Norges statsminister bliver kidnappet. Terroristen stiller kun ét krav. At politikerne, som sidder ved magten, spiller et parti skak om statsministerens liv. Brikkerne repræsenterer personer fra statstjenesten eller samfundstoppen. Hver gang terroristen tager en brik, må også et menneske lade livet.
Inden det første træk stopper en trailer ved Stortinget. Overdækningen trækkes af og afslører statsministeren i et glasbur. Spillet er i gang, og skakuret tæller ned. Det samme gør uret på bombedisplayet, som hænger om statsministerens hals. Stortinget står over for et umuligt valg. Skal de ofre statsministeren for at redde flere liv? Leder for politiets aktionsstyrke, Anton Block, må kæmpe en næsten umulig kamp mod tiden for at finde skakterroristen, stoppe mordene og redde det norske demokrati.
Johan Høst (b.1971) debuted with the action thriller The Nation’s Gambit in 2022. The book good rave reviews in the press and film rights were sold before publication. The book is the first in a planned trilogy. He works as creative director and copywriter for an advertising agency he founded. He is also a former curling player – and four time Norwegian champion in the sport. Høst was born in Denmark, but moved to Norway as a child. He now lives in Lillehammer with his wife and three adult kids.
Konseptet er kult, men boken har ikke noe sting, det føles ikke ut som om det er noe på spill sånn egentlig. Språket er godt og drivende, men karakterene er flate og karrikerte, noe som kunne vært gøy om det var mer overdrevet og satire-aktig, men det er altså ikke tilfellet her. Jeg så for meg en ganske annerledes fortelling når jeg plukket opp boka, noe ala black mirror: the national anthem, men den gang ei. En lettlest thriller som mange sikker vil ha glede av på påskefjellet, men som fort går i glemmeboka.
(Update: Forfatteren fikk det som han åpenbart ville, nå blir det film av det her skvipet. Håper de har hatt en jævla god manusforfatter på jobb.)
Hvordan i herrens dager har denne fått terningkast 5 og 6 av Norges største aviser?
Forfatteren har skrevet den mest forutsigbare, urealistiske og lite unike boken, med stereotypiske, overfladiske og overdrevne karakterer. Virker som han har forsøkt å slå sammen actionfilmer fra Hollywood med nordic noir, og feilet MAX.
I tillegg er språket dårlig, merkelig bruk av metaforer og språklige virkemidler, og forfatteren lar egne kjipe holdninger lyse gjennom hele tiden.
Nå skal jeg dra til Norli og lage en scene for at de lurte meg til å BETALE for denne!
Dette må være noe av det svakeste, mest karikerte i norsk krimlitteratur på lenge.
Et hvert menneske er en sjablong, og det begås så mange feil av beredskapstroppen, politikere, redaktører - og ikke minst av forfatteren selv - at det etter hvert blir mer og mer ufrivillig komisk.
Sjakkeksperten er noe så (u)originalt som en feit, uvasket gamer som spiser burgere og tørker opp Red Bull med ermet på hettegenseren, men hey, han ene i delta har hjernekreft i ca tre sider…og vi får en klisjéparade av personer, inkludert menn som liker ‘akterspeilet’
Avslutningen på del 1 (ingen spoiler) inneholder et av de mest oppbrukte triksene i spenningsboka, og derfra og ut er det tell, don’t show som gjelder, iblandet litt oppstyltet dialog og en flat oppramsing av historien.
Sjakkplotet er isolert en god idé, men drukner i alle bokens øvrige svakheter.
Om sjakkpartiet er briljant eller like svakt som boken for øvrig, får de sjakkompetente vurdere. Som krim er dette så svakt at Dagfinn Nordbø risikerer få rett i kronikken sin.
Oppsummert: Krakilsk, konstruert og liksompervertert. #gaffa
This entire review has been hidden because of spoilers.
Държава в шах - Юхан Хьост Това е книга,която може да преобърне представите ви за доста неща - за това на какво е способна една майка ,за да създаде справедливост и на какво е способна една държава,за да не го направи. Това е сценарий,който виждаме у нас почти всеки ден - политици и мастити бизнесмени ,слети в една мрежа,подпомагана активно от съд , прокуратура и полиция,за да си живеят охолно на наш гръб и да правят каквото си поискат,докато някой не реши да бутне масата и да прекрати това . Това ми бяха изводите след края на книгата,тотално различни от това,до което бях стигнал като извод докъм средата. Защо ли...
Ами заради сюжета и напрегнатата игра,която е измислил автора. Той ни отвежда в Норвегия - страна,известна със своите ред и демокрация,където всичко е чисто и прозрачно,докато нечии интереси не бъдат засегнати. Тогава някой решава да изпълни българския идеал,а именно да похити министър-председателя,да го затвори в ремарке с бомба , закачена за врата му,да го разположи на центъра на столицата ,пред милиони очи и да заложи всичко това на една игра на шах,където всяка една отнета фигура е равна на отнет живот. Какъв залог само !
Хареса ми противопоставянето на добро и зло,и как в началото възприемах похитителя по един начин,а после по друг. Хареса ми как председателя на тамошното Народно събрание е представен като наркоман,което може би си е самата истина . Хареса ми и колко методично и хладнокръвно се водеше играта ,а и как специалните части се включваха без да ги представят като някакви свръхчовеци,но може би и това е разликата с американските трилъри . Да,хареса ми и обрата,който се получи и това превръща книгата в съвкупност от всичко,което един трилър трябва да съдържа без да е невъзможен или скучен.
Rammene er gode, men innholdet faller gjennom. Samtidig lar jeg meg rive med i handlingen, tross flate karakterer, velbrukte formler og kortete dialog. Så noe er gjort rett.
Lest den i 2023 men mått les på nytt no da den kjem på kino i september!! En av første krimbøkern æ lest og likt den veldig godt på nytt no. Lest den på under et døgn!! Lettlest men my karaktera å hold styr på… glede mæ te kinofilm!!
Herregud, for en tynn suppe dette var. Karakterene er så karikerte at det skrider over i det parodiske, og forsøket på å laget et Dan Brown-aktig plot er halvhjertet og ikke særlig vellykket.
Rating 4,5 Jag var väldigt nära att ge den här 5 stjärnor, men jag måste dock medge att handlingen är ibland och nosar på gränsen till överdrift. Inget som jag egentligen stör mig på, för jag köper egentligen allt med hull och hår, men när man slå på den logiska delen av hjärnan efter det här äventyret så inser man att det inte är särskilt sannolikt att något sånt här skulle kunna hända. Men det är skit samma, för det var grymt underhållande!
Først og fremst synes jeg premisset er søkt - spille sjakk om masse menneskers liv for å redde statsministeren (med sjakksending med pil og hele greia på TV) - og dette kunne potensielt vært bra satire. Karakterene er stereotypiske og karikerte, og sjakkspilleren i meg er litt fornærma av sjakkstormesteren (som hentes inn fordi Carlsen er sjuk …) er en feit gamer (som tørker opp sølt Red Bull med ermet og SUGER PÅ ERMET?!). Generelt veldig klisje karakterer, med en som får kreft, som nevnes typ 2-3 ganger. Sjakkplottet er sånn sett en kul ide, og jeg forventa noe liknende som den Black Mirror-episoden, men føler ikke jeg sitter igjen med noe som helst. Klisje slutt på del 1, og de siste tre delene er bare forklarende «hvorfor og hvordan».
Når det er mer mangfold i virkeligheten enn i litteraturen vet du at du har et problem. Her er hele rollelisten hvite menn som pusher 50, bortsett fra koner og en blond politikvinne som selvfølgelig blir kommentert på fordi hun er kvinne.
Jeg begynte selvsagt, som mange andre, å lese denne etter å ha sett reklame om film adapjonen. Da jeg hadde lest ca. halve boken viste jeg at dette kunne bli en bra film (og det ble det!).
Jeg rakk bare å lese halve boken før det var på tide å komme seg på kino, men det var ikke fordi boken var dårlig. Dette er en sånn type bok hvor jeg anbefaler leseren og følge nøye med på alt som skjer, noe som gjorde at jeg ikke kunne høre på lydboken alene mens jeg gjorde andre ting, men fysisk sitte med boken å lese ordene hele veien. Det er også et kapittel bakerst i boken, hvor man kan følge med på utviklingen av sjakk-spillet med...
27 i 2022: Litt vel hypet kanskje? Kreativt plott, og kanskje sjakk-kjennere får mer ut av trekkene enn jeg gjorde. (Prøvde en stund å slå opp bakerst i boka hvor alle trekkene er beskrevet, men det stokket opp leseingen alt for mye) Lettlest, artig tvist, men ikke så veldig spennende. Persongalleriet i boka er rimelig karikerte, og litt for fantastisk løsning på alle utfordringene underveis. Men helt grei påskekrim 🙂
Jeg har lest påskekrim! Den var til tider litt spennende, og jeg synes det var gøy å følge med på sjakkpartiet. Samtidig er den full av klisjéer og veldig karikerte karakterer. Det er kanskje en del av greien, jeg vet ikke.