Rå og leken spenningsroman om dødssynder! Gis ut i serien med romaner inspirert av De ti bud. Syv dødssynder. Syv straffer. Én utspekulert plan. En iskald novemberkveld sitter en mann i en penthouseleilighet og kikker ut over en mørklagt Oslofjord. Bak ham henger det første offeret. En av Norges mest kjente skuespillere har blitt konfrontert med sitt grenseløse hovmod, og tapt. Den erfarne drapsetterforskeren Steinar Sand er fortsatt i bunnløs sorg etter å ha mistet sine aller nærmeste på tragisk vis, da han ankommer Tjuvholmen denne kvelden. Dagen etter dukker det opp enda en sak med klare referanser til de syv dødssyndene, og straffen som knyttes til disse. Steinar står overfor en utfordring han aldri har vært i nærheten av, men enda verre: Noen legger igjen spor som kobles til ham. Lar Steinar alt håp fare? Eller finnes det en vei ut av mørket som omslutter ham? I dette spillet kan han ikke stole på noen. Ikke en gang seg selv.
(Omtalen inneholder leseeksemplar som jeg har fått tilsendt fra forlag. Det er på ingen måte avtalt positiv omtale av disse bøkene, alle meninger er mine egne.)
La alt håp fare av Geir Tangen femte bok i Vigmostad & Bjørkes bokserie om De ti bud. Tangens bok omhandler det andre bud – «Du skal ikke misbruke guds navn» og de syv dødssyndene, og historien starter utrolig makabert. En av Norges mest kjente skuespillere henger livløs fra veggen i sin egen bolig, og nå begynner ballen å rulle, raskt. Dette er en krimbok med typiske sjangertrekk. Etterforskeren har et vanskelig privatliv, seriemorderen med blodige metoder og tvistene er gode.
Det er likevel litt annerledes. I og med at dette er en kortroman, 216 sider går det ikke så veldig dypt, men det betyr også at Tangen ikke «kaster bort» ord og setninger. Jeg har nevnt seriemorderen, men det som er litt «nytt» her er at hen etterlater spor som leder tilbake til etterforsker. I tillegg til alt dette blir det litt Egeland-/Brown-esque når de de leier inn ekspertise fra universitetet med tanke på de religiøse symbolene som morderen har tatt i bruk.
Jeg syns Tangen har skrevet en stram, mørk krimhistorie. Ingenting er sløst her og det meste fanger oppmerksomheten min. De syv dødssyndene og Dantes Inferno og hans fortelling om reisen gjennom Helvete er vevd veldig fint inn i historien. Tangens beskrivelser av omgivelsene gir boka og hendelsene en nydelig ramme, og avisoppslagene mellom kapitlene peker historien i en mer realistisk verden. Jeg er en sucker for religøse symboler og gamle relikvier, og religionsekspert Langvoll fyller sin rolle utmerket når han bistår teamet. Måten mordene legger spor til etterforsker Steinar syns jeg er veldig originalt. Alt i alt, en meget bra pageturner du ikke vil legge fra deg!
La alt håp fare är en riktigt snyggt uppbyggd bladvändare. Geir Tangen är en av mina favoritförfattare, och jag hade sett fram mycket mot att läsa La alt håp fare. Jag blev inte det minsta besviken, för det här är riktigt bra krim! Det är en relativt tunn bok (för att vara en deckare) men Geir Tangen visar att det är fullt möjligt att skriva en oerhört spännande historia på få sidor. Jag tycker om språket, det håller hög kvalitet, och man får intrycket av att författaren känner skrivglädje, det hemska temat till trots.
La alt håp fare är en del i en serie där flera norska deckarförfattare skriver varsin bok, och varje bok bygger på något av de tio budorden. I det här fallet är det andra budordet, att man inte ska missbruka Guds namn. Geir Tangen har byggt en historia om en seriemördare, och har vävt in olika kulturella yttringar, som litteratur, musik och konst. T.o.m. titeln på boken har litterär koppling och är även den en ledtråd.
Jag gillar uppbyggnaden av historien, det är spännande rätt igenom, och boken är svår att släppa. Att inleda varje kapitel med en tidningsartikel är snyggt, och väcker mitt intresse för att lista ut hur de hänger ihop med dåden. De gav både bakgrund och ledtrådar. Första halvan av boken var extremt bra, och jag lutade åt högsta betyget, men sen blev det lite för mycket av allt. Kanske för att jag slukade boken. Det är många rejält groteska scener, och det blev lite för mycket även för mig som är en van deckarläsare.
Mysteriet är av den typen som jag gillar, där man får ledtrådar, men inte för många. Det finns twister i berättelsen. Jag hade en teori relativt tidigt om vem som var skyldig, enbart baserad på en mening och att jag läser så mycket i genren. Det visade sig vara rätt, men motivet förstod jag inte förrän alldeles mot slutet. Jag fick inte riktigt ihop allt logistiskt (relaterat till vem som var skyldig) men möjligen kan jag ha missat något.
Geir Tangen fortsätter vara en av mina favoritförfattare, och hans böcker står på auto-buy! Jag hoppas även den här översätts till svenska för att nå fler.
Bok fem i en serie om de ti bud (og for ordens skyld: jeg skal også skrive en bok i serien). Det Tangen prøver på her, er i grunnen galskap - en seriemorderthriller i kortromansform. Her er det altså stor fare for buklanding. At det ikke blir det, skyldes at forfatteren kan sjangeren ut og inn, og kjører i et forrykende tempo fra start til slutt. Og at han mellom alt som skjer, klarer å holde fokus på karakterer - i hvert fall bokas hovedperson Steinar Sand, som bærer historien. Det er en halsbrekkende øvelse, og det er tydelig at Tangen nyter å slå seg løs og ta den helt ut. Han er på sitt beste når han gjør det. Vi snakker her om 200 sider med ren spenning.
Denne leste seg selv. En forteller stemme jeg tidlig begynte og mistro, men som en god krim så ble jeg ledet i en annen retning. Jeg trodde først at det skulle være ett mord/offer som skulle skjules i mengden , så oppklaringen i siste kapitel hjelper.
Nøt virkelig og lese denne, nå må jeg lese resten av bokene hans jeg har stående i hyllen
This entire review has been hidden because of spoilers.
Å presse inn sju drap og en god del tvister på knappe 250 sider er en tung oppgave. Tangen løser den med bravour. Det lyser mellom linjene at boka er skrevet med et smil om munnen. Skulle hatt halve stjerner her nå, denne er en 4.5 for meg.