Han, solo er ei forteljing om kjærleik, identitet og tilhøyrsel. Robin er 26 år og nett blitt forlaten av mannen han trudde var den eine. Den plutselege kjærleikssorga opnar for ei erkjenningsreise av dei sjeldne; ei gransking av eige liv og bakgrunn som skeiv utlending i Noreg.
I denne sjangerutfordrande debutromanen blandast det høge og det låge på uanstrengt vis; Star Wars og Titanic, verdsrommet og havbotnen, språkfilosofi og tilfeldig sex. Men mest av alt handlar det om dei ulike formene for einsemd som kan gå som ein raud tråd gjennom livet – og om den evige leitinga etter ein heim.
En flamsk-talende belgier studerer nordisk i Amsterdam, flytter til Norge, for så å gi ut debutromanen sin på nynorsk. Hvor gøy ække det!? Forfatteren er sikkert lei av at folk snakker om dette, men det er en usannsynlig og fascinerende kombinasjon av variabler jeg ikke kan få nok av: Belgia+flamsk+Norge+nynorsk+roman=🤯🥰
Dette er en roman, men det er ikke lagt skjul på at det er kort vei fra det som skjer i boka og til forfatterens faktiske liv. Boka tar utgangspunkt i hovedpersonens brudd med "Han". Derfra vandrer den i en vittig, essayistisk stil fram og tilbake mellom nåværende kjærlighetssorg, tidligere kjæresteforhold, studietid, pandemitid i Bergen, og utforsker temaer som ensomhet, språk, identitet, datingkultur og det å være fremmed i Norge.
Boka er full av morsomme formuleringer og treffende betraktninger, og jeg koste meg veldig med den. Jeg markerte og streket under setninger på nesten hver eneste side. "Det kjente jeg meg igjen i". "Det var godt sagt". "GØY", skrev jeg i margen. "VELDIG GØY", skrev jeg også.
Det er ikke en perfekt bok, men shit, la gå, jeg elsket den. Jeg ble litt besatt av den, liksom. Prakket den på alle vennene mine. Leste høyt fra den med stor innlevelse og jevnlige latterhikst over telefon til mamma. Følte at den var skrevet til meg, og at den handlet om meg😁
4.75/5 Poetisk, relaterbar, øm, vittig og flott språk! Kan lett anbefales hvis du trenger en skikkelig god debutant med flotte skildringer. Dette er et perspektiv på skeiv kjærlighetssorg som virkelig traff meg som leser. Løp og les boka til Robin!
Boka har en stemning som gjør den behagelig å være i, selv når temaene i seg selv ikke er det. Det er en rolig og reflektert bok, uten at den på noen måte er kjedelig. Helt flott!
God og sår bok om kjærlighetssorg og livet generelt. Mye å kjenne seg igjen i i denne boken, var spesielt fint å lese for en som har bodd i Bergen som beskrives ganske mye i denne boken.
Ei bok for de litt mer voksne ungdommene. Litt mer sensuelt fokus i denne enn de andre juli-bøkene lest nå, som har vært anbefalt for ungdom. Ikke en favorittbok, da den er litt selvutslettende og kanskje også litt maskulin. Morsomt med alle henvisningene til annen kultur. Det jeg liker her er fokuset på å bli forelska og ikke bli satt i noen bås fordi man blir forelska i ett menneske, samme hvordan det mennesket er. Ja takk til flere bøker om det!