S G Myre

Hellemyrsfolket #3

by Amalie Skram

Sivert har nå kommet hjem igjen og arbeider som handelsbetjent. Men etter hvert mister han jobben hos kjøpmann Munthe fordi han har vært for nærgående med datteren. Han får da hjelp til å starte opp sin egen butikk, mot at han gifter seg med Petra Frimann. Sivert blir senere vitne til at bestefaren Sjur Gabriel dør. For å unngå et pinlig opptrinn med Oline «Småfylla», slår han henne, slik Sjur Gabriel pleide å gjøre. Dette ble et dødelig slag for bestemoren til Sivert, men det blir ikke oppdaget.

Genres: Classics, Fiction, Novels, Audiobook

232 pages, Paperback

First published January 1, 1890

About the author

From Wikipedia.

Amalie Skram (22 August 1846 – 15 March 1905) was a Norwegian author and feminist who gave voice to a woman's point of view with her naturalist writing. She moved to Denmark in 1894 where she settled in Copenhagen with her husband, the Danish writer Erik Skram. She is considered the most important female writer of the Modern Breakthrough.

Reviews

[Gerhard · Rating 5 out of 5]

Im Mittelpunkt steht wieder der Enkel Sievert Jensen, nun tätig bei einem Kaufmann. Liebeskummer, dem folgt Alkohol, Schulden durch Diebstahl im Laden seines Chefs, Verlust der Arbeit. Dies alles wird sehr naturalistisch packend erzählt. Am Ende des Romans steht er vor einer Heirat. Seine damalige Jugendliebe wird bald die Ehefrau des Inhabers des Kontors, in dem er jetzt arbeitet. Die Eheleute Sievert und Petra stehen dann im Zentrum des letzten Bands der Leute vom Hellemyr.

[Rudi · Rating 3 out of 5]

S. G. Myre er igjen forskjellig fra de to forrige bøkene i serien. Bind 1 og 2 var konsentrert på en husholdning, og mer nokså få karakterer. I første bok var det Sjur Gabriel som var i fokus, i andre bok Sivert. I tredje bok er det et mylder av karakterer, hvor noen får mer oppmerksomhet enn andre. Omtrent som en flettverksroman, selv om man i hovedsak følger tre karakterer. Sivert er fremdeles med, og fremdeles som en slags Peer Gynt. Han dikter og fjoller, men er samtidig dyktig og ærlig. Men hvor de forrige bøkene fokuserte på familie og sjøfart, er denne boka mer opptatt av intriger og bylivets utfordringer. Av og til kjedet jeg meg, i løpet av boka. Kostskole, spåkone, trekant/firkant-drama, ulykkelige forelsker, osv. Alt er skrevet i en stil som gjør at det stort sett unngår klisjeaktige kjærlighetshistorier, men jeg savner noe av fokuset fra de forrige to romanene.

Samtidig gjør Skram en kjempejobb i å få fram bylivet i Bergens gater midt på 1800-tallet. Det er noe med å lese at karakterene løper forbi ens eget soveromsvindu.

[Superstine · Rating 4 out of 5]

Et par hakk sterkere enn To venner, spent på den siste boka..

[Terje · Rating 3 out of 5]

[3.0/5.0]
Lydbok, Operasjon Hjernerystelse.

Et romantisk kostymedrama med flere spontane sangnumre enn i en gjennomsnittlig Disney-film.

Igjen er jeg en liten moroklump, for dette er selvfølgelig enda en alt-er-fælt-jeg-kan-likegjerne-dø-roman i beste naturalismestil. Den er allikevel svært ulik de to forrige bøkene i serien, som også var innbyrdes forskjellige. I S. G. Myre er det ung kjærlighet som står i fokus. For meg blir det for mye mas klær, utseende, hvem som er forelska i hvem, hvem som vil gifte seg med hvem, og hvem som står i med hvem. Jeg har også problemer med å leve meg helt inn i de kreisi ungdomsfestene der de rølpesynger Sønner av Norge og danser til heftig felemusikk.

Språket i boka er upåklagelig. Det er både nydelig snirklete men også friskt og levende.

Innleser er igjen Eilif Armand, fra 1967. Han leser med innlevelse, og han leser tydelig. Det er en del skjønnhetsfeil på disse gamle innspillingene. Mye støy, litt slurvete sammenliming av ulike takes, knirking i stoler, blading i bok, osv. Stakkars Armand var tydeligvis nokså forkjøla da han leste inn bøkene, for han snufser en del. Men dette smårusket er mer sjarmerende enn det er irriterende.

[Kim Arne · Rating 5 out of 5]

«S.G. Myhre» er, slik jeg ser det, hovedverket i Hellemyrsfolket-serien. Det er på sett og vis her mesteparten av handlingen i musikalen med samme navn er hentet fra, og det er også her du virkeligheten ser storheten i Amalie Skrams forfatterskap. Sivert har kommet tilbake til Bergen fra Jamaica (vi må for øvrig snakke litt om at Skram plasserer en av karakterene sine på Jamaica), og han er sånn 26–27 år gammel. Som i forrige bind rir familiefortiden ham som en mare, noe som kulminerer med en dramatisk scene etter at Sivert kommer overstadig beruset hjem fra dans i Sandviken (la oss innrømme det: Vi har vel alle kommet overstadig beruset hjem fra Sandviken – det kan skje den beste).

Persongalleriet er langt mer dynamisk enn i de to foregående bindene, og handlingen kretser mer mellom Sivert, kjøpmannsdatteren Lydia Munthe, Petra Frimann og konsul Smith. De to kvinnelige karakterene skal bli viktige i livet til Sivert på flere måter – den ene forgriper han seg på under pugging av bibelvers til konfirmasjonsundervisning (!), den andre skal han ende opp med å gifte seg med.

Løse tråder fra de to forrige bindene samles elegant opp og gir mening i «S.G. Myhre», og tittelen i seg selv er, uten å røpe noe, så utrolig snedig og talende for det Amalie Skram ønsker å formidle med denne sagaen om Hellemyrsfolket.

«S.G. Myhre» avsluttes med min favorittscene i hele serien – et hysterisk keitete frieri som nok kunne avsluttet serien med noe som kunne minne om en happy ending. Heldigvis blir det mørkere i neste bok!

[Ottar Opsal · Rating 3 out of 5]

En virkelig god historie. 130 år senere vil jeg påstå at de ulykker som skildres i SG Myre kan være like relevante. Det som resonnerer mest med meg er den tidligere etablerte karakteren Sivert Jensens kamp mot lysten, og ønsket om å kunne skille seg fra familiens tendenser til alkoholisme. Denne boken utforsker også forskjellige sider av kjærligheten, i hovedsak gjennom de kvinnelige karakterenes øyne, som skiller det fra de tidligere verkene i serien.

Denne boken tjener svært godt av hvordan den bytter perspektiv for å utforske ulike tematikker, eller belyse de ulike sidene av en sak. Men, der den for meg taper seg er selve tempoet i språket. Synes boken i sin helhet blir haltende, da tidsforløpet enten blir veldig «flatt», eller at Skram skriver ut øyeblikk som ikke nødvendigvis tilføyer noe nytt til hverken karakterene eller handlingen. Når boken virkelig skinner, er når tempoet føles riktig.

Alt i alt en god leseropplevelse, mye bedre enn to venner, men tror kanskje personlig jeg foretrekker Sjur Gabriel. Skal vente litt med å begynne på Avkom, da jeg kjenner jeg begynner å bli ganske sliten av å måtte tolke karakterenes dialekter i replikkene.

[Mette Løkeland · Rating 5 out of 5]

Amalie Skram veit å lage spenning. Korleis går det med Sivert Jensen barnebarnet til Småfylla. Av og til ville eg legge boka frå meg av di eg otta for vala hans. Her møter vi også eit par andre familiar frå bergensborgerskap med meir. Det er mykje kvaler og freistingar i dette livet og AS får det så vel fram. Eg ser dei for meg når eg går heim via dei same gatene. No gler eg meg til neste band.

[Torunn Galina Nygaard · Rating 3 out of 5]

Ikke bedre enn 1. og 2., men viktig for helhetssynet og -forståelsen av denne romansyklusen.

[Ingrid Gundersen · Rating 2 out of 5]

Så mye forskjellig som skjer! Litt for mye. Jeg liker uttrykket «sørgeår»

[Peter · Rating 5 out of 5]

For ei bok!
Du er meg ein forfattar Amalie Skram, det skal du ha. Makans te opptatt av ein stril og hans liv trudde eg aldri eg kom t å bli.