Ida Hegazi Høyers Kirurgen er en foruroligende innsideroman fra gastrokirurgisk avdeling der vi møter den talentfulle kirurgen Henrik Wold. Med klinisk presisjon har han organisert livet sitt rundt jobben og karrieren, men når en niåring han har operert for en tilsynelatende udramatisk tilstand, utvikler uforklarlige komplikasjoner, begynner han for første gang i sitt profesjonelle liv å kjenne på et snev av usikkerhet. Samtidig begynner kjæresten hans å etterlyse forpliktelse på et nivå Henrik er ute av stand til å møte.
Med et suverent blikk for menneskelig psykologi, med et alltid overraskende og assosiativt språk, og med et umiskjennelig blikk for det komiske, tar Høyer oss med på en to ukers utforbakke i Henrik Wolds liv. Hva skjer når fasaden begynner å slå sprekker? Når går kirurgens pragmatiske kynisme over i det destruktive? Og hva er egentlig et menneskeliv verdt?
Ida Hegazi Høyer er opprinnelig dansk-egyptisk, har røtter i Lofoten, og er oppvokst i Oslo. Hun har studert sosiologi, men nå skriver og bor hun i Oslomarka.
Som jegpersonen Henrik Wolds kjæreste påpeker: «du er en påfallende distansert mann». Gøy og irriterende å være inni på mann som har prestasjon, jag og konkurranse som drivkraft. Intet annet. Helt avstumpa fra følelser og verdier. Ting eller personer er kun interessante hvis de kan fylle en funksjon for han (feks gi han et fortrinn i jakten på stillingen som sjefsoverlege). Det er på et vis litt synd på han også, i all hans tilkortkommethet. Når man er så lenge inni hodet til en usympatisk fyr, blir det tilslutt bare stuslig. Videre treffer Henriks definisjon av kjærlighet tidsånden der han peker på kjærlighet som tilgang på noens kropp og tid.
Eit godt stykke arbeid i å bygge ein kompleks karakter. Handlingene og tankene til Henrik Wold illustrerer sterke narsissistiske trekk på ein interessant måte (og en kan egentlig bare håpe at sånne folk ikkje går rundt med legefrakken på?). Han er rett og slett ein perfid type (som Hedda sa). Boka flyter godt, og gir et finurlig tilskudd til bokåret, men litt usikker på kor mykje eg lærte.
Veldig velskrevet om en mannlig kirurg uten sosiale antenner, men ikke helt troverdig i enkelte situasjoner som feks etter å ha kjørt på en hund. Har kirurger mye ledig tid (masse dødtid) på sykehus? Mannen er gjennomført usympatisk, men jeg har litt vanskelig for å tro på karakteren når tankene hans så til de grader er avstumpa. Reaksjonen til hans to kjærester og deres sexdriv kjøper jeg heller ikke helt?
I likhet med en annen anmeldelse her, vil jeg dele synet om at Henrik Wold ikke er en unik kirurg. Han er likevel litt mer enn andre vil jeg tro. De sosiale sperrene fungerer i denne boka, og jeg tror på det. Hent frem minnene du har av antisosiale skikkelser du har møtt opp gjennom livet og sleng på en legeutdannelse så har du Henrik Wold. Man aner raskt hvor veien går, ingenting her er en overraskelse for man vet jo at livet rakner for Henrik. Det interessante her er jo hvordan han velger å møte det, og hvordan det utarter seg.
Denne var veldig fascinerende! Hatet fortelleren/hovedkarakteren, men det virker det som en skal i denne boken, og uansett var det veldig interessant å lese tankene til den noe arrogante og følelsesløse kirurgen
Det er litt rart, fordi hovedpersonen ligner på en blanding av mange kirurger jeg kjenner. Men likevel klarer jeg ikke helt å tro på ham likevel. Ja, han er irriterende men det er de ekte kirurgene på jobben min også, så kanskje derfor jeg ikke lar meg rive helt med. Han er lissom skrevet for å være en provoserende fyr men jeg kjøper det lissom ikke helt. Kanskje den er gøyere å lese for folk som ikke er helsepersonell? Jeg hang meg opp i at mange situasjoner bare nesten stemmer. Jeg liker språket og sånn så jeg tenker jeg skal prøve en annen bok av forfatteren.
Overrasket over hvor godt jeg likte boken ettersom jeg overhodet ikke kan fordra hovedpersonen. Selv om det aller meste han sier, tenker og gjør er utrolig provoserende, tok jeg meg i å bli mer fascinert enn irritert, uten at jeg helt kan forklare hvorfor.
Boken er i tillegg lettlest og enkel å henge med på, og jeg sitter igjen med et ønske om å lese mer av Ida Hegazi Høyer i fremtiden.
65 i 2023 : Artig bok om en kirurg som er litt høy på seg selv, men som ikke er helt fintunet sosialt. God psykologisk innsikt av forfatter og mange morsomme/tragikomiske episoder gjør dette til en lettlest men interessant bok. Kanskje litt på grensen til en karikatur, men gøy.
Kilden til suksess, all suksess, var avhengig av en viss grad av personlig likegyldighet. I motsetning til hva mange antok, var det ikke utømmelig engasjement og samvittighet som skulle til for å lykkes, det var mange nok gjentagelser og en sunn avstand til det man holdt på med.
At samtlige av disse uavlatelig også gikk omkring og befant seg steder. De sto eller satt, gikk eller løp, var i parken om sommeren, i skibakken om vinteren, de tok bussen eller ladet bilen, de handlet mat og klær (...)
Det sanneste ved sannheten var at de så momentant kunne rive filler av enhver tillært virkelighet, mens den store løgnen ved sannheten var at man inntil den slo inn, levde med en forestilling om at man regjerte over den.
Alle arters eksistens sto og falt på nedkjemping av møkk. Det var oppsiktsvekkende hvor mye avfall et menneske produserte, all den animalske materien. Man skitnet til og vasket opp etter seg. Man konsumerte og reparerte.
All den praten. Alt det fine, det flytende, det fryktelige som skulle samtales rundt.
Om livet var et parti sjakk, kunne ikke brikkene bare stå i ro en stund? Gate opp og gate ned med replikkutvekslinger og sceneskift, rolleforvirring og kryssende statister.
Hva visste man om andre menneskers erfaringer? Anne menneskers forhold til tid og minner?
Hvordan skal man vite hva som manglet, hvis det aldri hadde vært der? Fornemmelsen av på samme tid å være både nær og langt unna sine egne omgivelser. Var det her klarheten lå, i mellomrommet?
Når jeg blir irritert på karakterer i bøker, er det ofte et tegn på at forfatteren har lykkes å dra meg inn i et univers, og det har hun klart her. En flink kirurg med minimal sosial intelligens kan likevel forstås når man skjønner at han vet ikke bedre. Men det man ikke kan unnskylde er verdisynet hans, som ikke trenger å være en nødvendighet av hans manglende sosiale intelligens. (Man kan fint jobbe for at folk rundt en skal ha det bra selv om man sliter med sosiale konvensjoner.)
Det var en bok som var lettlest og samtidig får en til å ville rive seg i håret av hvor håpløs hovedkarakteren er. For en mann som ser ned på psykologer hadde han i høy grad kunne hatt nytte av å få hjelp til å reflektere over sine handlinger og verdier. Forfatteren har lykkes godt med å lage er godt portrett som man som leser lar seg affisere av gjennom boken.
From the very first page, we understand that the main character, the surgeon, is despicable and that things will not go well for him. Henrik Wold is a young "senior doctor" at a hospital (the youngest) and aims to become head of department. He is a skilled surgeon, but his interest is in repairing, in the "machine". He has difficulty to talk to patients and to show empathy. Henrik is the lover of the beautiful and talented Hedda, but he does not really show feelings. He is also unable to relate to other people in a company. He shocks people, but does not understand why. Rather he considers himself "above" other people. A mistake during the operation of a 9-year-old child causes his world to crash down. As in her earlier books, Ida Hegazi Høyer writes about social relationships. This novel is captivating but not as successful as your previous novels where I was seduced by her rhythmic writing style.
Tja, er denne kirurgen meint å vera arketype eller parodi? Han er litt eindimensjonal. Perfid kaller kjærasten han når ho meiner å ha avslørt han og gjer det slutt. Maskin er vel nesten hans eigne ord. Til dels avstumpa i alle fall. Dei kjenslene som demonstreres i teksten handler mest om redsel for tap av kontroll, ære, perfeksjon. Når han etter å ha mista ein pasient av uforklårlege grunnar virkar mest satt ut av om den kirurgiske delen ikkje har vore perfekt enn at eit barn har dødd, så oser det ikkje nett av å vera ein person med samvit eller skamkjensle. Er det av di vi berre skraper i overflata og at han ikkje er i kontakt med sine eigentlege kjensler eller er han så grunn? Han utvikler seg på ingen måte i løpet av dei krisene som skjer, men boka var likevel underhaldande.
I min pure ungdom fandtes der et udtryk for mænd som ikke kunne give udtryk for ægte følelser: Knudemænd. Kirurg Wold er en succesfuld læge men han har ikke begrebet "empati " tilknyttet sin personlighed.(Og det bør en læge vel have? ) Hverken i det daglige job på operationsstuen, blandt kolleger, overfor patienterne eller den ellers smukke kæreste Hedda kan han vise ægte følelser. Så da han begår sin måske første katastrofale fejl ved operationsbordet er han uden allierede. Og det knækker ham. Barsk og vel også ironisk bog om en nutidig knudemand.
This entire review has been hidden because of spoilers.
Forfriskende lesning om livet på toppen av det psykologiske isfjellet; hvordan det praktiske i livet kan leves uten for mye selvinnsikt, og hvordan det kan gå når hovedpersonen får korte glimt ned i dypet.
Et spørsmålet som melder seg - i hvor stor grad ønsker jeg at f.eks. en kirurg skal bli for påvirket av følelser?
Jeg likte mye med denne romanen. Beskrivelsene av Wolds nærmest psykopatiske oppførsel, språket som passer godt til innholdet, at det går dårligere og dårligere utover i boka. Slutten ble imidlertid en ikke-slutt, og det dro helhetsinntrykket mye ned.
Hørte boka på Storytel og lite første del av boka veldig godt. Likte at boka i stor grad foregikk «i hodet» på hovedpersonen, men i andre del av boka syntes jeg det tippet litt over og ble litt tregt.