Det framande landet er Carl Frode Tillers første diktsamling. Han kallar det eit langdikt om kreativitet, skaping og overleving. Diktet tar seg alle friheter, og beveger seg gjennom tider og hendingar nærmast som ein slange. Gjennom verdas tilverting, fram og tilbake i menneskets historie. Med Elvis og neandertalarar, utan kronologiske og logiske grenser. Du'ets utallige metamorfoser glir saman i ein kaskade av verdsdetaljar - historiske og notidige. Alt krasjar med alt. Dei tidligaste jegarane skyt piler i Louvres montre, og verda må stadig skapast på nytt. For det går eit spøkelse over verda - og gjennom Europa.
Carl Frode Tiller is a author, historian and musician. His works are in Nynorsk (lit. "New Norwegian"), one of the two official Norwegian standard languages . Tiller debuted in 2001 with the novel Skråninga (Downward Slope), which was recognized as the best initial work of the year with the Tarjei Vesaas' Debute Prize . Downward Slope was nominated for the Brageprisen (the Brage Prize is a juried award). In November 2007 Tiller was awarded the Brageprisen for his novel Innsirkling (Encirclement). In the fall of 2007 Innsirkling received the Norwegian Critics Prize for Literature and was nominated for the premiere Scandinavian literature prize, the Nordic Council's Literature Prize .
Nok en gang… FANTASTISK! Jeg bøyer meg i støvet for Carl Frode Tiller og det han skriver. Jeg prøver å få til en tradisjon av å lese «Det framande landet» hver eller hver annen julaften, som en slags dyster, men vakker wake-up call som jeg vil bære med meg inn i et nytt år.
Grunntanken: Historien vår er i oss. Livet vårt er menneskenes utviklingshistorie i mikroformat.
Her sammenlignes studenttilværelsen i ukjent by med Skapelsen/menneskenes urtid (hunter-gatherer style), samboerskap med jordbruksrevolusjonen, og skilsmisse med Galileos nye verdensbilde. Vi tas med på en reise gjennom den vitenskapelige revolusjonen, kommunisme og folkeopprør, industrialiseringens fremmedgjøring og en moderne dommedag slik den foregår i din egen stue, i bibelhistorien og på den ville savanne. Anakronisme, paradokser og sirkelkomposisjon brukes for å grave etter essensen av menneskets tilværelse, utfordre måten vi forholder oss til den, og oppfordre til å se sammenhenger - til å se mytene som mennesker lever etter og hvilken fortelling vi alle er en del av. I kaoset av tidsepoker, referanser, forkledninger, arter, metaforer, forvandlinger … oppnår man en klarhet. Tiller forsøker seg på et slags overblikk over alle overblikk i det han frigir seg fra all konvensjonell logikk og prøver å observere alt på en gang.
I diktets fortelling integreres mange av de store debattene/tematikkene i det moderne samfunn, inkl. individualisme vs. fellesskap, woke-kultur, sosiale medier, barnearbeid, flyktningkrisen, homofobi, klimakrisen, forbrukersamfunn, legemiddelindustrien, osv., i tillegg til at det trekkes linjer på kryss og tvers til bevegelser vi kjenner igjen fra historien. Til og med referanser til Tillers egen roman «Flukt» er vevd inn. Jeg elsker hvordan både lekenhet og alvor gjennomsyrer hele teksten.
I tillegg har boka «The Garden of Earthly Delights» som coverbilde, noe som rett og slett blir perfeksjon etter mine definisjoner.
Jeg får lyst til å gjengi så å si hele langdiktet som favorittsitat, men her er et representativt utdrag:
«for de gjer det som står skrive de er fruktbare og oppfyller jorda og legg den under dykk råder over fiskane og fuglane og alle dyr som rører seg livet er fantastisk og dei døde føler fantomsmerter når dei ser seg sjølve i live
men under bakken og havbotnen ventar ein underleg hær lag på lag av geologiske avleiringar dei liknar sidane i ein lukka bibel, men det er ingen bibel, det er ei gjestebok der daude plantar og dyr skreiv seg inn for hundretusen og millionar av år sidan enda meir heilag enn den heilage bok
men blasfemiparagrafen er oppheva og slik nazistene gjorde med all utysk litteratur den 10. mai 1933 slenger du boka på bålet forvandlar bøkenes bok til røyk som veltar ut av fabrikkar og fly og bilar og båtar berre for å oppleve at dei same dyra og plantene vender tilbake frå dei døde rett etterpå som hemntørstige spøkelse du gjer alt du kan for ikkje å tru på
det går eit spøkelse over Europa det går et spøkelse over verda
men du gir deg ikkje
du opnar prøvefelt etter prøvefelt hyttefelt etter hyttefelt hogstfelt etter hogstfelt rutar opp Amazonas slik du rutar opp ribba på julaftan vi skal jo leve, ikkje berre overleve, seier du mens du ser barnebarna rive gavepapir av kosebamsar som aldri vil få kos av skjermar som skjermar for røynda og av plastleiker som snart vil fylle magen på fisk og fuglar og dyr som du seinare slaktar og serverer gjestene dine i middagsselskap du saknar berre kort tid etterpå når du hører dine eigne tøflar subbe langs eldresenterets glatte golvbelegg»
Oi, denne likte jeg godt. Her hopper vi frem og tilbake i tid og tanke. Men har var det mye interessant og tankevekkende, og mange gode innganger til gode refleksjoner.
I really enjoyed the experience! It had also very interesting intertextual references (for example the Völuspa), and it felt like a journey through time, which was sometimes dark and sad but also nice.
Leste tilfeldigvis denne samtidig som jeg så «Before the Flood» (2016). Begge tar inspirasjon fra/i «Lystenes hage» og selv om dette er to helt forskjellige produkter så er diktene nyere, og tema og innhold fremstod ikke så originalt. Likevel fornøyelig fra en forfatter som går litt nye veier.
Hadde aldri plukka denne opp av "fri vilje" pga. bokomslaget, men den var en fengende liten sak. Et langdikt om en far med iblanda historiske referanser, samfunnskritikk og underlighet.
Moralsk langdikt om menneskeslektens synder i fortid og nåtid. Framtida ser også mørk ut siden vi driver rovdrift på naturen og ikke lytter til ungdommens klimabrøl. Om jordas endelikt inntreffer, spår fortelleren er ny start der kunsten får en livgivende plass i menneskenes liv. Diktet var lettlest, fengende og interessant, språket frodig og lett tilgjengelig. Men jeg savnet leserens mulighet til å fortolke, da budskapet var overtydelig formidlet. Bokomslaget til «Det framande landet» er en gjengivelse av «Lystenes hage» av den nederlandske maleren Hieronymus Bosch.
Elsker forsiden. Elsker ikke dikt. Men forstod virkelig tittelen når jeg inntok diktene. En morsom tittel å bygge siktene rundt, selv om det sikkert var andre veien. Dikt med mye ironi kan være kult det. Men disse tar jeg ikke helt hele tiden. Men av like vel en god fortelling gjennom langdiktet.