På 1980-tallet vokste Abida Raja opp midt i Oslo sentrum. Hun gikk på norsk skole, var norsk statsborger – men levde i en pakistansk familie og kjente ingen.
Som storesøster i en av Norges mest kjente norsk-pakistanske familier, har hun vært taus om livet som barn, ungdom og voksen. Nå våger hun endelig å fortelle.
Dette er historien om løsrivelsen fra foreldrene og ektemannen hun ble giftet bort til. Det er fortellingen om en mor som flykter med de fire barna sine – uten utdanning, et sted å bo eller egen bankkonto – og forsøker å skape sitt eget liv.
Abida Raja. Frihetens øyeblikk gir et sterkt innblikk i oppveksten og livet til en representant for dagens voksne norsk-pakistanske kvinner, de som ble født i Norge, men ikke ble en del av det norske samfunnet og kampen for å bestemme over seg selv, hvem hun skal ha lov til å elske og et liv i frihet.
Dette var sterk og viktig lesing. Ei historie vi treng å høyre, sjølv om det er ukomfortabelt. Noko litterært mesterverk var det imidlertid ikkje. Det var veldig flatt språk og det var tydelig at Raja sin historie blei beskrevet utenfra. Det eg ofte liker godt med biografier er at du blir dratt inn i et levd liv. Her var det mykje hopping i tid som gjorde at man mistet litt drivet i historien. Men absolutt leseverdig.
This book ripped my soul in two. Been crying from page one. She’s so strong and selfless that she was willing to share her story like this. To put her self in a position where she will be demonized and critiqued. I hope her story will help others ❤️
En alvorlig, skremmende og brutal historie. Vold fra barndommen, tvangsflytting, tvangsekteskap, vold og overgrep i ekteskapet, samt mer vold mot barn. Det er heftige greier. Om denne boken er med å belyse, opplyse og bidrar til endring er det helt topp selvsagt.
Å skrive noe negativt om ei bok som denne kan fremstå som noe ufølsomt. Likevel: Er det for mye å forvente at ei bok som har tatt sju år på å skrive unngår skrivefeil på første side? Skrivefeil er det heldigvis ikke så mye av utover i boka, men språket i seg selv er oppstykka, forvirrende, gjentagene og tidvis ganske rotete. Kronologien er uenig med seg selv fra en side til en annen. Bruk av "han", "hun" og "det" er tidvis svært vanskelig å følge med på. Dette fører til stadig tilbakeblading for å få med seg hvem og hva det er snakk om. Opplysninger kommer tidvis i hytt og pine. Noen av de føles unødvendige. Andre er plassert ute av kontekst. Gjentagelser av beskrivelser og fakta føles litt overflødig i en relativt kort bok med et såpass tydelig narrativ. Og det finnes vel andre synonymer enn Vakker for å beskrive en person?
Noe av dette kan sikkert tilskrives en journalistisk tilnærming av stoffet, hvor budskapet er overordna og historien skal frem. Det gir boka et godt driv, men flyten blir ødelagt av oppstykkingene. Jeg skulle ha ønsket en bedre redigering. Når boka uansett kom som en overraskelse og har blitt til over så mange år, så kunne de ha tatt seg tid til en ekstra runde i korrekturen.
Det er utrolig tøft å lese denne historien. Boken er godt skrevet og de ulike situasjonene beskrevet slik at en virkelig ser dem for seg. En føler med de ulike barna etterhvert som de vokser opp i denne spiralen av vold. Og en ser hvordan barndommen påvirker hvordan en selv behandler egne barn. Abida er tøff som klarer å komme seg ut av denne spiralen, men det må ha vært utrolig hardt. Det er vanskelig å sette seg inn i, men samtidig vekker det et beskytterinnstinkt der en skulle ønske en kunne stå opp for mennesker som har det på denne måten.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Abida har vært en sinnsykt tøff dame. Hele livet. Fra å stå opp for småsøsknene og å vise ekte følelser til å kjempe mot æreskulturen og volden hun har blitt formet av. Jeg er glad jeg får høre hennes historie gjennom Håkon Høydal, og håper den inspirerer tusenvis av mennesker til å bidra i frihetskampen til flere kvinner.
Boken bekrefter hvor kompleks menneskelig psykologi er. At intet menneske er en øy, og at vi blir et resultat av både arv og miljø. Ikke minst hvordan håp og frihet er er to av de mest essensielle aspektene av å være menneske.
Trekker én stjerne for språket. Journalister skriver ofte litt flatere og mindre fargerikt enn tekstforfattere og forfattere. Boken bærer preg av å bli fortalt av en tredjeperson, noe som selvfølgelig er forståelig ettersom boken antakelig ikke hadde blitt til om Abida måtte skrive på sitt andrespråk. Men så intense følelser og opplevelser fortjener et intenst, varmt språk. Det kunne løftet helheten og leseopplevelsen.
Håper alle menn som Abidas far og ektemann blir sendt rett til Dantes niende sirkel av HÆLLVETTE.
En absolutt viktig bok! Og den er lettlest. Men også litt rotete skrevet noen ganger, så det er helt ærlig ikke en bra skrevet bok. Forfatteren er journalist, så mulig det gjenspeiler at det er hans første skrevne bok… Samtidig er det ikke ødeleggende for opplevelsen, og derimot en viktig og interessant og forferdelig, men håpefull historie - både på individnivå og samfunnsnivå. Enda mer innholdsrik opplevelse om du vil se Brennpunkt sin dokumentar om æreskultur. Tips ;)
Denne boka gjorde minst like sterkt inntrykk på meg som Abid Rajas bok gjorde. De er så tøffe som står fram med historiene sine. Og jeg får ekstra stor respekt for Abida som innrømmer hvordan den fysiske og psykiske volden ofte går i arv fra generasjon til generasjon, til tross for at alle vet hvor vondt det gjør. Jeg håper og tror begge bøkene kan være med på å gjøre en forskjell - ikke bare for de muslimene som er fanget i slike destruktive mønstre (og jeg vet at ikke alle muslimer lever slik!), men også for de som (u)frivillig tilhører andre religioner hvor det også fins lignende destruktive mønstre (og jeg vet at det ikke gjelder alle der heller). At slik tvang, vold og press fremdeles kan finnes i religioner som f.eks. kristendommen også, håper jeg det blir enda mer snakk om framover. Så takk til søsknene Raja som baner vei.
For en utrolig viktig bok om et tabubelagt tema! Liker at Abida fremstår som kompleks og sammensatt, og at det ikke tegnes et bilde av henne som et helt uskyldig offer. Til tross for undertrykkelsen hun er blitt utsatt for, kommer det frem at også hun har tatt dårlige valg, for eksempel på vegne av barna sine. Velskrevet!
Skal godt gjøres å legge denne fra seg når en først er i gang. Har lest Abid Raja sin biografi "Min skyld" tidigere. Etter å ha lest begge bøkene får man et helt annet perspektiv på oppveksten og hvor forskjellig den kan være for datter og sønn i samme familie. Boka er også interessant med tanke på tvangsekteskap og endringer som har skjedd i ettertid. Den er både opplysende og informativ, og tydeliggjør at samfunnet fortsatt har en vei å gå... Søsterens historie er vond. Skildrigene gjør sterke inntrykk! En must-read!!!
En bok til ettertanke.... Er d ikke rart at man tross egne erfaringer kan bli slik man ikke vil være? . Boka er en kraftig påminnelse på hvor heldige vi vestlige kvinner er i nåtidens moderne samfunn. De fleste av oss i hvertfall. Vi må la oss imponere av styrken slike kvinner som Abina har tross slag, undertrykkelse og trusler. Fryktelig å vite at makt, menns dominans og kultur fortsatt er dominerende faktorer som hindrer ordinært liv og frihet for mange, mange kvinner. Også her i Norge.
Viktig bok! Virker dog litt enkel i språket, og mangler gode årstal. Til dømes står det at det har gått x år, men står ingenting om hvilket år det er snakk om. Når ein veit at boka har vore under arbeid i fleire år, så kunne det godt vore betre gjort.
En sterk stemme og en modig kvinne! En veldig verdifull bok for alle som ønsker å vite mer om tematikken tvangsekteskap, og ønsker å forstå hvorfor det er så vanskelig å komme seg ut av et tvangsekteskap. Det er umulige valg som man står foran.
Hadde store forventninger til denne boken, for jeg synes at boken om Abid Raja var så bra skrevet. Desverre så levde ikke denne boken opp til forventningene. Dette er ikke fordi at innholdet ikke var bra, for det var en rørende og sterk fortelling om livet hennes. Boken var veldig svakt og dårlig skrevet, noe som gjorde at innholdet ikke traff så godt som det kunne. Mange dårlige setninger og ga rett og slett et preg av dårlige norskkunnskaper hos forfatteren (ikke Abida). I tillegg så var det mye hopping i tid og av fortellere som gjorde det vanskelig å følge med og rotete. Boken var tung å komme igjennom og ble en stor skuff:(
Vanskelig å gi en bok som dette noen type stjerne eller terningkast. Det kan ikke sies for mye hvor viktig det er å få frem egne stemmer. Dette er en bok som må leses om og snakkes om. Temaene som taes opp har vært tabu for lenge. Nå som egne stemmer kommer frem og det ikke bare er synsere som sitter og diskuterer mellom hverandre, tar samtalen en helt annen vending.
Jeg leste den på under en dag og kan med sikkerhet si at dette er den sterkteste leseropplevelsen jeg har hatt! Alle burde se det som sin medmenneskelige plikt å lese denne boken❤️
3 stjerner ⭐️ En bok som har mye å si—men dessverre sier den det litt vel monotont. Dette er en historie om en kvinnes kamp for frihet, men dessverre la språket en demper på hele leseopplevelsen.
Jeg gir boken 3 stjerner, ikke fordi Abida Rajas historie ikke er verdifull—den er utvilsomt både viktig og modig—men fordi måten den ble fortalt på, rett og slett ikke matcher budskapet. Språket føltes flatt og monotont, som om det distanserte meg fra de dype følelsene og kampene som ellers burde ha vært bokens puls. Man kan vel si at det føltes som om historien ble fortalt fra trygg avstand, uten den intensiteten som slike personlige historier ofte trenger.
Men så, hvem er jeg til å vurdere andres liv? Dette er tross alt en biografi, ikke et stykke oppdiktet prosa der språket kan få skinne fritt og være poetisk uten bånd. Mitt oppdrag som leser er ikke å gi terningkast til et levd liv. Likevel, så må jeg innrømme—jeg vurderer jo tross alt boken som litteratur, og når formidlingen svikter, ja, da svekkes også opplevelsen.
Dette er en bok som har mye å gi, men kanskje ikke på den måten jeg håpet. Abida Raja har tatt et viktig skritt ved å dele sin historie med oss, og selv om boken ikke helt klarte å holde språket på samme nivå som budskapet, er jeg takknemlig for innsikten. For uansett formidling, så setter historien spor—kanskje bare ikke så dypt som den kunne ha gjort.
Føles på et vis feil å skrive noe negativt om en bok som tar opp viktig tematikk som tvangsekteskap, æreskultur, vold av barn, psykisk vold, fysisk vold og seksuell vold, frigjørelse fra undertrykkelse og vold mm. Likevel er jeg skuffa over hvordan historien til Adida blir lagt fram. Synes det bærer et sterkt preg av journalistisk over skrivestilen, og historien blir til tider oppramsende og gjentakende. Ingen tvil om at historien er sterk og kan inspirere norsk-pakistanske kvinner til løsrivelse fra voldelige ektemenn eller andre familiemedlemmer, men budskapet faller litt bort. Ser jo at boka er en kritikk av et feilende system og hvor vanskelig det er for innvandrere og barn av innvandrere å bli en del av det norske samfunnet. Usikker på om det er skrivestilen eller framleggelsen av Abidas historie som gjør det slik, men det virker så flatt fortalt? Hadde hatt en så mye større og virkningsfull effekt dersom fortellerstemmen og synsvinkelen lå hos Abida selv og ikke journalisten som har intervjuet henne
det er alltid vanskelig å gi stjerner til en biografi, en selvopplevd, ekte fortelling. det er en rå og vond beretning om Abidas vei fra undertrykt og mishandlet husmor , til sterk og selvstendig kvinne. fortellingen er viktig og nødvendig, men det litterære gir meg lite. litt rotete og til tider uengasjerende språk gjør at boka får 3 stjerner av meg 🌟