Sarah Zahids andre diktsamling følger særlig to elever ved Bjørnholt videregående skole på Søndre Nordstrand i Oslo: Nawal og Sergio. Begge står, som så mange ungdommer med innvandrerbakgrunn gjør, i en front mot front-kollisjon av ulike narrativ: Hva familien forventer av dem, hva samfunnet forventer og hva man innimellom, i stille stunder, forventer av seg selv. Hva er det klisjeen sier? Du kan bli det du vil. Virkeligheten vil det som regel annerledes.
This is a beautiful collection of poetry. Why are people so often made to feel a sense of alienation in the place where they were born? Why can’t human beings live together in peace and harmony like human beings? When will humanity become humanity?
En fin samling av tekster, oppleves sårt og ekte, om å vokse opp i en virkelighet som er så vidt annerledes enn min. Enkelte linjer får meg til å trekke på smilebåndet, andre gjør at jeg må stanse opp, lese om igjen, la budskapet synke inn. Tidvis skrevet med en slags brutal, deskriptiv realisme, som en mer konkret og håndgripelig Rupi Kaur, selv om det sikkert finnes langt bedre sammenligninger. Til tider oppleves tekstene litt platte, litt for hverdagslige, litt for ferskvarepoesi til at de blir unike, fester seg ved minnet, blir værende med deg.
Jeg tok litt tid men glem det. Sarah Zahid er uten tvil Oslos beste poet. Hvis jeg hadde bare skrevet halvparten så bra som henne, hadde jeg vært så stolt at hodet mitt hadde aldri vært ikke hevet.
Hun skriver så heftig, hvert eneste dikt er små skår i livene til hovedpersonene men de sier såå mye i sååå fåå ord!
Poetiker, dikter, poet call it what you want.
Jeg anbefaler veldig å lese, må definitivt lese de andre nå.
En rørende diktsamling om to tilsynelatende forskjellige ungdommer. Zahid skjuler seg ikke bak pompøsitet, men formidler karakterenes svært krevende livssituasjoner og påfølgende kompliserte følelsesliv, på en forfriskende enkel måte. Diktene er ekte, ærlige og har blitt slukt gjentatte ganger. Denne må leses!
[4.0/5.0] Fin samling av tekster som sikkert kan kalles dikt hvis man føler for det. Usikre ungdommer som strever med å finne plassen sin i nærmiljøet og storsamfunnet.
Noen av diktene var kjempefine, andre traff ikke meg noe særlig. Men synes det er så fint at noen skriver om Bjørndal og Bjørnholt. Samlingen er både litt morsom, vakker og ikke minst veldig trist.
Nydelige dikt om å være ung på Bjørndal i Oslo. Vi følger Sergio og Nawal. Til tider får jeg følelsen at de to er litt vel karikerte, men her er det også mye visdom og klokskap
Dikt på lydbok er et sjansespill, jeg liker å lese på nytt og om igjen og pause og fordøye, men når forfatteren selv leser på innpust og utpust blir det enda tettere på og funker godt.