ Elling in the novel 𝘠𝘰𝘬𝘰 𝘖𝘯𝘰 𝘪𝘴 𝘢 𝘤𝘩𝘢𝘳𝘭𝘢𝘵𝘢𝘯 by Ingvar Ambjørnsen (My translation)

🍃


View my blog for full review:
https://www.bokbobla.no/2022/09/yoko-...


➡️ bokbobla.no (link in bio)

[Trine Børseth · Rating 4 out of 5]

Bli virkelig aldri lei av Elling e altså. Sannsynligvis Norges mest velformulerte blogg.

[Geir · Rating 3 out of 5]

Elling er morsom, men blir litt for intenst med en "bloggsamling". Elling i konsentrert form. Ikke at det nødvendigvis er noe galt i det, nei, langt ifra.

[Emma Sørset · Rating 4 out of 5]

Bra bok, men vil anbefale å ha lest resten av Elling-bøkene først:)

[Sofie · Rating 3 out of 5]

jeg ser ikke verden på samme måte som Elling, men jeg var underholdt

[Vidar Pedersen · Rating 3 out of 5]

Jeg har nå lest alle 7 bøkene om Elling, og jeg sitter igjen med en følelse av melankoli.

Bøkene om Elling har en solid dose med humor og glede. Når Elling går svært langt i sine fantasier og antagelser om alle de hverdagslige møtene han har med andre mennesker, og går langt i detalj om sine teorier om de andre menneskers liv og virke, er det vanskelig å la være å humre. Det er også utrolig fascinerende å lese/ om Elling, når han planlegger, utfører og validerer handlinger i det offentlige rom; hvordan han plasserer seg, hvordan han står, plasserer hendene sine, blikket sitt – og hvordan han mener at alle rundt ham oppfatter ham.
Men bøkene om Elling har et sorgtungt alvor over seg. Om en gutt og senere voksen mann, som virkelig ikke ble sett eller hørt, men avfeid som vanskelig. Om en gutt som har fått virkelig gjennomgå når det gjelder mobbing, som gjennom store deler av sitt liv blir misforstått. Om en sorg over tapet av sin mor. Om følelsen av å aldri høre helt til, aldri få være en del av noe, alltid stå utenfor, aldri få delta i det som ‘alle andre’ deltar i.
Og bøkene om Elling gir et dypt innblikk i hvordan det er å være langt nede. Om å være psykisk syk. Om tung depresjon, om angst, om vrangforestillinger om verden og samfunnet rundt. Ambjørnsen har en egen evne til å virkelig beskrive Ellings problemer, uten å noensinne nevne disse ‘diagnosekodene’. Som leser, dras du langt inn i Ellings sinn og hans opplevelser av virkeligheten og verden rundt. Det er ikke før de andre - enten det er bestyreren i borettslaget, sykepleieren på Brøynes, eller hans gode venn Kjell Bjarne - griper inn og slår lyset på, at vi virkelig forstår hvor langt nede Elling egentlig er. Elling kommer seg opp igjen – han er god på å reise seg, og finne mestring. Når mestringen oser, er det vanskelig å ikke heie på ham.

I den siste boken om Elling, gjør han seg mange refleksjoner om et liv levd. Den glir over i tidvis ut i en samling blogginnlegg, og kontakten med selve Elling blir egentlig litt borte. Men, I all ensomheten, drar han opp alle de gode minnene. Jeg trodde jeg aldri skulle kjenne på et savn om en svunnen tid av å lese disse bøkene. Når Elling beskriver et barndomsminne med sin mor, hvor de hadde søndager med ‘enkel middag’ - brød med speilegg og bacon – dras jeg selv med i melankolien. Vi hadde også slike middager, med brød, egg og noen ganger karbonade, og det er ikke før nå at jeg dras tilbake til dit, og det gikk fra å være et dagligdags minne til et varmt barndomsminne. Ambjørnsen klarer å formidle store følelser i det enkle, og skaper poesi og tidløshet i det hverdagslige. Det er ikke vanskelig å se hvorfor bøkene om Elling har nådd så mange verden over.

Takk Ingvar Ambjørnsen, for at du gav oss Elling og alle de som han fikk møte på hans vei.

[Dorthe Svendsen · Rating 4 out of 5]

Yoko kom ut med sin diktbok i 1964, og det er i det tidsrommet jeg reier med @deichmantorshov og tidsreisen #12bøkerpå200år. Da benytter jeg sjansen til å lese litt mer om henne. Denne dukket opp, og den er jo ikke direkte om henne. Men den er jo skrevet av en nylig avdøde forfatter som jeg også synes er aktuell å inna nå. Ikke visste jeg at dette var en Elling bok. En rågøy Elling-bok utkommet 27 år etter første boka i serien. Så da må jeg jo lese den rett etter da. Har nemlig aldri lest, bare sett Elling. Denne var ganske moderne, og når Gro blir nevnt (som jeg vet skjer mye i bok en), så er det på en litt mer dagsaktuell og mer nøytral måte. Yoko for virkelig ikke så stor plass som jeg tenkte, men plass i en litt kort bloggpost Elling ytrer, en ganske streng ytring.

[Henrik · Rating 4 out of 5]

Elling er en av de mest interessante karakterene i norsk litteratur. I denne samlingen av bloggposter skrevet Elling får vi et innblikk i hans indre tanker. Hvor mye er Ambjørnsens egne betraktninger lagt i fiksjonelle Ellings munn kan man jo spekulere i.
I motsetning til de andre bøkene om Elling får vi her ingen andre karakterer å speile Elling opp mot. Man får derfor et inntrykk av Elling slik han ser seg selv og ønsker å fremstå, og ikke slik han "egentlig er".
"Ellings blogging er banal og genial" sa en anmeldelse, og det kan jeg si meg enig i.

[Erik Måland · Rating 4 out of 5]

Elling blogger. Litt blandet forhold til dette, men jeg blir underholdt. Samtidig så føles det ikke som den Elling vi har blitt kjent med fra tidligere bøker, av en eller annen grunn jeg ikke klarer å sette ord på.

[Lars · Rating 4 out of 5]

Elling is now also a blogger, perhaps with a little help from Ambjørnsen, and we find the result of that in "Yoko Ono er en sjarlatan — blogger og betraktninger" where he thinks about both. This is exactly the Elling I want, this one is high on this year's list.

[Janne Andersson · Rating 4 out of 5]

,

[Astrid Bjaanes · Rating 4 out of 5]

Kjent Elling-stil. Velformulerte og artige «blogginnlegg».

[Vivi Renate Audsdotter · Rating 4 out of 5]

Elling er like "on point" og litt på siden som alltid, og innleser ga sånt liv til Elling slik jeg tenker meg ham. Super!

[Halvor Harnæs · Rating 4 out of 5]

Elling som blogger. For en idé.

[Tom Dokken · Rating 4 out of 5]

Veldig morsom og en fin Elling bok

[Pål Viken · Rating 3 out of 5]

2.5