What do you think?
Rate this book
Den norske skyld
I august 2019 drepte Philip Manshaus sin adopterte søster og angrep en moske i Bærum utenfor Oslo. Han tilhører en ny generasjon av høyreekstreme som finner hverandre på internettet, hvor de dyrker hat mot jøder, svarte, muslimer, homofile og kvinner.
I Den norske skyld skriver Anne Bitsch om rettssaken mot Manshaus og spør hvorfor rasistisk ideologi appellerer til menn som ham. Forfatteren gir et innblikk i terroristens oppvekst og radikaliseringsprosess, og undersøker hvordan høyreekstremister påvirkes av sin politiske samtid.
Hvordan har den ytre høyrefløy utviklet seg i tiden etter de islamistiske terrorangrepene i USA den 11. september 2001 og frem til i dag? Hvordan skal vi forstå ondskap - og bærer noen et medansvar for fremveksten av høyreekstremisme?
I Den norske skyld skriver Anne Bitsch om rettssaken mot Manshaus og spør hvorfor rasistisk ideologi appellerer til menn som ham. Forfatteren gir et innblikk i terroristens oppvekst og radikaliseringsprosess, og undersøker hvordan høyreekstremister påvirkes av sin politiske samtid.
Hvordan har den ytre høyrefløy utviklet seg i tiden etter de islamistiske terrorangrepene i USA den 11. september 2001 og frem til i dag? Hvordan skal vi forstå ondskap - og bærer noen et medansvar for fremveksten av høyreekstremisme?
- GenresNonfictionPolitics
278 pages, Hardcover
First published September 20, 2022
2 people are currently reading
75 people want to read
Ratings & Reviews
Friends & Following
Create a free account to discover what your friends think of this book!
Community Reviews
Displaying 1 - 10 of 10 reviews
January 20, 2024
Aaah dette var skuffende.
Hennes tidligere bok, Brorskapet, er en av de beste bøkene for å forstå rasisme i Norge, men også det norske samfunnet generelt. Hadde derfor veldig høye forventninger til "bok 2", med utgangspunkt i Manshaus.
Boka mangler, noe overraskende, fokus. Halvparten handler dels om rettsaken mot Manshaus, mens den andre halvparten er et lite sammensurium av populisme, nazisme, amerikansk politikk, dansk politikk, litt FrP og en god del samfunnsvitenskapelige teoretikere (Arendt, Adorno, Bauman, Goffman etc). Alt dette er jo interessant, men det blir litt "all over the place" og alt passer ikke nødvendigvis inn.
Bra bok, men som dessverre skuffer som oppfølger til Brorskapet.
Hennes tidligere bok, Brorskapet, er en av de beste bøkene for å forstå rasisme i Norge, men også det norske samfunnet generelt. Hadde derfor veldig høye forventninger til "bok 2", med utgangspunkt i Manshaus.
Boka mangler, noe overraskende, fokus. Halvparten handler dels om rettsaken mot Manshaus, mens den andre halvparten er et lite sammensurium av populisme, nazisme, amerikansk politikk, dansk politikk, litt FrP og en god del samfunnsvitenskapelige teoretikere (Arendt, Adorno, Bauman, Goffman etc). Alt dette er jo interessant, men det blir litt "all over the place" og alt passer ikke nødvendigvis inn.
Bra bok, men som dessverre skuffer som oppfølger til Brorskapet.
January 25, 2023
Denne var sykt bra, og en viktig bok jeg tror flere hadde hatt godt av å lese
November 3, 2022
⚠️ Terror, rasisme, drap, radikalisering, høyreekstremisme, beskrivelser av terroristens forberedelser til terrorangrepet.
Denne boka var tankevekkende og fikk meg til å reflektere og ga meg nye perspektiver, den er grundig om terroristen, rettsvesenet og oss, (Norge), som samfunn.
I «Den norske skyld» tar Anne Bitsch utgangspunkt i rettssaken mot Philip Manshaus som drepte adoptivsøsteren sin, bare på grunn av at hun var født i et annet land, for så å gå til angrep på en moské i Bærum. «Heldigvis» ble ingen drept i terrorangrepet mot moskeen. Anne Bitsch spør i denne boka hvorfor rasistisk ideologi appellerer til menn som Philip Mannshaus. Hun gir et innblikk i terroristens oppvekst og radikaliseringsprosess, og undersøker hvordan høyreekstremister påvirkes av sin politiske samtid.Denne boka er utrolig viktig! Har vi som samfunn noe skyld i at enkelte unge menn blir radikalisert?
Denne boka var tankevekkende og fikk meg til å reflektere og ga meg nye perspektiver, den er grundig om terroristen, rettsvesenet og oss, (Norge), som samfunn.
I «Den norske skyld» tar Anne Bitsch utgangspunkt i rettssaken mot Philip Manshaus som drepte adoptivsøsteren sin, bare på grunn av at hun var født i et annet land, for så å gå til angrep på en moské i Bærum. «Heldigvis» ble ingen drept i terrorangrepet mot moskeen. Anne Bitsch spør i denne boka hvorfor rasistisk ideologi appellerer til menn som Philip Mannshaus. Hun gir et innblikk i terroristens oppvekst og radikaliseringsprosess, og undersøker hvordan høyreekstremister påvirkes av sin politiske samtid.Denne boka er utrolig viktig! Har vi som samfunn noe skyld i at enkelte unge menn blir radikalisert?
September 7, 2023
Satt litt inne for meg å lese denne. Tung rettssak, alvorlige forbrytelser og bekmørkt tankegods. Likevel er den meget verdt å lese!
Her er gode, faktabaserte refleksjoner rundt hvordan høyreekstreme konspirasjonsteorier har funnet veien inn i høyresidens dagligretorikk. Dessuten forklarer forfatteren godt hvorfor ytringsfrihet i vår høydigitale og meget antennbare verden kan være å stilltiende godta at alvorlige verbale krenkelser, trusler og usanne påstander skal få plass i samfunnsdebatten.
Meningsfullt og viktig teoretisk grunnlag i denne boka. Beskrivelsene av Manshaus selv og betraktningene rundt dommen han fikk, var for meg noe underordnet refleksjonene rundt ekstremisme og radikalisering. Men de fungerte godt. Jeg hørte lydboka og syntes nok ikke den tilgjort søte stemmen til oppleser passet med det til tider tunge innholdet
Her er gode, faktabaserte refleksjoner rundt hvordan høyreekstreme konspirasjonsteorier har funnet veien inn i høyresidens dagligretorikk. Dessuten forklarer forfatteren godt hvorfor ytringsfrihet i vår høydigitale og meget antennbare verden kan være å stilltiende godta at alvorlige verbale krenkelser, trusler og usanne påstander skal få plass i samfunnsdebatten.
Meningsfullt og viktig teoretisk grunnlag i denne boka. Beskrivelsene av Manshaus selv og betraktningene rundt dommen han fikk, var for meg noe underordnet refleksjonene rundt ekstremisme og radikalisering. Men de fungerte godt. Jeg hørte lydboka og syntes nok ikke den tilgjort søte stemmen til oppleser passet med det til tider tunge innholdet
December 28, 2022
Skjemmet av litt dårlig korrekturlesing, men det er jo sånt jeg henger meg opp i.
November 3, 2023
Sterk, grundig og tankevekkande bok!
March 23, 2024
Interessant lesning
April 5, 2024
Viktig bok om ekstremisme i Noreg og noko rundt om elles. Spennande lesing om rettsaka mot Manshaus, men boka opplevast som litt uorganisert. Det er nokre hopp som øydelegg litt for opplevinga. Elles trekk for dårleg korrekturlesing.
November 10, 2025
Veldig bra behandling av hva som er en vanskelig og deprimerende sak.
January 16, 2025
Veldig grundig og opplysende essay om rettssaken mot Philip Manshaus og hvilke faktorer som kan ha medvirket til hans radikalisering. Anne Bitsch har tatt utgangspunkt i verkene til ulike teoretikere som bl.a. Erving Goffman, Theodor Adorno, Karl Jaspers og Hannah Arendt for å analysere Manshaus' liv og handlinger. Man får dermed også et større idéhistorisk innblikk i fenomener som ekstremisme, ondskap og kollektiv skyld.
Ikke overraskende er dette vond lesning. Det aller vondeste er å lese om Johanne. Johanne Zhangjia Ihle-Hansen som, før hun ble drept, ble utsatt for gjentatt rasisme av sin stebror og kjente seg utrygg i sitt eget hjem. Johanne som ante, og som sa ifra. I etterpåklokskapens lys er det lett å si at familien nok kunne gjort mer, at Johanne burde blitt tatt på alvor - på virkelig alvor - av sine nærmeste. Men de satt vel med et håp, oppi all uroen og bekymringen, om at Philip nok kom til å vokse det av seg. At det bare var en fase, med mye snakk, lite handling. Kanskje ble familien blendet av hans menneskelighet. De kjente ham jo, husket ham, elsket ham. Det var utenkelig at han kunne komme til å gjøre noe sånt, tross alle varsellampene. Og så skjedde det som ingen, kanskje bortsett fra Johanne, tenkte kunne skje. Hva gjør man som familie da? Når man plutselig blir møtt i døra av sin egen blindhet, av sin egen uvilje til å ta alvoret inn over seg. Jeg kan se for meg at familien sitter igjen med mye skyldfølelse og skam, i tillegg til sorgen. Det kan ikke være lett.
Som jusstudent ble jeg også slått av Bitsch' refleksjoner rundt den juridiske prosessen. Hvordan målet til advokatene først og fremst virket å være å ha rett, ikke å avdekke sannheten rundt hva som skjedde, og hvordan. På den måten er jussen kald og unyansert, nesten uredelig:
«Så fiksert var Øverberg og Friis på å få Philip Manshaus til å passe med deres forhåndsdefinerte kategorier at bare to fremstillinger var tilgjengelige: enten måtte den tiltalte være en kynisk, beregnende høyreekstremist, eller også måtte han være en irrasjonell, syk person som det plutselig bikket over for. Jussen ser ikke først og fremst det meningssøkende mennesket, men et rettssubjekt som skal trykkes inn i en sjablong som er tilpasset strafferetten, ikke omvendt.»
I tillegg skildres de mer vidtrekkende kulturelle konsekvensene av tingrettens domsslutning, hvor det angivelig legges stor vekt på Manshaus egne forklaringer av radikaliseringsprosessen:
«(...) Det eneste vi sitter igjen med er altså en helt normal fyr som plutselig ble ekstrem fordi han satt og surfet på subkulturelle høyreekstreme nettfora. (...) Det Philip Manshaus dømmes for blir da løsrevet fra sin bredere historiske sammenheng. (...) Denne frakoblingen av handling fra kontekst opprettholder den nasjonale myten om «den norske uskyld» og Philip Manshaus blir på mange måter fremstilt som et klassisk monster, sine onde handlingers egen forklaring.»
Alt i alt likte jeg boka veldig godt, og fikk umiddelbart lyst til å lese denne bokens "forgjenger", Brorskapet : en historie om drapet på Benjamin Hermansen som skildrer drapet på Benjamin Hermansen og den høyreekstremistiske utviklingen i Norge frem til 2001. I tillegg var dette enda en påminnelse om at jeg snart må se og få lest noe av Hannah Arendt!
Ikke overraskende er dette vond lesning. Det aller vondeste er å lese om Johanne. Johanne Zhangjia Ihle-Hansen som, før hun ble drept, ble utsatt for gjentatt rasisme av sin stebror og kjente seg utrygg i sitt eget hjem. Johanne som ante, og som sa ifra. I etterpåklokskapens lys er det lett å si at familien nok kunne gjort mer, at Johanne burde blitt tatt på alvor - på virkelig alvor - av sine nærmeste. Men de satt vel med et håp, oppi all uroen og bekymringen, om at Philip nok kom til å vokse det av seg. At det bare var en fase, med mye snakk, lite handling. Kanskje ble familien blendet av hans menneskelighet. De kjente ham jo, husket ham, elsket ham. Det var utenkelig at han kunne komme til å gjøre noe sånt, tross alle varsellampene. Og så skjedde det som ingen, kanskje bortsett fra Johanne, tenkte kunne skje. Hva gjør man som familie da? Når man plutselig blir møtt i døra av sin egen blindhet, av sin egen uvilje til å ta alvoret inn over seg. Jeg kan se for meg at familien sitter igjen med mye skyldfølelse og skam, i tillegg til sorgen. Det kan ikke være lett.
Som jusstudent ble jeg også slått av Bitsch' refleksjoner rundt den juridiske prosessen. Hvordan målet til advokatene først og fremst virket å være å ha rett, ikke å avdekke sannheten rundt hva som skjedde, og hvordan. På den måten er jussen kald og unyansert, nesten uredelig:
«Så fiksert var Øverberg og Friis på å få Philip Manshaus til å passe med deres forhåndsdefinerte kategorier at bare to fremstillinger var tilgjengelige: enten måtte den tiltalte være en kynisk, beregnende høyreekstremist, eller også måtte han være en irrasjonell, syk person som det plutselig bikket over for. Jussen ser ikke først og fremst det meningssøkende mennesket, men et rettssubjekt som skal trykkes inn i en sjablong som er tilpasset strafferetten, ikke omvendt.»
I tillegg skildres de mer vidtrekkende kulturelle konsekvensene av tingrettens domsslutning, hvor det angivelig legges stor vekt på Manshaus egne forklaringer av radikaliseringsprosessen:
«(...) Det eneste vi sitter igjen med er altså en helt normal fyr som plutselig ble ekstrem fordi han satt og surfet på subkulturelle høyreekstreme nettfora. (...) Det Philip Manshaus dømmes for blir da løsrevet fra sin bredere historiske sammenheng. (...) Denne frakoblingen av handling fra kontekst opprettholder den nasjonale myten om «den norske uskyld» og Philip Manshaus blir på mange måter fremstilt som et klassisk monster, sine onde handlingers egen forklaring.»
Alt i alt likte jeg boka veldig godt, og fikk umiddelbart lyst til å lese denne bokens "forgjenger", Brorskapet : en historie om drapet på Benjamin Hermansen som skildrer drapet på Benjamin Hermansen og den høyreekstremistiske utviklingen i Norge frem til 2001. I tillegg var dette enda en påminnelse om at jeg snart må se og få lest noe av Hannah Arendt!
Displaying 1 - 10 of 10 reviews